søndag 5. august 2007

Søndag

O`h store vaskedag. Jeg begynner å bli ajour med klesvaska etter de ukene på sykehuset. Jeg vasker jo når jeg er hjemme, men det blir bare akkurat det nødvendigste. Nå må jeg vaske slike ting som ull, finvask, dyner o.l.

Minstemann sover så søtt, og har sovet godt de to siste nettene. I dag våknet han halv 7 og hadde bæsja. Det var helt greit, så vi stod opp. Jeg hadde sovet i samme stilling siden i går kveld, så øret mitt er helt rart i dag. I morgen er det far sin tur, så da får jeg sove helt til 9. wow..
Straks skolen begynner så må vi alle stå opp tidlig, så jeg får en kjapp dusj før mann og barn drar om morningen.

Skal på ny kontroll på tirsdag, for å sjekke trombocyttene før beinmargsprøven. Går ikke gjennom den engang til med lave blodplater. Han hadde en crp på 17 i går. Det er jo ikke farlig, men den kan potensielt bety infeksjon. Han er helt nede på 0,4 i neutrofile, så immunforsvaret er lik null. Feber er ventet, men håper vi slipper..

Akkurat nå begynner jeg å trives med å ha han hjemme, og vi alle kan slappe av og være nesten en familie igjen. Det eneste som minner meg om hva som egentlig skjer er den sonden og cvken. Han sondemates hver natt, og det trenger han.

Nå er vaskemaskinen ferdig.. Godt å bli kvitt det hvertfall.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Ha en god søndag, deilig å være hjemme og "bare" være en vanlig familie tenker jeg. Håper han slipper feber.
Tenker på dere, Heidi!

Klem fra Lucia

Anonym sa...

Hverdagen med sine gjøremål er der, uansett hva som skjer. Det er på en måte godt det også, man ser at livet fortsetter, uansett hvor mye vondt man opplever.

Det er med ydmykhet jeg leser det du skriver. For vi kommer deg og dine så nært på gjennom ordene dine, vi som har fått mulighet til å følge dere gjennom denne bloggen. Det er godt og vondt på samme tid. Du har en utrolig evne til å skrive ned tankene dine, og slik lar du oss få ta del i det du bærer på.

Jeg vil bare si at du ikke skal unnskylde deg for det du tenker og føler. Du reagerer normalt på det unormale som hender med Minstemann nå. Når prognosene er så dårlige, er det normalt at man lager et forsvar rundt seg.

Det er tøft å skulle holde motet og håpet oppe når dere møter så mye motstand. Selv den sterkeste må få lov til å være svak når det røyner på.

Gir deg en god klem, og ber om at dette blir en god uke for dere alle.

Enni fra NM

Heidi sa...

Tusen takk, Enni. Det var veldig godt å lese..

Og takk til deg, Lucia.

Det er både godt og vondt på engang at vi er samlet. Det er så kort stund, og plutselig er den borte igjen. Da er det bare sykehuset som gjelder..
Håper på mange dager hjemme.

Anonym sa...

Kos dykk dei normale dagane med heile familien heime.
Takk for at du held bloggen så godt oppdatert. Følger med og tenker på dykk.

Klem fra Gry

Anonym sa...

Klemmer i bøtter og spann sendes over til deg og dine!

Du har lov til å føle det du føler nå Heidi, jeg syntes egentlig Enni sa det veldig godt:jupp:

Nyyyt dagene som en vanlig familie og kos dere. Nå er det jo meldt finvær å:-D

Tenker på dere, hver dag!

Stine (tingeling132)

Anonym sa...

Krysser alt for at ikke CRP`en stiger og at han slipper feber!! Håper han kan får være hjemme lenge!!
Nok engang må jeg bare si at du skriver så godt! Du rører meg med hvert eneste ord. Du er ærlig og direkte og jeg beundrer din styrke.

Nyt dagene med minstemannen og jentene deres..

Klemmer fra Kirsti

Anonym sa...

Nyt dagene hjemme med minstemann og resten av familien Heidi.
Håper det blir mange av de.

Takk for at du er så ærlig og åpen og lar oss alle ta del i en så nær og personlig del av livene deres.
Følger med hver eneste dag.

Klemmer i massevis fra Oss