onsdag 8. august 2007

Dommen er klar..

Beinmargsprøven gikk fint, selv om han blødde en god del etterpå. De lave trombocyttene gjorde det verket. Han ble tatt inn før tiden faktisk, så det ble litt kaos før selve prøven hørte jeg.
Han har vært utilpass og sutrete etterpå. Han har rett og slett vært i dårlig humør, sikkert pga smerte i ryggen og selve stikkstedet. Det regner vi alltid med, og jeg håper i morgen er han sitt gamle jeg.

Han skulle få trombocytter, så vi måtte bli der lenger. Det var egentlig greit, for da fikk vi snakket med legen med det samme på ettermiddagsrunden. Alle blodprodukter blir bestrålet så det må beregnes god tid ved all form for transfusjon i tillegg til at det normalt sett tar et par timer minst, selv uten bestråling.

Trombocyttene ble gitt, og legen var klar for å snakke med oss. Han begynte ganske greit med å fortelle hva han hadde sett i mikroskopet. Tallet sist var på 45-50%. Dommen var ganske klar denne gangen, over hvorvidt FLag kuren hadde gjort nytte eller ikke. Det hadde den da altså ikke.. Han regnet med samme tallet som sist, men ville nok tippe på rundt 60-70% med blaster. Altså, kreften har vokst igjen. Endelige tallet kommer i morgen. Det betyr ingenting egentlig, for den har ikke minsket så kreften har vunnet denne runden også.

Ja, hva sier man til sånt.. Hva tenker jeg? Aner ikke.. Mitt første spørsmål var jo om det var noe mer å gjøre. Og vi skulle prøve, og jeg legger vekt på prøve en antistoff behandling som heter så fint som mylotarg. Minstemann har testet negativt i søket etter antistoffer, så håpet er lite. Dette er nemlig en form for ny medisin som går inn og søker seg inn på de cellene som har antistoffbelegg/ overflate. Det er en relativt kort kur, på kun en dag. Går ca på 4 timer, og det er det vi har å gjøre. Det blir til uka engang..

Jeg er helt knust. Det tror jeg vi alle er. Håpet som ble så nydelig tent i helgen er helt borte. Det er ingen tvil om at vi har tapt, og jeg må bare innse det.
Han sa han hadde lagt merke til min iver etter å få vite mer om ting. Bla. før første kur, ville jeg allerede vite hva som ville skje om den ikke fungerte. Gjentatte ganger spurte jeg alltid om hva er det verste som kan skje. Normalt sett er jeg høyst optimistisk og har mye pågangsmot, men han måtte nok innse at morsinstinktet er ganske sterkt.
At jeg allerede visste veldig tidlig av dette ikke kom til å gå, og han kunne trygt trøste meg med at ingenting jeg har tenkt har gjort noe forskjell. Han kunne garantere 300% på at om jeg har tenkt positivt/ negativt betyr ikke det noenting.

Det ble følelsesladet møte.. Tårene rant forsiktig nedover kinnet.. Ikke noe hulking, ikke en lyd.. T.o.m. legen strevde.. For minstemann er jo så i farta. Det har forundret legene, at han med en så høy prosent fortsatt kan være så aktiv og i godt humør. ( om man ser bort i fra formen hans i dag )
Legen var forundret over at han ikke har blitt syk enda, og det er stor sjanse for at han slipper unna. Om bare noen dager så stiger de neutrofile, håper vi, og vi står bedre rustet ovenfor en infeksjon.

Legen mente vi har noen uker igjen.. Noen uker igjen av et liv som skulle vart i mange, mange år. Det er så ufattelig, vondt, trist og smertefult. Vi var 5 på rommet, mannen, jeg, legen, sykepleieren og minstemann. Alle ble stille et langt øyeblikk, og vi alle bare tittet på minstemann. Er det virkelig mulig at inni hans kropp vokser det noe som vil han til livs? Denne lille vakre gutten, som ikke har gjort noe vondt?
Akkurat nå orker jeg ikke å skrive mer, det gjør så vondt å se det svart på hvitt.
Nå vil vi ha noen dager hvor vi bare er sammen, prøve å leve normalt som mulig. Jentene er informert ganske tidlig, og de spør mye. De krever sitt, og jeg håper jeg orker det...

Vår vakre lille gutt, er for god for denne verden...










71 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære kjære Heidi med familie.

Dette var overhodet ikke nyhetene vi ville ha. Her sitter jeg og gråter, tårene renner i strie strømmer. Hva må det ikke gjøre hos dere?
Dette er så urettferdig og så vondt.
Alle tanker er hos dere. Og mange klemmer sendes deres vei.
Klemmer fra Gro/Gurine

Anonym sa...

Kjære Heidi m/familie

Tårene renner og jeg finner ikke ord..hvorfor, hvorfor? Verdens skjønneste snilleste Minstemann som ikke gjort noe galt..det er helt ufattelig...hvorfor? Jeg har hylt og skreket her i stuen..selv om jeg aldri har møtt dere, så "kjenner" jeg jo dere så godt..det verker i kroppen av smerte. Jeg er så ufattelig trist og kan ikke forestille meg hva dere går igjennom...håper dere får god støtte og oppfølging i tiden framover!

Tom for ord..

Klemmer fra Vibecke

Anonym sa...

Fy Fa.. men livet er urettferdig.
Vet egentlig ikke hva jeg skal skrive, jeg ser nesten ingenting gjennom alle tårene som renner.
Er det virkelig mulig at livet skal frarøves en liten gutt som nettopp har begynt å smake på det.
Nei, jeg nekter å innse og å tro på det og klamrer meg fortsatt til det lille halmstrået som er igjen. For det er ennå HÅP.
Jeg kan ikke tenke meg til hvordan dere har det nå Heidi, men alle mine tanker er hos dere.

Klemmer og gode tanker sendes fra Oss

Anonym sa...

Åh kjære dere.
Tårene triller for minstemann, dette gjorde skikkelig vondt å lese. Skal han virkelig frarøves livet nå? Det er helt ufattelig, jeg klarer ikke skjønne det. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal makte det hvis det går samme vei for min lille vakre.
Det dukket opp noen strofer av en sang her i hodet mitt nå;

Vinden rider høyt på sky
over hav og land og by.
Stormen raser tung og hvit.
Sorg og død, kom IKKE hit.

Noen kommer, noen går.
Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.

Kanskje at du en dag får
myrtekransen i ditt hår.
Kanskje etter dagens dåd,
får ditt hår en sølvertråd.

Noen kommer, noen går.
Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.

Hvor du brøyter sti og vei
kommer noen etter deg.
Sørg for at det alltid gror
blomster i ditt plogjerns spor.

Noen kommer, noen går.
Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.

Livet vever på sin vev.
Alt du gjorde, tenkte, skrev.
Alle ting i veven står.
Livets skyttel går og går.

Noen kommer, noen går.
Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.

Mange klemmer fra meg og lille vakre min. Vi tenker på dere.

Heidi sa...

Takk alle sammen..

Og takk for nydelig sang. Jeg tenker på deg og din lille vakre også.
Vi får ta en dag av gangen. En ny dag med nye minner, som for evig skal bli bevart i våre hjerter.

:klemme:

Anonym sa...

Nei, nei, nei!! Kjære dere...
Det var ikke sånn det skulle gå.
Det er så ufattelig urettferdig og trist.
Det finnes absolutt ingen mening.
Tårene flommer her, og jeg aner egentlig ikke hva jeg skal si.

Tenker masse på dere alle sammen.

Klemmer fra AC

Anonym sa...

jeg har ikke ord heidi..
alt er bare vondt nå.verden er så urettferdig:(
vit at jeg tenker på dere

mange varme gode klemmer til dere

klemmer fra wenche(rainbow_girl)

Anonym sa...

Kjære dere! Dette er så vondt så vondt og alle mine tanker er hos dere. Tårene renner og renner. Jeg er så lei meg for dere. Lille skjønne gutten. Det er bare så trist og urettferdig...så ufattelig urettferdig og vondt. Kan ikke forstå at dere må oppleve dette. Føler med dere av hele mitt hjerte.
Klemmer fra kari line

Anonym sa...

Hva skal nan si? Ingen ting jeg sier vil gjøre noen som helst forskjell. Jeg hverken kan eller orker å forsøke å forestille meg hvordan dere har det, men jeg vil ihvertfall at dere skal vite at jeg tenker på dere. Dette er helt forferdelig og tårene siler her også. Fine, vakre,uskyldige minstemann. Livet er dønn urettferdig!
Klam fra Mathias sin mamma.

Anonym sa...

Måtte inn og se på bildene av minstemann en gang til jeg, han er så nydelig, så vakker.
*sentimentalt, følelsesmessig, vrak*
Dette er jo bare urettferdig!
-mamman til lille vakre

Anonym sa...

Jeg gråter..Tenker på hvordan dere må føle dette.
Hvordan kan man overleve en slik brutal og rå virkelighet uten å bli slitt i stykker av sinne og sorg?
Hvor enn dere henter styrken fra, håper jeg kilden er utømmelig. Ta vare på hverandre i denne dyrebare tiden.
Mange klemmer fra Nete (NM).

Anonym sa...

Tårene siler! Har sjekket siden mange ganger i dag i håp om at det som stod der skulle gi fortsatt håp, og er helt knust over det som stod der. Ord blir fattige - hva kan man si, ingen ord i verden kan lindre den smerten dere føler nå. Dette føles helt meningsløst. Tenker på dere - mer enn noen gang!

Klemmer fra oslo78

Anonym sa...

Har ikke ord. Det er så ufattelig urettferdig! Tenker på dere, og håper dere klarer å ta vare på de gode stundene i tiden som kommer.

Anonym sa...

Det er så forbannet vondt og urettferdig at det ikke finnes ord for det! Jeg gråter for deg og dine - og for den nydelige, nydelige gutten din!

Måtte det skje et mirakel!

Og måtte dere finne krefter fra uante dybder for tiden framover.

Tenker på dere, og ber for dere!

Inagh

Anonym sa...

Å Heidi. Jeg kan ikke fatte det du skriver. Tårene triller og du skriver så levende som om jeg skulle vært i rommet med dere.

Jeg ber om et mirakel, det kan ikke ende sånn. SÅ lenge det finnes håp.

Isabel

Anonym sa...

Der sitter minstemann, så lykkelig uvitende om alt! Noe aner vel et lite barnesinn og, men ikke dette...
Midt inne i teksten din så stoppet jeg opp... Ville ikke lese mer, ville ikke vite mer.. For alle oss andre så går det an, men for dere så er det umulig! Jeg leste selvfølgelig resten og, og det er ikke noe mening overhodet i dette... Helt ubeskrivelig meningsløst!!
Lillegutt har da ikke gjort noen noe vondt i hele sitt korte liv, så HVORFOR?!!!!!!
Det er liksom det ordet som sitter igjen der inne...

En god klem får du fra Halden igjen!
Linda!

Anonym sa...

Så ufattelig meningsløst. Jeg gråter for dere alle. Selv om jeg aldri har møtt dere har deres historie satt dype spor. Jeg kommer aldr til å glemme den nydelige lille minstemann.

NM-mamma

Anonym sa...

Nå bare griner jeg...

Og jeg ser på bildene om og om igjen og da griner jeg bare enda mer.

Det kan ikke være sant. Det må være noe alvorlig feil med verden.

Klarer ikke skrive noe mer nå. Men tankene mine er hos dere.

Mange varme klemmer
Lucia

Anonym sa...

Dette var forferdelig vondt å høre kjære deg. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal si. Jeg har fulgt med deg en liten stund nå. Du virker så sterk, men jeg vet av egenerfaring at det er best å være sterk når man klarer det. Ikke minst når du har flere barn å tenke på. Jeg vil dele et dikt med deg som jeg syns er fint.

Å være sterk er ikke
å løpe raskt
å hoppe lengst eller
å løfte tyngst

Å være stor er ikke
alltid å vinne
alltid å ha rett eller
alltid å være best

Å være sterk er å
se lyset når det er mørkt
slåss for noe man tror på
selv om man ikke har flere
krefter igjen
og se sannheten i øynene selv om den er hard.

Tenk om det kunne skje et under.....

Klem blir så fattig, men vit at jeg tenker på dere.

Klem fra Mona/Jessica (FP)

Anonym sa...

Nei, nei, nei.

Tårene renner her. Livet er så urettferdig.

Ord blir fattige.

Vil bare si at jeg tenker på dere. Ta vare på hverandre og nyt tiden dere har.

Klemmer fra Karina.

Anonym sa...

Hvordan kan det være mulig? Jeg leser det du skriver, ser bilder av en aktiv gutt, og så vil lyset hans bare slukkes? Det er ufattelig.

Jeg kan ikke annet enn å sende deg en klem over nettet, og håpe at dere får all den støtten dere trenger.

Anonym sa...

Kjære Heidi m/familie.

Dette var forferdelig vondt å lese. Det finnes ikke ord...
Tårene triller, verden er så urettferdig.

Tenker på dere.

Klem fra Heidi

Anonym sa...

Dette var fryktelig trist å lese.

Anonym sa...

For første gang siden jeg begynte å lese bloggen din sitter jeg her og tørker tårer... Man tror alltid at det skal gå bra til slutt og ikke at man skal få en slik dom.
Kan ikke gjøre annet enn å sende over mine varmeste tanker til dere nå.

Dette var fryktelig trist.

Klemmer fra Enni

Anonym sa...

Så ufattelig meningsløst og urettferdig. Skjønne lille kjemperen. Ta godt vare på hverandre kjære deg. Tårene renner.
Tenker på dere.

Klemmer fra Kariann m/fam

Anonym sa...

Dette var bare så uendelig trist å lese. Tårene triller for lille vakre minstemann.
Klemmer fra Bromle

Anonym sa...

Tårene renner i strie strømmer... Det er helt forferdelig...
Jeg håper virkelig det skjer et mirakel... Heidi, du er utrolig tøff som orker å skrive her hver dag, men jeg tror det hjelper deg litt også. Jeg synes det er godt å skrive ned sinne,frustrasjon og sorg... Det er godt å få det ut... Kos dere mens dere kan. Det er bare å nyte hver eneste dag, men s dere har muligheten.. Stakkars stakkars liten...

Anonym sa...

Måtte bare innom å se på bildene en gang til. Tørker både snørr og tårer her jeg sitter.
Se på de nydelige blå og uskyldig øynene. Nydelige lille kjempen.

Klemmer fra Gurine/Gro

Anonym sa...

kjenner magen har lyst til å vrenge seg...tårene bare renner, så utrolig urettferdig. Alle tanker er hos dere. Klem fra Nina, mamman til Amalie

Anonym sa...

Kjære Heidi m/fam.

Jeg finner ikke ord etter å ha lest dette. Ingen ting høres fornuftig ut å si...det er bare for vondt.

Tenker på dere *klem*

Anonym sa...

Tårene triller for dere, dett er bare mildt sakt helt j..lig.

Kan ikke annet en å sende dere en klem..

Hege /bananamama

Anonym sa...

Jeg finner virkelig ikke ord, Heidi! Tårene renner for minstemann og for dere!

Jeg sender klemmer, trøst og ber for dere! Og prøver å finne HÅPET om at minstemann skal klare dette på en eller annen måte.

Ser du har mange som kan støtte deg, og håper du bruker de så godt du kan!!! Om du trenger en å snakke med, som har vært gjennom et "mirakel" - håper jeg du sender meg en melding eller noe på de stedene vi "møtes"..

Trøsteklem fra Siv/Cherub

Anonym sa...

Har grudd meg i hele dag til å høre hvordan dette gikk. Og det er vondt å lese "dommen" idag.

Har egentlig ikke så mye å si, for ingenting kan trøste dere nå.

Men, jeg tenker i allefall mye på dere og minstamann!

Anonym sa...

Vil bare sende dere en stor stor klem.. Tenker på dere å minstemann utallige mange ganger om dagen..
Rart at man kan bli så knyttet til en liten pjokk man aldri har møtt.. Dere skal vite at vi er mange her ute som tenker på dere..
Elin

Anonym sa...

Tårene bare renner her.

Ord blir altfor fattige i en sånn situasjon, så jeg skriver ikke mer.

Cecilie/Fimbo

Anonym sa...

Jeg er en sporadisk leser av denne siden, og skriver sjelden svar i blogger generelt. Nå vet jeg virkelig ikke hva jeg egentlig ønsker å skrive, men jeg tenker på dere hver dag, og skulle ønske dere fikk slippe å gjennomgå dette...
Grip dagen!

Anonym sa...

Nei, dette var forferdelig trist. Så uendelig urettferdig.
Jeg tenker mye på minstemann og det som skjer med han gjør dypt inntrykk på meg.
Mange mange klemmer fra Marit.

Anonym sa...

Kjære Heidi m/ familie

Vet ikke helt hva jeg skal skrive. Har fulgt med i kulissene helt siden minstemann ble syk. Dette er så uforståelig og urettferdig som det kan gå an. En så nydelig og uskyldig liten gutt. Tårene triller for ham og for dere. Dere er i tankene mine hver dag.

Klemmer fra Birgitte/Miss B

Trine sa...

:(
Dette gjorde virkelig vondt å lese.
Alle mine tanker og bønner til dere.

Anonym sa...

Dette var ufattelig triste nyheter, og tårene triller i strie strømmer her nå. Ord blir fattige, men jeg vil dere skal vite at dere er i tankene våre.

Anonym sa...

Sitter her og er helt tom for ord.Tårene renner for minstemann og det dere må igjennom.Så ufattelig urettferdig!!!

Tenker masse på dere .

Klemmer fra Rime (NM)

Anonym sa...

Det er det skrekkeligste jeg noen gang har lest. Det er helt utrolig at du klarer å sette ord på det på en så fin måte. Nå håper vi alle på et mirakel.

Store klemmer fra Elinblu

Anonym sa...

Livet er så urettferdig!
Jeg sender alle krefter og lange klemmer til dere!
Håper dere får all den oppfølging og støtten dere trenger i tiden fremover.
Tenker på dere!!

Kirsti, Simone og Frode!

Anonym sa...

Kjære Heidi m/ familie

Vet ikke kva jeg skal si... Ord blir så fattige i en sånn stund. Dette er så ufattelig trist og vondt. Det er så urettferdig at den lille kjempen deres skal være så syk.
Sender dere mange varme tanker og klemmer herifra.

Klem fra NM-mamma (purple)

Anonym sa...

NEI!

No føler eg meg heilt tom. No har eg ikkje ord Heidi. Dette var ikkje det resultatet de skulle få. Det er så urettferdig! Slikt skal ikkje skje.

Lille uskuldige, vakre minstemann. Det må vere forferdelig vanskeleg å vere dykk no, men prøv å nyte dagane med han.
Ber om eit mirakel...

Tårene triller for minstemann

Klemmar fra Gry

Anonym sa...

Nå sitter jeg her med tårer trillende nedover kinnene jeg også. Min lille Andreas er på samme alder som din minstemann,født 3. februar 06, og jeg greier bare ikke å godta at livet skal være så innmari urettferdig! En skjønn liten gutt på ett og et halvt år skal ikke være så syk, han skal bare ikke måtte forlate livet når det nettopp har begynt!

Jeg skjønner det ikke, jeg skjønner det bare ikke...

Mange klemmer fra meg,
Nina Kristin/Solregn

Anonym sa...

Jeg har ikke ord, bare tårer. Jeg føler med dere og griner med dere! Jeg ber så inderlig om et mirakel for den lille, gode gutten. Dette er ufattelig, så jæ.. urettferdig, så vondt og brutalt! Og midt oppi dette så finner du, Heidi, styrke til å dele dette med alle oss. Tapre lille sjel.. Jeg klamrer meg til håpet sammen med dere, for dere.

Klem fra Åse-Lill/ Fruen

Anonym sa...

Dette var utrolig triste nyheter
Jeg gråter med dere og håper på et mirakel.

Hege

Anonym sa...

:(

Håper på et mirakel, og tenner et lys for den skjønne gutten din!

Anonym sa...

Det finnes ikke noe meningsfullt å si.... Jeg har fulgt bloggen din en stund, og nå ble jeg tom for fornuftige tanker og ord.

Ta godt vare på hverandre og den tiden dere har foran dere. Håper dere greier å bruke tiden godt, og at dere greier å sette sorgen på vent.

Lise:-) sa...

Nei, nei nei!

Lille venn, livet er så til de grader urettferdig!

Ta vare på hverandre alle sammen så godt det er mulig!!

(Trenger dere noen utenforstående som buffer,dag eller natt, bor jeg i det gule huset med innkjørsel vis a vis dere)

Anonym sa...

Dette var forferdelig trist å lese. Det er vanskelig å forstå hvorfor dette skjer og enda vanskeligere må det være for dere. Kos dere med minstemann så lenge dere har han hos dere og ta inderlig godt vare på hverandre i tiden som kommer.

Mange klemmer og gode tanker fra en BP mamma

Anonym sa...

Dette var ikke det innlegget jeg har ventet på i dag... Tårene fosser, tørker snørr og tårer i ett sett, ser på bildene og tårene bare strømmer på i stri strømmer. Dette kan da ikke være lov???? Lille uskyldige Minstemann har da vel ikke gjort seg fortjent til dette?????? Blir så sint, redd og frustert på samme tid... jeg kan bare ikke tenke meg hvordan dere har det nå.. jeg hadde klikket i vinkel tror jeg... Herlighet for en styrke du har Heidi!!!

Mirakler skjer og det håper jeg skjer nå også, jeg ber så sterkt om et mirakel, og at det skjer NÅ!!!!

Alle mine tanker er hos dere, og jeg sender over masse gode varme lange klemmer!

Håper dere får den støtte og oppfølging dere trenger i tiden fremover.. Jeg er tom for ord jeg Heidi, helt tom...

Stine (Tingeling132)

Anonym sa...

Har ikke ord jeg heller,vil bare si at jeg tenker på dere..
klem fra Nalim (NM)

Anonym sa...

Det var ikke disse nyhetene vi ville ha! Jeg gråter med dere og håper på et mirakel.

Klem fra sommerbaby (NM)

MrsSoersdal sa...

Heidi, we're so very sorry to read this. I had the highest hopes that a strong boy like Ruben with a strong family like yours might be able to pull through the worst. I only wish I could have spent more time with my darling little nephew, but he'll always be with my prayers.

Love from Heather

(you'll be hearing more from me soon)

Anonym sa...

Kjære dere..
Dette er det verste jeg har lest noen gang.
Uskyldige lille gutten...
Nei, verden er ikke et mye rettferdig sted.
Jeg vet ikke hva jeg skal skrive, ord blir tomme og fattige.
Tenker på dere, ber for dere.

Klemmer fra Junimor

Anonym sa...

For en grusom beskjed. Når fremmede gråter så klarer jeg ikke å forestille meg hvor ille dere har det nå.

Ufattelig og meningsløst.


Veronal

Anonym sa...

Kjære Heidi.

Tårene strømmer, og ord blir fattige.

Dette er så meningsløst, så horribelt, og jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan du og familien din har det nå.

Jeg ber for et mirakel.

Varm klem fra Anne Cecilie/alfaCharlie

Anonym sa...

Å kjære dere!

Det er ikke til å fatte, at døden skal komme. Man håper til det hele er over - noe annet kan man ikke gjøre. For mirakler kan skje. Jeg håper inderlig det gjør det nå.

Alle mine tanker til dere.

Anonym sa...

Kjære dere!

Dette er utrolig vondt å lese, tårene triller - jeg er helt tom for ord!

Alle mine tanker er hos dere!
Tenner lys for lille R og dere!!!

Klemmer fra H (NM)

Anonym sa...

Det er ikkje mulig å si någen ting. Tårene renner som en foss her. Eneste eg kan gjøre er gi deg og dine store klemmer i tankene mine og vit at me tenker på dokk hele tiden.

Mange vamre tanker fra Laura

Lisemor sa...

Dette er ufattelig trist Heidi, jeg gråter med deg, og raser mot urettferdigheten i dette!
Jeg kan ikke fatte hva dere går gjennom, men vit at jeg tenker på dere hvert sekund av dagen!

Anonym sa...

Tårene renner, dette er helt for jævlig! (unnskyld uttrykket..)
Kan ikke være sant, den lille nyyydelige gutten deres...
Ord blir fattige og jeg vil bare si at jeg tenker masse på dere, la det skje et mirakel så gutten deres kan få bli denne verden!!!
Gode tanker og klemmer fra heidi

Anonym sa...

Kjære dere Heidi :(

Jeg kan ikke sette meg inn i den smerten du og dine nærmeste nå går igjennom, men jeg kjenner på mine følelser hvor hardt dette var å lese. Det finnes ikke ord over hvilke negative og sinte følelser som dukket opp, og hvor urettferdig alt er. Det skal ikke gå ann, skjønne lille Minstemann...
Jeg har tenkt så utrolig på dere, og bedt og grått, og jeg fortsetter, jeg har håpet. Det håper jeg dere også har, selv om det ser mørkt ut. Ikke gi dere,kjære deg...

De varmeste tanker og klemmer fra oss her.

Anonym sa...

Kjære Heidi og resten av familien.

Dette var vireklig ikke det jeh ville lese, det er så ufatellig urettferdig. Lille nydelige gutten deres som ikke blir frisk.

Tenker masse på dere.

Klem fra Heidi(kengu på nm)

Anonym sa...

Tårene strømmer her tenker masse på dere.

Mamma fra NM

Anonym sa...

Kjære Heidi og resten av familien!

Jeg har ikke ord...Hadde virkelig håpet på gode nyheter i dag:-( Livet er så meningsløst og brutalt at jeg føler meg uvel når jeg tenker på det...

Vi har akurat opplevd hvor brutalt livet kan være og hvor fort det kan snu så jeg forstår litt av hvordan det føles...men såklart...det å gå å vite at barnet man har "kanskje" snart skal dø kan ingen sette seg inni om man ikke har opplevd det før...

Gutten deres er så nydelig og jeg kan ikke fatte å forstå hvordan noe så meningsløst kan skje met et så lite barn...et barn liksom...som enda ikke har mer en fått smaken på livet...

Jeg tenker masse på dere og nekter vel å tro at det ikke er mer å gjøre for Minstemann...mirkaler har skjedd før så jeg håper innerst inne at det også vil skje et nå...

Dere er alle i mine tanker og jeg håper virkelig at legene har tatt feil og at Minstemann overasker alle og klarer seg igjennom det her til tross hva prøvene må vise...

Masse klemmer fra Snurreline fra NM

Anonym sa...

Kjære Heidi m/familie
Jeg er for dere ukjent, men har fulgt Minstemanns kamp mot kreften via bloggen din. Nå gråter mitt hjerte ilag med dere. Jeg har hele tiden hatt håpet for at dette skulle gå lillegutts vei. Nyt den tiden dere har igjen med lillegutt og kryst gode minner av alt dere kan. Han er en liten nydelig liten kjempe. Små kjemper setter store spor. Minstemann har satt dype spor i hjertet mitt. Livet er bare så urettferdig! Mine tanker er hos dere nå. Ta godt vare på hverandre i den tøffe tiden dere nå går imøte. Klem fra Bitte

Anonym sa...

Jeg gråter med dere, for dere og håper fortsatt på et mirakel. Ord blir så uendelig fattige, dette er så urettferdig at jeg blir helt lammet av maktesløshet. Gode tanker sendes deres vei. Stor klem herfra.
- MokkMokk

Inagh sa...

Lillegutt er så vakker så vakker, og det er så forbanna urettferdig og vondt at det ikke finnes ord for det at han skal være så syk.

Jeg håper og ber om at et mirakel må skje!