onsdag 22. august 2007

Onsdag.. Og siste nytt..

Kom hit i dag tidlig, og jeg fikk helt vondt i magen når jeg så han. Det var som å se han slik han var i mai.

Magen er stor og spent.. Han har så vondt og orker ikke å bli tatt i. Han har fortsatt feber og han bare sover..

Og det uttrykket.. Det uttrykket i ansiktet han har nå er brent inni netthinnen min. Han har et så pint uttrykket.. Han ser direkte plaget ut, og det er så vondt.

Han gråter lite nå.. Stemmen er så sår, så han orker liksom ikke å protestere..

Han er koblet til puls og hjertemåler, for morfinen ( han har så høy dose) kan hemme pusten hans. Det er akkurat det jeg har sagt.. I forrige uke fikk jeg det veldig for meg at han ville få pustevansker. De sa da at om de fikk det signalet fra riksen så ville de ikke legge han i respirator eller hjelpe han unødvendig. ( altså for å forlenge livet/ plagen)
Enn så lenge behandler de han som han har en alvorlig infeksjon, som kan ta livet hans om de ikke får det under kontroll nå.

Dette er nok tiden for meg å skrive at om noen ikke vet hva de skal si eller skrive, så er det helt greit.. Dere har vært en kjempe støtte alle sammen, både de som har lagt igjen hilsen og de som ikke har gjort det.
Vet det er mange som leser som ikke skriver, og det er helt greit.
Livet går sin vante gang, hverdagen kommer og dagen kommer nok snart hvor vi må ta farvel..

Om det blir til minstemann eller denne infeksjonen, vet jeg ikke.. Min så engang så sikker tro vakler veldig..

Enda mer nå som vi har vært på ultralyd og de har funnet noe.. Det noe er væske som ikke skal være der.
De snakker om å haste oss til riksen i ambulanse, siden han har feber og de legger ikke barn i feber ( helst ikke) i narkose her.. Riksen har mye mer erfaring..

Så vet ikke når jeg får skrevet neste gang. Kanskje det er noe, kanskje ikke..

Den som lever får se.

61 kommentarer:

Anonym sa...

Ikke så mye som virker fornuftig å skrive nå, men vit at det er mange som følger med og føler med dere i disse vonde dagene.
Vil sende deg en klem - håper den gir deg noe styrke til å klare alt.

Hilde

Anonym sa...

Det er så vondt å lese den kampen dere har for den skjønne lille gutten deres. Tårene presser på, når jeg leser. Synes dette er så tris, så trist. Men man kan ikke gi opp håpet om at det vil gå bra! God varm klem Perper (FP)

Anonym sa...

Å kjære...

Det gjør så vondt så vondt å lese ordene dine. Det smerter i et morshjerte. Som du sier er det vanskelig å finne ord, for hva kan trøste dere nå?
Så jeg vil bare si at jeg tenker på dere, og ber for Minstemann.

Varme klemmer fra Marianne/Enni

Anonym sa...

Du rører meg dypt. Lite man kan si i en tid som dette. Men håper alt snur seg og går den rette veien for dere snart. Det fortjener dere virkelig.
Klem Wenche

Anonym sa...

Kjære deg Heidi...

No har eg ikkje anna å seie enn at eg gret for deg...
som det står i ein sang "eg vil gråta med deg..."

Det er framleis lov å håpe, og det gjer eg.

Gry

Anonym sa...

Jeg tenker masse på dere i denne vonde tiden. Lille gode minstmann, du er en helt spesiell liten gutt, med en fantastisk mamma!
Mange gode klemmer fra Marit.

Anonym sa...

Eg ser at du e trøtt
men eg kan ikkje gå
alle skrittå for deg
Du må gå de sjøl
men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det voldt
Men eg kan ikkje grina
Alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva
livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg

Ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå
i døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg

Anonym sa...

Hva skal man si? Dette er bare så trist, vondt, forferdelig, urettferdig.... Mest av alt knyter det seg i meg når jeg tenker på den lille gutten som ligger der og har det så grusomt vondt. Og tanken på at dere må sitte der og se dette og ikke kan gjøre noe - den totale maktesløshet. Finnes det noe verre i hele verden? Jeg føler så utrolig med dere.

Anonym sa...

Ikke så mye å si eller å skrive.
Men følger med på deres utrolige kamp for minstemann.
Føler virkelig med dere..
Sender dere en stor klem med ønsker om at dette skal gå bra.

Tini2 (nm)

Anonym sa...

Kjære Heidi...

Dette må være det tøffeste en mamma kan oppleve. Det er umulig å sette meg inn i din situasjon, men eg vet at dette må gjøre så utrolig vondt. Eg får vondt av å lese om den herlige, skjønne lille kjempen som eg har etterhvert blitt "kjent" med og glad i.

Tenker på der og ber for minstemann.

Mange klemmer fra Laura

Anonym sa...

Å nei.
Det er så trist, vondt og urettferdig!!
Håper det er en infeksjon og at den stikker dit pepper'n gror. Ser ingen mening i at små uskyldige barn skal få sånnen stygge sykdommer. Jeg blir rett og slett sint. Og gråter.
Hilsen Myggemamma (NM)

Anonym sa...

NEI NEI NEI:-( Det kan ikke være slik livet skal være...Jeg har ikke ord...føler jeg ikke har hatt ord dem siste ukene...Vet ikke hva jeg skal si for å trøste eller for å gjøre det alt bra for dere...kanskje fordi at det desværre verken er noe jeg kan si eller gjøre for å lette uroen deres akurat nå:-(

Vit at vi tenker alle på dere og håper på et mirakler.Ber for dere? Nei jeg gjør ikke det...for den siste tidens hendelser gjør at troen har sviktet fullstendig hos meg...finnes det en gud så kan vi uansett ikke legge livet i hans hender...Dette må vi bekjempe selv...Og jeg føler at Minstemann er en kjemper og at legene kjemper med han...Tenker på dere hele tiden og et lys brenner hver kveld for Minstemann...Mange varme klemmer fra S.

Anonym sa...

Tenker på dere hver dag, og håper og ber for at alt skal gå bra.

Klem fra Hannesen06 (NM)

Anonym sa...

Jeg får helt vondt i meg.

Det høres ut som om Riksen er et bedre alternativ. Jeg bor veldig nær Riksen så vil du ha noen form av hjelp så får du bare rope. Du vet hvordan du finner meg på FP. Jeg jobber som regel hjemme og kan som regel være der på 5 minutter. Trenger du noe, får du lyst på noe, små eller store ting, bare si i fra. Det skulle være en lettelse å kunne hjelpe til med noe, om det så bare er en pose godteri som du plutselig får lyst på.

Tenker mye på dere.

Pelen

MrsSoersdal sa...

I'm so sorry to hear he hasn't improved since last. I have to run to class but I'll be thinking of you guys today.

Anonym sa...

Har lest i bloggen din daglig, men ikke skrevet noe før nå.

Selv om jeg ikke kjenner deg og familien din tenker mye på dere.
Lille R og sykdommen hans har gjort sterkt inntrykk på meg.

Vet egentlig ikke hva jeg skal skrive, men følte for å legge igjen en liten hilsen til dere.

Anonym sa...

Følger daglig med dere og har grått mang en tåre for dere. Dette er jo bare vondt!

Du skriver så bra så det er ikke noe problem å leve seg inn i det du forteller. Og i tillegg har vi sett bilder av nydelige Minstemann. Slikt gjør noe med en, det går ikke an å være uberørt.

Håper de får bukt med denne infeksjonen og at han får BMT, føler det er litt håp der. Men, samtidig er det vondt å lese at han plages med smerter og ikke har det så godt.

Lise:-) sa...

Kjære deg!

Ikke noe jeg kan si eller gjøre for å lette presset du/dere har akkurat nå...

Tenker på dere, det hjelper heller ikke dere, vet det men...

Ønsker dette vil snu seg fort, til minstemann og deres beste.

Takker deg for alt du deler med oss både ukjente og kjente.

Ta vare på alt du har skrevet ned, Heidi. Uansett hvordan dette ender, vil du ha ¨nytte¨av det på en eller annen måte.

Som tidligere ønsker jeg dere lykke til.

Anonym sa...

Jeg hadde så store forhåpninger når jeg åpnet bloggen din idag - trodde på fordunsta infeksjoner og en glad gutt. Men hva er det jeg leser; det er så vanvittig urettferdig for dere alle sammen, så trist at den lille gutten deres skal lide og ha det vondt. Her faller tårene for minstemannen deres!!! Du virker så sterk Heidi, men det du og dine går igjennom nå er rett og slett forferdelig - tankene er hos dere!!

Lykke til, uansett hva som skjer!

MVH Reggius - som håper på et mirakel for minstemann og hans familie.

Lone sa...

Finner ikke or som utrykker det jeg føler, men du skal vite det er utrolig mange her ute som tenker på minstemann og dere.

Masse tanker og håp til dere.

-Willow-

Anonym sa...

Jeg har ikke ord, jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg siterer dette diktet for dere og minstemann:

PÅ JORDEN ET STED

Tro ikke frosten som senker en fred av sne i ditt hår,
alltid er det på jorden et sted tidlig vår.
Tro ikke mørket når lyset går ned i skumringens fang,
alltid er det på jorden et sted soloppgang.

Anonym sa...

Vi er her og søtter dere!

Der det er liv der finnes det håp. Ikke gi opp. Selvom det føles tungt og hardt så puster gutten din nå. Og han trenger deg se smile. Ikke vær trist. Vis han at du har heller ikke glemt hvordan det var å smile.
Vi ber for dere her og sender over gode tanker.

Klem fra Azi og familien

Anonym sa...

Det er vanskelig å finne de rette ordene, men jeg vil allikevel si at jeg ikke gir opp håpet for Minstemann enda.


Klem Hufsa

Anonym sa...

Det er så vondt, så vondt, Heidi!

Tenker på dere hele tiden!

Kirsti

Anonym sa...

Dette er så utrolig trist...jeg har opplevd kreft i nær familie selv, han fikk også en infeksjon. Jeg kjenner igjen gangen i det du skriver, akkurat slik opplevde vi det også.
Man må aldri miste håpet, men noen ganger har man godt av å tenke på fremtiden, hvis noe skulle skje...man trenger tid på å forberede seg. Jeg håper så inderlig at minstemann kommer seg igjennom dette, håpet kan ingen ta ifra oss.
Varm klem til deg og resten av familien din

Anonym sa...

Tenker på dere alle...:) Håper og ber for minstemann:)

Klem Minnie

Hege sa...

:ber:
Har ikke noe fornuftig å si... Dere er i tankene mine, og jeg håper virkelig at minstemann iallefall snart får slippe å ha vondt :kryss:
Ber om at et mirakel skal skje :lykke:

Anonym sa...

Dette er så sårt,jeg vet ikke hva jeg skal skrive..
Men mens jeg skriver gråter jeg og har en svær klump i halsen.
Vil bare at du skal vite at minstemann og du for alltid kommer til å ha en liten del av hjertet mitt.
Uansett hva som skjer egentlig.

Ber ennå for dere.

Mange varme klemmer fra Aurora(Frysh/NM)

Anonym sa...

Det gjør så vondt å lese det du skriver Heidi
Jeg har så vondt av Minstemann og hans lidelser.
Ord blir fattige, men jeg tenker på dere hele tiden

Angelique (FP/NM)

Anonym sa...

Jeg kryser fingre og alt annet som kan krysses for at det er infeksjonen dere kan si farvel til.
Og at det skjer fort, slik at den lille kroppen ikke trenger å kjempe mot alt for mye på en gang.

Tårene triller og det føles både rart og deilig å kunne bli så engasjert i en liten gutt som man "bare" leser om på nettet.

MIne tanker går dtil dere alle og jeg håper virkelig den skjønne lille gutten dres er den som vinner alle kampene.

En stor klem fra Mams (på FP)

Anonym sa...

Nå gråter jeg igjen.
Å ta "del" i dette, har satt dype, dype spor i sjelen min. Minstemann vil for alltid ha en del av mitt hjerte.

Tenker på dere!

Klem
Siri *3barn*

Anonym sa...

Er tom for ord, men sender mange varme klemmer!!!

Anonym sa...

Det smerter meg å lese hvordan tingenes tilstand er hos dere... og jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjort.

Det eneste jeg kan si, er at jeg tenker på dere...og om jeg hadde vært i nærheten skulle jeg gitt deg en stor og god klem.
Det hjelper ikke, men det er godt å få en klem når man har det vondt.

Jeg kjenner mammahjertet krymper seg, og tårene kan ikke annet enn å sprute når jeg leser om barnet ditt, og om deg.

Dere er i mine tanker, og jeg skal sende sterke gode tanker i håp om at noe godt skal skje.

Anonym sa...

Vil bare si at jeg tenker mye på dere i denne vonden tiden. Du er sterk. Minstemann er heldig som fikk deg som mamma. Klemmm.

Anonym sa...

Kjære Heidi!

Er også blandt alle de som ikke kan si annet enn at jeg tenker på deg og Minstemann.
Jeg forstår at følelsene dine svinger fra håpet om at alt skal gå bra, til tanken på hva som skjer om han ikke klarer seg. Det du gjennomgår er et mareritt av uante dimensjoner. Tror ingen mor som ikke har opplevd det du gjennomgår kan sette seg inn i hvordan du har det nå. Tanken på å miste sitt barn er så fjern for oss som mødre.Det blir liksom noe surrealistisk over den tanken. Pr i dag er det der du er, du MÅ ta den tanken inn, sette deg inn i den, føle den, smake den....Jeg gråter for deg, for gutten din, for døtrene dine, for mannen din....ja for dere alle. Ingen ting man sir hjelper på din sorg og smerten du føler. Huff...vet ikke merå si annet enn å sende en klem....Ord blir så fattige plutselig....

Anonym sa...

Det gjør virkelig vondt i et mors hjerte å lese om hva dere må gjennomgå. Det er skikkelig urettferdig at en så liten uskyldig gutt må gjennomgå så store lidelser.
Vit at jeg tenker på dere og håper virkelig at alt dette vonde skal snu!
Sender dere en klem og krysser fingrene for at Minstemann blir bedre.

AH

Anonym sa...

Jeg er helt tom for ord.
Vil bare at dere skal vite at vi er mange som tenker på dere.
Tårene renner i strie strømmer her, det er så ufattelig og så utrolig vondt.
Mange tanker og klemmer fra Gro/Gurine og guttegjengen.

Anonym sa...

Fra en mor til en annen: du og minsten din er i mine tanker nå.

Anonym sa...

Hjertet mitt blør for den lille gutten din, H... At livet kan behandle et lite menneske på denne måten?! Elis@beth

Anonym sa...

En stor klem til deg og minstemann. Håper at det kan komme et mirakel som kan hjelpe dere i kampen.

Elisabet (NM/FP)

Anonym sa...

tenker på dere!!

Anonym sa...

Jeg er tom for ord, men ikke for tårer.


Veronal

Anonym sa...

Takk for at du orker å dele med oss...

Selv så klarer jeg ikke ordlegge hva jeg føler nå,jeg har bare en diger klump i magen og tårer som renner, og synes det er kjempeflott at du, som står midt i det, klarer å ordlegge deg.

Det er ingenting som er så forferdelig for en mor(eller far) som å se sitt eget barn lide, og samtidig vite at du ikke kan gjøre noe for å hjelpe.

Dere er i mine tanker døgnet rundt.

Cecilie/Fimbo

Anonym sa...

Jeg gråter med dere.
Måtte det skje et mirakel.
Jeg har ikke ord for hvor urettferdig dette er mot dere og den stakkars vakre gutten deres.
Alle gode tanker fra meg.
Klem fra
Karianne

Anonym sa...

I likhet med mange andre, så finner ikke jeg heller ordene nå...

Dere er i mine tanker, og jeg håper du klarer å holde på den enorme styrken din i dagene fremover. Den trenger du nå, uansett utfall...

Anonym sa...

Jeg holdt på å skrive her, men jeg utbrøt plutselig "Jeg klarer ikke".
Jeg tenker så mye på dere, alle sammen, kjemp, ha troen, vær sta!! :(

-Anja

Anonym sa...

Huff, det var tungt å lese dagens siste nye. Håpte så veldig at det hadde snudd litt i riktig retning siden igår. Har egentlig ikke ord, men vil bare si at jeg tenker på deg og dine. Håper også på et mirakel, som mange andre her.

lisaa

Anonym sa...

vet ikke hva jeg skal si annet enn at dere er i mine tanker og bønner..

Anonym sa...

Det er vanskelig aa vite hva man skal si, skulle saa gjerne sagt noe som gjorde det bedre...

Har lest om minstemann ganske lenge naa, men ikke lagt igjen en hilsen foer naa.

Det er en forferdelig sykdom han har og det blir enda verre naar det rammer et over lite barn. Verden er saa utrolig urettferdig innimellom.

Haaper paa gode nyheter naar jeg logger meg inn i morgen. Haaper paa bilder av en blid liten gutt igjen etterhvert. Maa jo bare nevne at han er aldeles nydelig, den lille gutten deres.

Stor klem

TQOKC

Anonym sa...

ord blir vel heller fattige nå, , skulle ønske der slapp å oppleve dette!

Anneline sa...

Jeg aner ikke hva jeg skal si, smerten i hjertet er altfor stor. Jeg tenker på dere hele tiden, og krysser fingrene for Lille R.

Jeg klarer bare ikke tro at livet kan være så urettferdig...Stå på, det må gå bra!

Klemmer fra ~alvejenta~ på NM

Anonym sa...

vet liksom ikke helt hva jeg skal skrive eller si, ord blir bare så .. dumme.. ! Har en sønn på 13 mnd, og det verker i meg å lese det du skriver. Vit at vi tenker på dere - og at vi krysser alt vi har for Minstemann.

Mari

Anonym sa...

Hei kjære dere. Noe så meningsløst å urettferdig. Håper så på et mirakel for dere, at minstemann får vokse opp å bli en stormann. Lille gullet.
Verker i hjertet mitt enda jeg ikke kjenner dere,, hadde jeg kunnet ta litt av byrden ville jeg gjort det, er selv 3barnsmor å vet hva morskjærlighet er, Ta godt vare på hverandre og jeg krysser fingrene for deres kamp for en frisk pjokk.
Takk for at du deler deres historie med meg, gripende og personlig.
¤klem¤

Anonym sa...

Jeg har lest om Minstemann i lang tid nå men ikke skrevet her. Er vel ikke egentlig så mye jeg kan si som kan hjelpe på situasjonen. Jeg skulle så ønske at det var det, for ingen - INGEN - burde oppleve dette! Minstemann er verdens heldigste som har deg og resten av familien rundt seg. Selv om han ikke orker så mye annet en å ligge og sove akkurat nå så VET han at dere er der og at dere er glad i ham.

Mange tårevåte klemmer fra meg.

Anonym sa...

mine tanker er hos dere dag og natt. mine tårer renner hverdag for dere. Du er min helt som vil dele det kjæraste dere har med oss. Dere er i mine bønner hver dag.

gi minstemann en Klem fra ei han ikke kjenner, men som er blitt gla i han og familien hans likevel.

Anonym sa...

Ikke gi opp du Heidimor.
Jeg gråter med deg, og har et verkende hjerte hver dag jeg åpner bloggen din eller tenker på dere. Hvis jeg,som en fremmed ,kan verke så mye å ha det så vondt på vegne av den nydelige lille gutten din, tør jeg ikke tenke på hvilken smerte du er nødt å holde ut med..du har jo ikke noe valg...du må jo bare.
Men jeg kan forestille meg at smerten er dyp og mørk og altomsluttende..Som et kvelende teppe. og et hjerte som verker så det gjør fysisk vondt...

Håpet er ikke ute før det er tapt.
Tro på dette.Ikke mist håpet eller troen.
Jeg heier på dere og krysser fingre for at det skal snu så denne lille vakre sønnen din skal kunne være med familien sin i mange mange år.

Anonym sa...

Dette må vere en mors verste mareritt. Vi lider med deg og tenker på dere kjempe masse. Håper og håper på at han skal klare dette.

en stor klem fra Fru Jungeldyret

Ranveig sa...

Ber for minstemann, deg og resten av familien!

Anonym sa...

Gjennom tårer leser jeg om deg
Du vakre, lille gutt
Føttene dine skulle løpe over nyslått gress
Hendene dine skulle fange et løvetannfrø
Du skulle le og leke i sommervinden
Nå må du kjempe alt du kan
Neste sommer ser jeg deg
Du blåser en løvetann
Du lever og alt vondt er glemt

Mari sa...

Utrolig gripende historie, men jeg vet ikke hva jeg kan skrive her.. ingen ord kan uttrykke hva man tenker og føler når man leser om mennesker i slike situasjoner.

Jeg sender dere alle en varm tanke og en klem, i håp om at det gir dere får litt ekstra styrke.
Lykke til videre!
Mari

Anonym sa...

Heidi..

jeg er oppløst av tårer nå,de renner og renner,slik de har gjort på deg sikkert mange mange kveldstimer du har fått ro og tid til ettertanke.Hva kan man si?Hva burde man si?Hva får man gjort for minsten??

Nå bare bestemmer jeg enkelt og greit at han skal bli frisk og leende innen neste vår.Det skal bli en ny vår for Minstemann.

Tankene mine har han og du til en hver tid.

Hold ut,lille menneske!!

Klem ,June