Overflyttet

Det ble bare stress igjen i natt.. Nye røntgen viste mer væske og de var stresset nå.

De ville ha en ny vurdering av minstemann på riksen. Det ble en gul ambulanse tur, det gikk fort, men ingen blålys.
Metningen hans gikk ned til 88-87 i bilen, og han måtte få mer oksygen.
Da vi kom fram ble det ganske mye mas. Jeg hadde mest lyst til å rope høyt, TI STILLE!!
En sykepleier snakket med en lege, jeg snakket med en annen, en annen sykepleier snakket med hun jeg snakket med samtidig som hun ordna væske og måtte sjekke blodtrykk. Blodtrykket falt, og lå ganske lavt. Han kasta opp mer blod, og ble ganske borte en periode.
Legen spurte om jeg ikke ville ringe til noen som kunne komme. Jeg gikk ut av rommet litt for å ringe mann og mormor. Det ble litt ståhei der en stund, men vi ble omsider rullet inn på rommet.

Der fikk vi to sykepleiere, og de styra med sitt. Minstemann sov mye, og en periode var en vanskelig å få kontakt med. Behøver ikke å si hvor ekkelt det var..
Mann, barn og mormor kom til slutt, og det var godt.
Da hadde minstemann stabilisert seg, men behøvde oksygen og overvåking av puls og blodtrykk.

Han fikk mer trombocytter, for de var lave.. igjen..
Så gikk de igang med å gi en medisin som ville trekke væsken, eller gjør så at væsken ikke gikk ut av blodbanene. Og dermed kunne bli transportert til nyrene og så ut.
Nye røntgen bilder og ny ultralyd ble tatt. De fant mer væske og på nye steder.
Legene kan ikke få presisert nok hvor alvorlig dette er, men de gjør alt de kan.

Han har nå leukemi, infeksjon og bivirkninger av mylotarg kuren. Hva som er hva er et stort puslespill.

Den medisinen kan ta lang tid, men vi håper på bedring snart. Magen er så stor og sprengt, og han har virkelig problemer med å puste.
Han har diare, og de har lagt inn kateter for å måle urin og for å lette på trykket.
Morfinen dosen er som før, og det er godt. Men han sover, og sover, og sover.. Plutselig kvekker han til og er tørst. Veldig tørst..

Han får drikke det han vil, men ikke spise. Ikke vil han ha noe heller.

I natt skal jeg sove på foreldrerommet, men i morgen skal de søke om plass på en hybel. Det er godt å være her nå jeg ikke, må-må, men fordi jeg har lyst. Altså jeg har jo hatt lyst til å være her, men samtidig så vil jeg ikke fordi man blir så sliten. Så sliten av å ikke sove, ikke få spist når du vil, gå på do når du vil. Nå er det en der hele tiden, uansett hva. Det er godt..

Intensiven er varslet, for faller metningen mer, så vil de legge han i respirator. Og det ble som jeg sa, eller hvertfall sa til noen, jeg var redd han skulle få problemer med pusten. ( og det var før alt dette her) Og jeg var redd de ikke ville hjelpe han.. De vil hjelpe han, så lenge leukemien ikke viser tegn til å tatt over helt. Enn så lenge så arbeider de som om mylotargen har fungert, eller holder på å fungere. De vil kanskje ta en beinmarg til onsdag, men ikke før. DEt for å gi både han og mylotargen nok tid. Så lenge de venter med den, så har vi kjøpt oss litt tid.

Mon tro om det blir noe søvn på meg i natt..