Lørdag

Da har mor vært på et lite besøk.

Er ikke mye vi kan gjøre for han nå.. Han får medisiner, og det er det sykepleierene som gjør. Han trenger ikke skiftes på, unntatt om han bæsjer. Det som er oppgave til mor og far er å tørke, vaske litt og gi vann. Ellers har vi han på fanget noen minutter hver dag. ( er veldig mye styr, og han uttrykker veldig smerte ved det. Kan nesten sammenlignes med prematur barn)

Han har ikke blitt ammet i dag, for han er så borte at han ikke klarer å se engang. De kaller han komatøs. Det betyr at han ikke er i direkte koma, men han trenger hjelp og pleie som om han var det.

Det er ikke mye å finne på, og hver time går veldig sakte. Vi prøver å nyte hver time, men hver time er helt lik den forrige, så mor blir hvertfall litt smågal av mindre.
Det blir mye tv, lese blader, spise og plage sykepleieren som er "låst inne" på rommet samme med oss. Stakkars mennesker..

Jeg skal dit i morgen, og jeg grugleder meg.

Legen var forresten innom, og han sa at han bør snu nå. Altså formen hans.. De gjør alt de kan for å få tømt væsken ut, lindre smerte og hjelpe på pusten, men nå er det opptil minstemann. Spørsmålet blir jo hele tiden om han klarer det. Han faller dypere og dypere inni søvnen sin, som er et tegn på at leveren svikter.

Legen håpet inderlig på bedring til i morgen, og slike små kan jo snu fort. Begge veier..

Alle de tegnene han har nå er egentlig slike plager man ville sett etter en BMT. Så håpet er jo at han på et eller annet vis gjør sin egen BMT. Om noen skjønner meg..
Hvis ikke har vi en lang vei å gå, før vi er gjennom det verste..

Nå ventes jentene hjem hvert øyeblikk, og da skal de legge seg. Skal være hjemme i morgen til ettermiddagen tenker jeg. Om ikke situasjonen forverre seg. Orker ikke å være der akkurat nå..

Har igjen tatt mange bilder, men de blir veldig like som de jeg tok i går. Venter litt til formen hans forandrer seg..