..er syk..
Han fikk en feber i går, men var i grei form. Eneste var at han ville sove hele tiden, og det er unormalt.
Far dro til sykehuset og har vært der i natt. Jeg skal bytte med han i dag, og han tar med seg jentene til farmor og farfar tror jeg. Det er fortsatt deres ferie, så noen ferie "ting" må vi gjøre for de.
Jeg blir så sliten, lei og trøtt.. Jeg er helt lamma av trøtthet langt inn i mitt indre føler jeg. Jeg har sovet godt i natt, hvertfall sovet hele nattan. Men likevel våkner jeg opp helt totalt borte vekk. Stiv i alle muskler, stabler meg på et vis i dusjen.. Beina føles som bly og alt er tungt..
Faktisk er jeg nummen. Jeg ville trodd jeg ville ligget i fosterstilling, hulkende uten evne til å gjøre noe. Men jeg har grått en gang. En gang fikk jeg et anfall av gråt, og det var midt i cellegift nr 2. Jeg gråt fordi jeg grudd meg til å dra tilbake, grudde meg til å fortsette.. Grudde meg til ALT som hadde med sykehus og sykdom å gjøre. Gråt over at min framtid, ikke skulle bli som jeg hadde tenkt.
Når jeg tenker på minstemanns framtid så blir jeg bare stum. Har han en framtid? Hva vil skje? Tilbakefall? Dør han? Hvordan vil oppveksten hans bli, om den skal bli preget av sykehus opphold.. Tusen spørsmål, men ingen svar.. enda..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Tenker på dere!
Det de opplever er så tungt at eg ikkje veit kva eg skal seie til trøst, men eg vil iallefall gi deg ein lang og god knugeklem. Feller nokre tårer for dykk akkurat no. Dette er så urettferdig!
Klem
Gry
Takk, Gry. Du er bare så god. :klemme:
Dette er jo foreldres absolutte verste mareritt. Her sitter jeg og feller tårer for dere, og alt dere går gjennom. Men likevel kan hverken jeg eller andre sette oss inn i denne forferdelige situasjonen.
Jeg håper og håper og krysser alt jeg har for at dere og minstemann får en fin fremtid når alt dette er over.
Tanker og klemmer fra Gro/Gurine
Sterkt å lese om det dere går igjennom. Man vet aldri hva fremtiden bringer, man får bare håpe på det beste. Håper dere får bedre tider snart, tenker på dere, du er utrolig sterk :)
Klem fra Halden ;)
Jeg blir helt satt ut av å lese her inne...alt hva dere gjennomgår, og skal gjennomgå...
Det er så trist og vondt, og det kan umulig finnes noen mening med slike ting.
Dere er stadig i mine tanker, og jeg ønsker dere lykke til fremover!!
Abritta
Det er ikke til å undres over at du er nummen. Heller ikke at du gråter over egne brutte drømmer, mens hans fremtid er noe du ikke engang klarer å tenke på. Du stabler deg på beina fordi du MÅ - fordi det er essensielt for å overleve. Likevel tror jeg ingen av oss som leser her inne ikke forstår hvor tungt dette er for deg. Mangel på tårer og det at du fremdeles eksisterer er nesten uforståelig fra utsiden, men det viser menneskets utrolige evne til å hente frem uante ressurser når det trenges. Jeg håper bare du har en god omgangskrets å falle tilbake på når du endelig får tid til å tenke og føle *klemme* Og at kreftene dine ikke tar slutt før du står på "trygg grunn".
Og jeg håper også minstemann har en tilsvarende krisereserve å hente krefter fra nå når han trenger det! Jeg tenker støtt på den lille godklumpen (og familien hans) og forsøker å sende det jeg kan av positiv energi.
Didi
"gråter"
Legg inn en kommentar