lørdag 7. juli 2007

Endelig er det helg..

...igjen...

Nattan i natt var grusom. Minstemann våknet minst hver time, og krevde full oppmerksomhet før han kunne sove. Mannen hadde sitt svare strev med å roe han. Han fikk stesolid, men vi vet av erfaring at natt nr 2 ofte er mye bedre. Og natt nr 3 er ofte en drøm. Natt nr 4 har som regel snudd hele døgnrytmen igjen.
Det er mye man lærer seg i en slik situasjon.

Minstemann ( vet ikke helt om jeg tør å skrive det )har fortsatt sonden. Det som er ille er at han ser så mye mer sjuk ut. Folk titter og barn peker om de ser han.. Det smerter i hjertet noen ganger, da jeg bare vil at de skal se på han for den han er. Se de store skjønne blå øynene. Eller det sjarmerede smilet.
Jeg er veldig åpne, så om noen spør så svarer jeg, men folk er så høflige så de spør ikke som oftest. Barna sier høyt " se, han har slange i nesa" også får de en eller annen hysj, hysj kommentar av sin mor eller far.
Når jeg ser at barn ser, så spør jeg om det ser litt rart ut. Da nikker de ofte med store øyne. Så forteller jeg at den er der for at minstemann skal få mat i magen. Da blir de så fornøyde så..

Merker at jentene her ikke enser den engang. Det er akkurat som de ikke ser den lenger. Blir den borte så spør de ikke. Kanskje noen dager etterpå spør de, oj, er sonden borte?

Nå har jeg skrevet det, så jeg håper sonden blir lenge til. Stesoliden er et mareritt å gi uten sonden.

I går kveld gikk mor og far i huset på kino. Det var en merkelig opplevelse.. Vi har fått noen "regler" fra BUP om at vi skal snakke sammen ca en halvtime om dagen, og det er ikke lov å snakke om barna, økonomi e.l. slike typiske krangel momenter. Det har hjulpet faktisk. Jo oftere vi får "gode" samtaler, dessto mer får vi på "tanken" og kan dermed ha den lille ekstra tålmodigheten når den andre er litt nede.
Ja, nå er det bare siden i går, men virkningen behøver ikke alltid å la vente på seg.
Det er ikke akkurat slanking heller, som helst bør ta litt tid. *stønn*

Nå er det seint.. Men jeg lærer aldri. Klokka er straks midnatt, men det er en slik ro over det hele. Vanskelig å avslutte når man bare slapper helt av. Natten er så underlig stille og melankolsk.
Men skal jeg være noe annet enn slakt i morgen, bør jeg legge meg. Skal være aleine med minstemann i hele morgen. Har minst et tonn med klær å vaske.. MINST..

God natt..

7 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære Heidi og familien,

Tenker stadig på dere, og håper at de dårlige nyhetene dere har fått i det siste snart blir overskygget av glede. Flott å høre at du og far får gjøre voksen-ting sammen. Det er nok superviktig oppi alt dette.

Gode klemmer fra Linda og Vilja

Anonym sa...

Huff Heidi. Jeg har ikke fått lest de dårlige nyhetene før nå.. så innmari trist.. jeg blir sinna, trist, og føler meg så hjelpesløs her jeg sitter.. *skulle ønske jeg kunne trylle*

Jeg ber og krysser fingre alt jeg kan her :klemme:

Utrolig fint at dere får hjelp med samtalene deres og at dere får være kjærester om dagen.. det gir ny styrke som du selv skriver.

Sender gode varme tanker og klemmer :klemme:

fra Stine m/fam (tingeling132)

Unknown sa...

Tenker på dere hver dag.
Og sender alle mine varme og gode tanker til dere.

Klem fra Frysh.

Anonym sa...

Stor klem fra oss!
Det er godt å høre at dere får mulighet til å dyrke parforholdet litt også, det er jammen ikke lett å skulle takle alle utfordringene som følger med situasjonen. Det virker som om dere gjør ting veldig riktig!

Anonym sa...

Mange gode tanker til dere,krysser alt som er å krysse, for at dette skal gå bra!!!

Klem fra Robin ( NM ) .

Anonym sa...

Kjære Heidi...

No er eg tilbake etter 10 dagar på ferie, utan internett. Har ikkje sakna det heller, bortsett fra ein ting; å få følge med på korleis det går med dykk. Var veldig trist lesing iallefall i eit av innlegga her. De fortener verkeleg snart gode nyheiter.

Godt at de klarer å få til litt voksentid. Om det ikkje er så mykje, og sjølv om det sikkert ikkje er så lett å få til alltid er det nok veldig viktig, og gir både samhold og styrke i kampen de kjemper.

Tenker på dykk, kvar einaste dag og fortsetter å håpe og be for at alt skal gå den rette vegen, sjølv om vegen er lang og kampen er beinhard.

Stå på vidare SuperHeidi!

Mange klemmar fra Gry

Anonym sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.