Dag 2 i kuren

Vel egentlig er det dag 3, siden sykehuset mener den starta på onsdag, men for selve Flag kuren er det nr 2.
Det er noen forandringer, siden apoteket for engangskyld kom med kuren til riktig tid, så betyr det at vi er ferdig på mandag kl. 20.00. Det betyr at mann og barn kommer å henter oss. Heller seint på kvelden, enn ikke hjemme i det hele tatt.

I morgen kommer onkel og henter jentene, så får de en tur ut. Vi skal bytte, så jeg sender de avgårdet rundt 12. Da får jeg noen timer aleine, før de kommer hjem rundt barne tv tid. Det skal bli godt.. Bare noen timer i fullstendig ro og med tonnevis å gjøre.
Må skaffe noe godt å spise, men mannens pleiepenger kom ikke inn som avtalt den 25. Så den er mildt sagt på overtid. Det er ikke godt for en slunken konto nei. Var så sikker på at den kom i dag, men ringte NAV og de skulle sette den inn i dag. Typisk..

Har hvertfall fått ordna endel andre papir greier nå, og det er godt. Enda en ting mindre å huske på. Må få litt hjelp fra soionomen om kanskje hun kan hjelpe til med et par ting når hun kommer fra ferien. Enkelte ting bare orker jeg ikke å begynne på engang.. Feks, skrive brev til lånekassa om permisjon. Jeg er livredd de sier nei til permisjon, med stipend. Jeg går under regelen, men de finner sikkert på noe for å hindre meg. Skulle tro pengene kom fra deres egen lomme. Hadde jeg visst det helt sikkert at vi fikk støtte, så kommer det hvertfall inn penger regelmessig. Det hadde vært godt.. Ikke leve fra uke til uke å ikke vite..

Sykepleierene her sier støtt og stadig at minstemann er i så god form, men jeg som mor kan se han er begynt å bli redusert. Det er de små tingene, feks, ramler mye, må holde seg fast enkelte ganger. Gråter mer enn vanlig om han ramler. Feilberegner avstander og slikt. Han er så kvalm stakkar, og når det er middag ( forsatt kl 13.00 ) så svelger han om og om igjen, for å ikke kaste opp. Virker som zofranen fungerer godt, men den tar ikke alt.

Han har bakt i dag, men vil ikke spise selv. Han går på litt sondemat, siden de ikke vil sette opp noe mer pga kuren. Ellers skulle han fått cabiven i cvken.

Det er mer eller mindre fult overalt her nå. Barn fra andre avdelinger kommer hit, og slike rom som dette med data og slikt er alltid med foreldre som venter på lege og etc.
Det er greit det, men jeg vil gjerne være litt aleine. DA skal det bli godt i morgen.. :o)

Noen venner av oss har reist på telttur, og vi skulle vært med. Med dette dårlige været er det kanskje greit, men det hadde vært hyggelig da. Bare jeg ikke traff en mygg!

Jeg kjenner denne klumpen i magen kommer og går. feks, i stad når han badet så sa han for første gang mamma og pekte på meg. Jeg trodde hjerte mitt skulle gå i stykker av stolthet.. Også kommer den lille tanken snikende om at han ikke skal klare seg. Det er akkurat som om hjernen er en svamp nå, og vil prøve å huske blikk, lukter, lyder, de små tingene som kjennetegner minstemann. Hva skulle jeg gjort uten denne lille klumpen av en solstråle? Bare vår.. Vårt lille barn skapt av kjærlighet.
Jeg tør ikke tenke tanken egang nå, passer seg ikke akkurat nå..

Håper på en god natt.. At han sover lenge..