Permisjon

Dagen er kommet for å få en avbrekk i sykehuse livet, og vi har fått dags permisjon.
Vi må tilbake rundt 15. for å få antibiotika, så er det hjem noen timer, så tilbake for nattan.

Det er synd at vi må dele opp dagen sånn, og man blir stadig påmint om hvor syk han er.

Han var med i butikken i stad, egentlig ikke lov, men gjorde det for det *opprørsk*
Folk titter fælt.. Jeg vet han ser mer syk ut med en sonde, men det virker som de blir litt satt ut. At virkeligheten er faktisk at folk blir syke, barn også. Når man er på sykehuset forventer de på en måte å se syke barn, men ikke i butikken på en mandag.
Virker det som da.. Bare mine tanker..

Mellomste har fått brennkopper.. igjen.. Fikk ikke time hos legen, og det blir litt av et kaos og skulle dra henne med til legevakta. Må få et par ekstra hender, og helst en kloning av meg tror jeg. *løsningsorientert*
Uansett må hun komme seg dit, for den vokser for hvert minutt. Sist dekket den nesten hele skuldra. Nå er det på str med et lite jordbær.

Vi har rukket å få mye dramatikk i løpet av en dag, for ene kaninen stakk av. Godt hjulpet av en tobeint medhjelper. Heldigvis vet mor råd, og den er godt plassert i buret. Puh..

I dag skal vi spise middag sammen, for første gang på lenge. Tidligere en rettighet, nå et privilegium..