fredag 13. juli 2007

Dag 3 på sykehuset

Allerede viser blodprøvene at infeksjonen er på vei tilbake. Crp er falt til 42 fra 48 i går. Det at den allerede nå stagnerer betyr at antibiotikaen funker fint. Vi har begynt på bunnen igjen, og vi slapp noe sterkere enn nr 1. ( nr 1 består av mange forskjellige typer )

Formen hans er god, selv om han ikke spiser fast føde. De er imponert over hva han klarer, siden sist de fleste så han så lå han bare i vogna. Enten sov han, eller så gråt han.. Ikke noe smil eller noe. Nå babler han og har begynt å si "fisss" Det er da fisk..
Han sier ikke mamma og pappa, men han peker hvor vi er. Sånn ca hvertfall..

Fra mandag av er det snakk om permisjoner, og det er bra. Trenger å ha han hjemme pga jentene.
Mormor skal passe han her på sykehuset i helgen, men det tror jeg går helt fint. Nesten best at de er her, så hun kan få avlastning når hun måtte ønske. Vel, ikke akkurat når som helst, men mye mer enn hvis hun var hjemme.

Nå er det jammen i meg snart middag.. klokka er litt over 12. Uansett hvor mange ganger vi er her så klarer jeg ikke å tilpasse meg middag kl 12.

Flere ting som jeg har lurt på og ventet på er ordnet oppi, så da faller det en tung byrde fra mine skuldre. Det er befriende å få litt mer kontroll på ting *kontrollfrik*

Men hva framtiden angår, så tar jeg en dag av gangen. Mange sier jeg er sterk, men jeg vet ikke helt hvordan man reagerer i en slik situasjon, så jeg gjør bare det som føles naturlig. Selv om det mest natrulige er å stikke av og reise langt bort. Det gjør mer vondt å stå her og se alt. Det er så sant så sant, når de sier, den dagen du bestemte deg for å bli mor, det var dagen du valgte gå med hjerte på utsiden av kroppen.

Minstemann prøver å sove, og jeg sier prøver.. Den er noen som gråter her, så det blir litt mye lyd. Vi har vinduene ut mot hovedinngangen, og det er mye biler og lyd. For å ikke snakke om røyk!! Noe som disgusting som å sitte her inne, også siver det inn ekkel røykelukt. Ikke går de der de skal heller..
*etterlyser røykepoliti*

Nå var det den middagen da..

4 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg må bare kommentere den røykinga jeg...
Siden lillegutt er så alvorlig syk som han er, må de vel få ordna slik at ikke røyken siver inn på rommet hans? Det er jo ikke bra for han med den røyken,ville jeg tro?
Håper de gjør noe med dette problemet.
Klem fra Gro/Gurine

Anonym sa...

Godt å høyre at infkesjonen har snudd iallefall, det er jo eit lite lyspunkt.

Og når det gjeld røyk... det er jo fullstendig uhøyrt, at ein liten kreftsjuk gut ikkje skal få frisk rein luft å puste inn. Her burde dei som jobbar på sjukehuset virkelig ta tak. Håper det ordner seg.

Håper det går fint med minstemann og mormor i helga, og at de foreldre får ei god helg med tid til avslapping og kvarandre.

Klem Gry

Anonym sa...

Godt å høre at infeksjonen er på vei tilbake! Jeg tenker så mye på dere...
Jeg må si meg enig i at den røyklukta burde kunne stoppes, men spørsmålet er om du orker flere fighter nå.. Jeg vet hvordan det er og tenker på dere hver kveld!
To store klemmer kommer fra meg i dag, en til minstemann og en til ei hardt prøvet mor.

Anonym sa...

Så flott at crp har gått ned, og sikkert deilig for dere å få avlastning i helga.

Håper de får ordnet med at dere slipper den ekle røyklukten, slikt skal man jammen slippe å plages med på et sykehus!

Klem Svellen