Onsdag..

Jentene har blitt hentet av Onkel, og skal tilbringe dagen med Onkel og Tante, lille nevøen. De har lagt planer om å dra på et slikt aktivitets/ lekeland type ting.
Jentene gleda seg enormt..
Det er litt mye styr med medidisner til både eldste og mellomste, men det går nok bra.

Minstemann sover sin søteste lur, og er veldig sliten nå. Dette tærer på alle tror jeg.
Far hadde sendt han ut av rommet rundt 23.00. De henta hele senga, siden vi vil at han skal opprettholde en viss rytme med å sovne i senga. Han ble lagt på overvåkningsrommet, tvers over vakt rommet. Han hadde visst sovnet.. Han er vant til forskjellige mennesker, spesielt nå med så mange ulike spl hele tiden. Så han roer seg uansett hvem som står der.. Om de er litt kyndige og erfarne da.

Far mente det var best at han sov der, så slapp han å måtte reise inn dit i natt om han skulle våkne/ de trenger en av oss. ( hvis de ikke skulle kunne roe han) For vi fikk valget mellom å sove hjemme, og ha han på sykehuset, eller sove der og han på vaktrommet.
Men far har ikke sovet så godt.. Du blir ganske mør av de sengene, og en tempur madrass er som å komme til himmelen, men de er ment til pasientene. Vi er for friske til å få en god madrass. Skjønn det, den som kan.. Etter mange nok døgn på en slik madrass, må du selv bli lagt inn. Det er kanskje det de venter på.. Hehe..

Mormor skal ha minstemann på sykehuset i natt, så dette blir mitt tredje døgn med minst 6 timer søvn. Det er luksus det. Jentene skal vi hente rundt barne-tv tid, og da får vi middag og greier hos Onkel og Tante. Det er også luksus. En dag hvor man slipper oppvask, middagslaging og det at du må finne på noe å spise. Det bare tapper deg mer enn det gir, så vi er på et minimum når det gjelder alt husarbeid ting.
Alle skuffer og skap skulle hatt en gjennomgang, men så lenge vi ser hvor vi tråkker og ingenting flyter rundt er jeg fornøyd.
Dette er vår standar for tiden, og slik får det være..

Jeg hadde ikke tilgitt meg selv etterpå, om jeg hadde brukt mesteparten av tiden jeg har med minstemann på å rydde. Alt må bare vente..
Ferie, trening, rydding, videreutdanning, jobb.. Alt er så uvktig akkurat nå, og betyr ingenting. Hvor vi skal bo neste år er også noe som er helt borte i tåka. Klart jeg tenker litt på det, feks, om vi trenger 3 eller 4 soverom. Om hvordan det blir for eldste å bytte skole hvis vi må. Økonomien orker jeg ikke å tenke på.. Mye er ordnet med sosionomen, men det som virkelig betyr mye feks, fast inntekt er fortsatt uklart. Ta en dag av gangen..

Nå skal far få sove, mor må ordne regninger, regninger, regninger. Også rydde litt til. Kjøkkenet kunne sett litt bedre ut.