søndag 22. juli 2007

Søndag, dagen før dommen..

I morgen, er det som de fleste ivrige leserne av denne bloggen har fått med seg, beinmargsprøve.

Mitt store mareritt, en av de verste tingene med denne kreften, fastingen, minstemann i narkose ( som regel harmløst, men noe må jo skje med en hjerne i vekst. Det er dette noe jeg bekymrer meg for) at minstemann blir stukket i, nære viktige punkter av hans ryggrad og i det hele tatt.
ALT som har med en beinmargsprøve å gjøre er slitsomt, vondt og vanskelig.. Jeg lurer på om dette blir den 8. eller 9. Han har hvertfall rundt 5 prikker/ arr på ryggen ved hoftepartiet bak på ryggen og 5 eller 6 prikker rundt ryggraden. De 5 første ser ut som en liten blomst, altså i ring rundt en annen prikk. De andre ved ryggraden er mer nedeover. De er ganske mørke, og er en påminnelse om hva som skjer. ( om du skal se bort fra sonden og cvken, som er mest i øyenfallende)

Trillet en tur i går, og det er nesten ekkelt hvor mye folk tillater seg å se eller stirre må jeg si. Mulig jeg som er litt hårsår, men jeg kan ikke unngå å se det. Mannen sier det også, og han blåser en god, lang marsj i om andre ser, men du merker plutselig hvordan alle snur seg, barn peker, når du har han på armen. Folk er mer forberedet på sykehuset, både utenfor og inne, men likevel. ( nå ville norsklæreren min fått sjokk av alle disse kommaene. ) Denne lille turen til butikken, ble ganske sår for meg. Hva folk må tro om hvorfor han har denne sonden aner jeg ikke..
Jeg kjempet mot gråten hele veien hjem. Jeg er så stolt, så stolt av min lillegutt. Synes han er den vakreste i verden ( som jeg sikkert har sagt til det kjedsomlige) og jeg vil at folk skal se han og la seg sjarmere, men ikke være et levende freakshow.

Sikkert bare mine følelser, og det er nok mange som føler det på samme måte som har et barn som ikke ser ut eller oppfører seg helt som andre barn. Uansett er det vondt for den som må ta det i mot.

Hvertfall, dagen i dag har hatt mer enn nok med seg selv om jeg ikke skal bekymre meg for dagen i morgen. Det er bare det at dagen i morgen er brått så nære. Den er alt i morgen! iiiik.. Jeg vil, men samtidig vil jeg ikke.. Jeg vil vite, samtidig så vil jeg leve lykkelig uviten. Magen vrenger seg.. Plutselig hiver jeg etter pusten og hjertet hamrer. Svetten siler.. Jeg kan se rolig ut, men på innsiden er det bare kaos. Jeg blir ofte at jeg klamrer meg til det kjente, vante og faste, mens det ukjente skyr jeg som pesten. Jeg vil ikke vite hva som skjer neste uke, neste mnd. Det kan være mer vondt som skjer, og det vil jeg ikke..

Bare noen timer igjen, så er det den 23. Jaja.. Dagen kommer, den er og den kommer til å forsvinne. Jeg får bare ta i mot det som kommer..

12 kommentarer:

Anonym sa...

Masse lykke til imorgen, tenker og ber for dere :lykke:

Anonym sa...

lykke til i morgen heidi..dettte kommer til å gå bra..krysser fingrene..kommer til til å se etter oppdattering her i morgen å håper den er POSITIV..ha en fin natt og igjen lykke til..
klemmer fra rainbow

Anonym sa...

Kjære deg...
Jeg har ikke vært så aktiv på NM etter at Andreas ble født i februar 2006, men har dumpa innom av og til. Og jeg har fulgt med dere de siste månedene, men har hatt store problemer med å finne noe å si til dere. Men her er altså min lykke-til-hilsen for morgendagen! Tenker på dere rett som det er, selv om jeg ikke kjenner dere, og vil følge med dere framover.

Anonym sa...

Tenker på dere hver dag og kommer spesielt til å tenke på dere i morgen. Gutten din er en fantastisk gutt! Syk eller ikke syk. Jeg skjønner godt at det er vondt å bli sett på og pekt på - men jeg kan si med hånden på hjertet at det ikke trenger å være negative tanker som strømmer gjennom hodet når man ser. Spesielt ikke hos barn. For min del handler det mye om at jeg etter å ha fått barn selv blir utrolig engasjert i andre barns liv - også de jeg treffer på kjøpesenteret.

Lykke til i morgen!

Anonym sa...

Tenker på dere og ønsker dere all lykke til imorgen.
Klem Gro

Anonym sa...

Jeg vil ønske dere masse lykke til i morgen. Dere kommer til å være i tankene mine, og jeg håper virkelig på gode nyheter neste gang jeg ser innom her.

Anonym sa...

Kjære Heidi!

Du må være en av de sterkeste mammaene jeg har "møtt", noensinne!! Jeg kan ikke fatte hvordan du klarer å holde styrken din oppe, så godt som du gjør. Jeg kjenner ikke deg og familien din, men jeg er her inne daglig og følger med på hva som skjer med den vakre gutten din og din familie. Det knyter seg i hjerteroten av å lese om berg- og dalbanefølelsene og prosessene du går gjennom. Jeg takker for denne bloggen, som gir oss en mulighet til å følge sønnen din og deg i deres tapre kamp mot denne forferdelige sykdommen. Jeg ber for dere, og i morgen skal jeg også tenne et lys for gutten din og alt han må gjennom. Lykke til i morgen, måtte alt gå bra!!!!!

Mange varme tanker fra
L -- en NM-mamma!

Anonym sa...

Lykke til i dag, håper på godt nytt!
Tenker på dere!

Klem fra Lucia

Anonym sa...

Krysser fingre for at dette blir en god dag tross alt! Klemmer fra Enni

Anonym sa...

Lykke til i dag !!

Mange klemmer herfra.

Oss

Anonym sa...

Kjære Heidi m/fam!

Nå har jeg vært borte noen dager og måtte inn her og se med en gang, jeg tenker mye på dere hele tiden.

Godt å lese bloggen, selv om det også er vondt å lese hvordan det er for en kreftsyk liten gutt og hans familie. Det er helt umenneskelig. Men, denne kampen skal dere vinne!

Håper at du kan komme med positive tilbakemeldinger senere, jeg krysser og ber alt jeg kan!

Klemmer fra Vibecke

Anonym sa...

Håper det har gått bra i dag! Du er kjempe sterk! Minstemann er heldig som har deg.

NM-mamma