lørdag 28. juli 2007

Dag 3 i kuren

og det er lørdag..

Jeg er hjemme aleine, og har vært det noen timer. Har fått gjort endel, og bør si meg fornøyd med det. Jentene kommer straks hjem, og da venter det lørdagsgodis.
Skal lage meg pizza og se en film etterpå.. Deilig.

Har bytta sengetøy på alle sengene, og det skal bli godt å lukte den herlige lukta. Jeg bytter veldig ofte, nettopp for å få lukte på den lukta.

Jeg har også fått litt tid til surfing. Tenkte jeg skulle søke opp mer informasjon om BMT, og diverse. Det var dumt.. Veldig dumt. Jeg endte opp på youtube, og se lange videomontasjer om barn som både har seiret og tapt for kreften. Det var så hjerteskjærende.. Jeg har sett slike før, og jeg gråter veldig lett over slike bilder, men nå ble det så altfor nære. De fine sangene, og de tingene de gjorde var så kjent. Noen av bildene var faktisk fra samme sykehuset som vi er på nå. Det var tøft..

Jeg føler meg litt rar, jeg kan ikke forklare det anderledes. Jeg føler meg rar når jeg ikke er på sykehuset. Når jeg er der ser jeg han hele tiden, ser sykdommen hele tiden, får med meg alt.. Men hjemme så bare mangler han.. Akkurat som jeg går rundt å leter etter han, og jeg blir så urolig. Før trivdes jeg hjemme aleine, ville bare vekk fra sykehuset.
Vi skulle jo ikke være der! Ville ha han hjem, men nå er hvert øyeblikk så dyrebart. Så verdifult for meg, at jeg ikke vil være fra han. Samtidig må jeg tillate at far får sin tid med han, og jeg trenger tid med jentene. De trenger mamman sin de også.
Men jeg er litt Ole Brum, for jeg vil så gjerne ha begge deler. Det er jo ikke noe unaturlig i det akkurat, men man blir så delt.. Rar.. Kan ikke forklare det på en annen måte.

Jeg føler meg rar, sier rare ting, tenker rare tanker, drømmer rare drømmer, og jeg mener rare ting. Alt er bare rart.. Både vått og tørt på engang. Jeg vil le og gråte samtidig. Det er sikkert veldig normalt, men jeg synes det bare er rart.

Men jeg er ikke så rar at jeg ikke må spise og rydde litt, for det må jeg. Ting forsvinner ikke av seg selv nei. ( og hva gjør jeg da her.. )

4 kommentarer:

Anonym sa...

Ønsker dere en riktig god helg.

Klem fra Siw (minon)

Anonym sa...

Ville bare innom å klemme litt på deg.. Synes du skriver utrolig godt om det vonde dere er oppi. Minstemann er en tapper gutt og han har mange som tenker på han. Klem fra Hege J

Anonym sa...

Er innom her igjen, jeg er innom ofte og leser hva du skriver. Du er så modig, så ærlig, så flink til å dele med deg.

Håper og ber for lillemann hver dag.

"fruen NM"

Lisemor sa...

Kjære Heidi,
som jeg har sagt før, så beundrer jeg deg stort! Du er en utrolig tapper og ikke minst fantastisk mamma for alle tre barna dine!

Nå er det lenge siden jeg har lest her inne, og jeg er så tom inne i meg etter å ha lest de siste oppdateringene. Det er så trist at dere ennå ikke har fått de svarene dere vil ha. Men jeg håper og tror at de vil komme!

Jeg sender deg store, varme klemmer, og håper vi vil treffes til uken!