Vel egentlig er det dag 3, siden sykehuset mener den starta på onsdag, men for selve Flag kuren er det nr 2.
Det er noen forandringer, siden apoteket for engangskyld kom med kuren til riktig tid, så betyr det at vi er ferdig på mandag kl. 20.00. Det betyr at mann og barn kommer å henter oss. Heller seint på kvelden, enn ikke hjemme i det hele tatt.
I morgen kommer onkel og henter jentene, så får de en tur ut. Vi skal bytte, så jeg sender de avgårdet rundt 12. Da får jeg noen timer aleine, før de kommer hjem rundt barne tv tid. Det skal bli godt.. Bare noen timer i fullstendig ro og med tonnevis å gjøre.
Må skaffe noe godt å spise, men mannens pleiepenger kom ikke inn som avtalt den 25. Så den er mildt sagt på overtid. Det er ikke godt for en slunken konto nei. Var så sikker på at den kom i dag, men ringte NAV og de skulle sette den inn i dag. Typisk..
Har hvertfall fått ordna endel andre papir greier nå, og det er godt. Enda en ting mindre å huske på. Må få litt hjelp fra soionomen om kanskje hun kan hjelpe til med et par ting når hun kommer fra ferien. Enkelte ting bare orker jeg ikke å begynne på engang.. Feks, skrive brev til lånekassa om permisjon. Jeg er livredd de sier nei til permisjon, med stipend. Jeg går under regelen, men de finner sikkert på noe for å hindre meg. Skulle tro pengene kom fra deres egen lomme. Hadde jeg visst det helt sikkert at vi fikk støtte, så kommer det hvertfall inn penger regelmessig. Det hadde vært godt.. Ikke leve fra uke til uke å ikke vite..
Sykepleierene her sier støtt og stadig at minstemann er i så god form, men jeg som mor kan se han er begynt å bli redusert. Det er de små tingene, feks, ramler mye, må holde seg fast enkelte ganger. Gråter mer enn vanlig om han ramler. Feilberegner avstander og slikt. Han er så kvalm stakkar, og når det er middag ( forsatt kl 13.00 ) så svelger han om og om igjen, for å ikke kaste opp. Virker som zofranen fungerer godt, men den tar ikke alt.
Han har bakt i dag, men vil ikke spise selv. Han går på litt sondemat, siden de ikke vil sette opp noe mer pga kuren. Ellers skulle han fått cabiven i cvken.
Det er mer eller mindre fult overalt her nå. Barn fra andre avdelinger kommer hit, og slike rom som dette med data og slikt er alltid med foreldre som venter på lege og etc.
Det er greit det, men jeg vil gjerne være litt aleine. DA skal det bli godt i morgen.. :o)
Noen venner av oss har reist på telttur, og vi skulle vært med. Med dette dårlige været er det kanskje greit, men det hadde vært hyggelig da. Bare jeg ikke traff en mygg!
Jeg kjenner denne klumpen i magen kommer og går. feks, i stad når han badet så sa han for første gang mamma og pekte på meg. Jeg trodde hjerte mitt skulle gå i stykker av stolthet.. Også kommer den lille tanken snikende om at han ikke skal klare seg. Det er akkurat som om hjernen er en svamp nå, og vil prøve å huske blikk, lukter, lyder, de små tingene som kjennetegner minstemann. Hva skulle jeg gjort uten denne lille klumpen av en solstråle? Bare vår.. Vårt lille barn skapt av kjærlighet.
Jeg tør ikke tenke tanken egang nå, passer seg ikke akkurat nå..
Håper på en god natt.. At han sover lenge..
fredag 27. juli 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Hei
Må legge igjen nokre ord i dag også synes eg. Blir sikkert kjekt for jentene å få seg ein tur. Må vere rart å sjå andre leve livet som vanleg, medan dykkar liv står på vent. Eg håper de får nokre rolige og fine timar heime i morgon. Det vert sikkert godt for deg å få litt tid heilt for deg sjølv også i morgon. Gi deg sjølv den tida, istadenfor å tenke på alt du skulle ha gjort.
Trist å tenke på at det økonomiske skal vere eit hinder oppi det de slit med, det skulle de ha sluppe. Hopp i det og send papira til lånekassa. Sidan du alt veit du kjem under krava så skal det jo gå i orden, og skulle du få avslag, så få hjelp til å klage. I tillegg må eg seie at det er dårleg at NAV ikkje kan gjere jobben sin i tide. Som om de ikkje har bekymringar nok.
Til slutt, klumpen i magen, klart den er der, den er i magen på oss alle trur eg. Du skal jo nyte alle desse små gylne augeblikka, der minstemann klarer nye ting og sjarmerer deg i senk, men det er klart klumpen viser seg...
Tenker på dykk...
Gry
Dere er i tankene mine hele tiden.
Du skriver utrolig godt. Det er så utrolig ekte at det gir meg en virkning i hvert ett innlegg!
Så utrolig kjedelig at NAV skal begynne å sulle det til for dere, dere har da mer enn nok. Gjør som Gry sier, hopp i det og send søknaden til lånekassa. Det går helt sikkert bra!!
Den vonde klumpen din forstår jeg godt at du har, men nyt alle øyeblikkene med minstemann. Minstemann som er så utrolig ønsket og laget av kjærlighet!!
Kirsti
Tenker masse på dere, og ønsker dere en god helg!
Kos deg med litt alenetid, det har du fortjent.
Blir utrolig rørt av å lese det du skriver om Minstemann. Håper resten av kuren går som den skal!
Klem fra Lucia
HEisann!
Du kjenner ikke meg og jeg kjenner ikke deg og dine...
MEn jeg vil allikevel gi deg og dine ett oppmuntrende ord og fortelle at din historie påvirker meg og alle andre som leser om den! Det virker så ufattelig urettferdig at små barn blir rammet!
Jeg ser på min datter og tenker på dere - jeg blir målløs og så ufattelig lei meg på deres vegne!
Jeg håper kampen deres blir kronet med seier, at lykken VIL stå dere bi!
Lykke til!
MVH Reggius på NM
Skjønne skjønne Minstemann..tenk at han sa "Mamma"...rørt..det må ha vært stort for deg!
Håper, ber og krysser alt jeg har for at kuren virker!
Klemmer fra Vibecke
Legg inn en kommentar