Fredag

og det er min dag på sykehuset..

Først var det permisjon noen timer, før ny antibiotika måtte tas rundt 17.00. Så da var det bare å tusle tilbake til sykehuset, og bli her.

Nå skal minstemann sove, men det er høylytte protester. Jeg har nok funnet årsaken til at han ikke vil sove, for det er to nye jeksler som presser seg fram. En opp og en nede. Han skal dermed få smertestillende fast igjen, for å ta den verste vondten.
To av kantene på den ene er på vei gjennom, men den oppe har nesten fått gjennom en pigg. Så dette tar nok tid ja..
Jeksler er herk, om du ikke skal være kreftsyk og gjennom kur i tillegg..

Fredagen blir absolutt ikke det samme uten taco og fast fredagsprogram, men man innstiller seg på at sånn er det nå.

Nå rev minstemann av seg sitt andre vindu over cvken. Håper inderlig på en god natt, og en laaang morgen i.o.m han får litt smertestillende.. Som oftest våkner jeg opp til en naken gutt, uten bleie, teip, vindu og jeg vet ikke hva. Han gjør det musestille også, den lille sniken..

Han har begynt å "prate" veldig. Han sier dada, til mamma og pappa. Ade, til hadet. Fisss til fisken, lysss til lyset også sier han dæær, eller sssse til der / se.
Han prøver å si hva kua sier, men det blir bare mæææ..
Han er jo så søt da. En bestemt, sjarmerende gutt som smiler og er veldig tillitsfull. Han godtar det meste, men protestere noen ganger. Det er bare et sunhetstegn sier de.
Skjønneste, vakreste gutt i verden med de deiligste blå øyne.
Lille kjempen vår..