Prøvene er tatt..

og det gikk greit..

Jeg tok først så jentene skulle se det gikk greit. Så tok vi mellomste, men åra var litt vanskelig å finne. Fant en åre, men der var det jo ikke bedøvet. Hun røska i armen sin så nåla stakk gjennom åra. Måtte ta den ut, og lete på nytt.
Prøvde første armen igjen, omsider fant vi en liten dert av en åre. Tok en liten tynn nål og hun bare snufset litt. Hun var såå flink. Men den tynne nåla gjorde at det tok laaang tid. Skulle fylle 4 store glass!
Eldste satt helt stille, og synes dette var litt spennende. Fikk full pott på første stikk, men det også tok litt lang tid pga tynn nål. Begge valgte ringer som premier. Det var stas..

Pappa var til sist, og han ble helt blek. Han kjente seg kald i hodet, og synes dette var grusomt. Makan til mannfolk.. Han ville også ha premie, og helst skulle han hatt bedøvelses krem han også. Heldigvis holdt tuben bare til jentene, ellers hadde han smøra på. *flaut*

Nå må vi venter 2-3 uker, kanskje mer pga sommeren, så får vi se. Mest håper jeg at det er meg som må ta det. Mannen kommer til å besvime..
Hvis jeg må velge en av jentene, ville jeg valgt eldste. Hun er mye tryggere og roligere, og tåler mye mer. Hun tok prikketesten uten å gjøre annet enn å le. Men mest så håper jeg på meg.. Det som har bekymret meg mest er at nå gjelder ikke denne sykdommen bare minstemann, men også søstrene. De må kanskje bli satt i den knipa at lillebrors framtid faller på deres skuldre. Det for meg er tungt som mor å måtte bære, og trist at de blir så innblandet i hans sykdom.

Nå fikk vi tallene på forrige beinmargsprøve, og blastene var mål til 2,5 %. Det er ikke mye.. Men fortsatt er det noe der. De sier han reagerer seint på medisiner, og er nok en kandidat for beinmargstransplantasjon. (BMT for kort)
Mange med hans diagnose ender den veien, men det betyr visst ikke så mye. 3 av 4 klarer denne sykdommen fint, men 2 av 3 får tilbakefall innen 5 år. Oddsen mine damer og herrer er både gode og dårlige.

Hans neutrofile er på 0.44. Den må være på over 1.0 hvis vi skal starte kuren til mandag. Jeg spurte tynt om å drøye det en uke, men jeg skjønner jo at han kommer først. Alltid! Men skal ta nye prøver på fredag. Viser de over 1.0 kjører de på med kuren på mandag. Viser den lavere enn 1.0, er det nye prøver på søndag. Vi ser de over 1.0 kjører vi på med kur på mandag. Viser de under, så drøyer de enten til onsdag, eller uka etter. Jeg håper egentlig mest på sistnevnte.

Hvis kur:
Ny beinmargsprøve på mandag, det betyr fasting, og JEG må være der aleine. Håper på hjelp fra min mor. De tar nye prøve, og skyter støt dose i ryggraden/ beinmargen med cellegift. Totalt vil hele kuren ta omtrent 6 dager som sist, spørs hvor fort vi får kommet i gang med kuren og hvilke typer medisiner. Håper i såfall på en med lavt kvalme nivå,og at vi slipper sonde!

Hvis ikke kur:
Hvis infeksjon, det er fortsatt en mulighet, siden de hvite er så lave, og om neutrofile er lavere enn 1.0 blir det ikke kur. Da må vi vente til onsdagen eller uka etter. Tar da blodprøver fortløpende for å sjekke som vanlig.

Jeg holdt på begynne å skikkelige gråte i gangen, da de sa at det var så fult der nå at de ikke kunne love noe avlastning, og de sa jeg måtte fikse det selv. "hør med en vennine da vel" Ja, for det er lett.. Minstemann er veldig skeptisk, og det er ikke alle som kan plutselig nå. Skriver ikke dette for å presse noen til noe som helst, jeg bare synes det er litt håpløst. Hvem i alle dager skulle ville komme, og ta på seg ansvaret for han et par timer så jeg enten får sove/ dusje? Det er mye å passe på med slanger, pumper, se etter diverse allergiske reaksjoner, passe på han, ja i det hele tatt. Dessuten ville jeg nok ikke være så komfertabel med det jeg heller *overbeskyttende* Hehe..

Nå ligger mann og minstemann og sover.. Eldste og jeg tegner, eller rettere sagt jeg skriver på pc og _ser_ på henne tegne. Hun har fått et nytt penal som jeg hadde gjemt til neste år. Passet ypperlig i dag synes jeg. Hun ville nemlig ikke på SFO i dag etter sykehuset, men mellomste ville til barnehagen. Vel egentlig ville hun være på sykehuset enda, for der var det sååå mye leker.. De skal få være med ved neste kur, altså ikke denne, men neste. Dette blir nr 3 , og vi skal ha 3 til.. minst..

Hyggelig med alle nye lesere, gamle lesere, venner og familie :o) Veldig hyggelig at folk tar seg tid til å høre hvordan det går. Det virker som om dette er ypperlig for alle parter, da man gjerne vil vite hvordan det går, men ikke mase ved å spørre.

Klem til alle sammen..