Fredag og mer regn..

Været er jammen rart for tiden. Regn, regn, regn, torden, sol og mer regn..
Jeg elsker dårlig vær for da har jeg en haug med dårlig unnskyldninger for å ikke gjøre noen ting *lat*

Men jentene derimot har masse energi, så jeg må ta med de ut for å finne på noe. Vi hadde tenkt oss på tusenfryd, men det ble raskt revurdert i dette været. Ikke har vi egentlig råd heller, men jentene må jo få noen opplevelser.

Nå har vi sett på my little pony for 3. gang, og ørene begynner å svette litt etter all den "klissete" musikken.

Minstemann har vært å tatt blodprøver i dag, og ble undersøkt. I dag tidlig var hosten hans grusom, men de mistenker "bare" falsk krupp og forkjølelse. Han har derimot fått infeksjon i øyet, så jeg må skaffe dråper.

Nattan i natt var nydelig!! Jeg må bare si det, så får jeg ta støyten om det går nedover igjen.. Typisk nå bare noen dager før neste kur, at han skal sove godt. Stakkars lille gutten, som må vekkes så mange ganger på sykehuset. Jeg hører fortvilelse i gråten hans når han skriker nei, nei, når de skal bytte bleie igjen og igjen. Det er jo for en god grunn, men ingen liker å bli vekka. Enkelte nattevakter er blottet for enhver forståelse, og bråker med hansker, pumper, lys og prøver ikke engang å skifte forsiktig så han ikke våkner. Noen nattevakter er små engler, og gjør så godt de kan. Da våkner han ikke engang..
Men tilbake til nattan som var..
Han sovnet faktisk veldig fort, nesten med engang rundt 19.00. Tulla litt rundt 19.30, for da ble han vekka av jentene som skulle legge seg. Sovnet igjen, og sov til... hold deg fast.... Trommevirvel.... helt utrolige.... 6.30.. *dåne*
Ikke våknet EN eneste gang! Og han er forkjøla i tillegg! Jeg ammet han som vanlig, men han var så trøtt.. så jeg la han igjen, og han sov til nesten 9 *dobbel dåne*

For første gang på lenge våkner jeg, riktig nok fortsatt forkjøla, men jeg våknet uthvilt. Gikk rett i dusjen og jeg sang! Jeg sang i dusjen.. Erre mulig..

Håper på flere slike netter. Men gruer meg dessto mer til mandag. Gruer meg til fasting og ny kur så jeg får helt vondt i magen. Den klaustrofobiske følelsen, den viten om at huset er bomba når jeg kommer hjem, all klesvaska som har hopa seg opp mens jeg var borte, løpe etter minstemann overalt, med stang og ledninger..
Bare det å få han til å tilpasse seg en sykehus seng igjen, med dårlig beskyttelse for sola, ergo tidlig morgener.. Kanskje muligheten for å måtte dele rom pga det er så fult der nå! *hyl og skrik*

Noen som vil sende meg på 3 mnds cruise?!