AML,, Info fra en norsk side.

Dette gjelder mest for voksne, men gir en lite pekepinne på hvordan sykdommen fungerer.

Det er en form for kreft hvor umodne blodceller, såkalte myeloide celler, vokser og deler seg uhemmet. Myeloide celler er forløpere til flere blodceller, deriblant røde blodlegemer. Den ukontrollerte veksten i antall blodkreftceller gjør at det blir færre av de normale blodcellene, det vil si røde og hvite blodlegemer og blodplater. Kreften kan inndeles i undergrupper på grunnlag av kreftcellenes utseende og biokjemiske egenskaper. De avvikende cellene kan ses både i beinmarg og blod.

Symptomene utvikles som oftest over en relativt kort periode. Vanlige symptomer er:

* Slapphet og tretthet som skyldes lav blodprosent
* Hyppige infeksjoner som skyldes færre friske immunceller
* Blødninger i hud og slimhinner som skyldes færre blodplater

Andre symptomer kan være uskarpt syn eller dobbeltsyn, utslett, hodepine, kvalme og oppkast (som uttrykk for irritasjon av hjernehinnene). Et mindretall klager over bein- og leddsmerter. Opptil 50% av pasientene har hatt symptomer i 3 måneder før diagnosen stilles.
Hva er forekomsten av akutt myelogen leukemi?

AML opptrer som oftest hos voksne. Hvert år opptrer sykdommen i gjennomsnitt hos ca. 4 av 100.000 mennesker. Blant eldre over 65 år vil 12 personer pr 100.000 mennesker årlig få sykdommen. Som oftest debutere sykdommen ved 50-årsalder. Per 31.12.2004 var det totalt 1.335 personer som hadde en eller annen form for leukemi i Norge, derav 913 personer som hadde hatt diagnosen i fem år eller mer.
Hva forårsaker akutt myelogen leukemi?

Kreftcellene mister evnen til å modnes. Den ukontrollerte veksten medfører dessuten at normale celler fortrenges slik at det utvikles mangel på noen eller alle celletyper i blodet. I de fleste tilfellene er det ingen klar årsak til sykdommen. Arv, stråling, kjemikalier og medikamenter har vært diskutert som mulige årsaker, uten at noen av dem er fullt ut akseptert.
Hvordan diagnostiseres akutt myelogen leukemi?

Påfallende blødninger, blodmangel (anemi) og hyppige infeksjoner kan gi mistanke om sykdommen. En legeundersøkelse kan avdekke funn som antyder muligheten for AML. Slike funn er blant annet blek hud (anemi), hudblødninger, pågående infeksjon, lymfeknutehevelser, stor lever og milt og ømhet ved trykk over bein.

Blodprøver er avgjørende for å stille diagnosen. Den viktigste prøven er mikroskopi av et blodutstryk. Et blodutstryk lages ved å dryppe ut en dråpe blod på en glassplate

Det typiske funnet er kombinasjon av umodne celler (blaster) og generell cellefattighet. Økt urinsyre i blodprøven kan ses ved AML. I tillegg vil man kunne finne tegn på forstyrrelser i blodets evne til å levre seg (koagulasjon). På sykehus vil det bli foretatt uttak av beinmarg (som oftest fra brystbeinet), som ses på i mikroskop. Ved AML er denne celletett og dominert av umodne celler (blaster).
Hvordan behandles akutt myelogen leukemi?

Målet med behandlingen er helbredelse og forebygging av tilbakefall. I første omgang ønsker man å oppnå fullstendig tilbakegang av sykdommen med normalt blod, normal beinmarg og normal allmenntilstand. Senere vil man behandle for å hindre tilbakefall. Smerte- og symptomlindrende behandling gis i de tilfellene helbredelse ikke kan oppnås.

Den medikamentelle behandlingen starter med en intensiv kur (kalt induksjonsbehandling), som ofte medfører svekkelse av beinmargen. Beinmargen trenger 2-3 uker på å komme seg igjen, og i denne perioden trengs beskyttende behandling med antibiotika for å hindre infeksjoner. Etter startbehandlingen gis etterbehandling.

Benmargstransplantasjon kan bli aktuelt hos personer under 60 år. Donor er vanligvis et familiemedlem. Slik behandling er aktuell ved tilbakefall av sykdommen. Det er usikkert om barn har nytte av slik behandling.

De fleste utgifter i forbindelse med behandling av sykdommen dekkes av Rikstrygdeverket.
Hvordan er langtidsutsiktene?

Debuten er som oftest rask. Forløpet er gjerne stormende, men mer langtrukne forløp ses også. 70-80% av alle voksne under 60 år oppnår tilbakegang av sykdommen. Tilsvarende tall for mennesker over 60 år er 50%. Ved tilbakefall er det kun beinmargstransplantasjon som kan gi helbredelse. Ved tilbakefall vil terapien kunne kurere opptil 40%.

Komplikasjoner som kan oppstå er livstruende infeksjoner eller blødninger. Psykososiale ettervirkninger kan være angst, redsel, depresjon, sorg, skuffelse, protest og sinne. Under behandlingen oppstår fysiske reaksjoner som vektforandringer, måneansikt og håravfall. Dette kan gi redusert selvfølelse og sosial isolasjon. Psykososiale komplikasjoner ses spesielt ved strålebehandling og langvarig behandlingstid. Hos de fleste er dette forbigående problemer.
Å leve med akutt myelogen leukemi

AML er en hissig og alvorlig sykdom, som dermed er svært belastende for pasienten.

Pasienten vil kunne måtte isoleres fra omgivelsene sine for å unngå infeksjoner. Selv etter en første tilbakegang av sykdommen, kan den i enkelte tilfeller komme tilbake. Dette er noe som ville kunne være tungt å akseptere.