lørdag 8. september 2007

Begravelsen

Nå var dagen over..

Det var en nydelig sermoni, om jeg får si det selv. Det var vakkert pyntet og det innholdt både latter og tårer. Beskrivelsen av minstemann var kjempe fin..

Det var blomster fra ukjente og kjente. Det varmet veldig..
Siden vi valgte å ta med de nærmeste til graven, så fikk vi ikke hilst på alle. Men takket være kondolanse kortene og andre, så vet vi hvem som var der.

Besteforeldre og andre fikk tilbud om å se minstemann, og det var nok godt for noen. Spesielt de som ikke hadde sett han mens han var syk. Det ble mer virkelig på en måte..
Noen har ikke turt, og de har jeg lovt skal få se bilder om de ønsker.

Han var så uendelig vakker, men han lignet ikke seg selv. Han var altfor hoven, men han var penere i går enn forrige fredag da vi så han i kapellet på riksen.

Jeg skulle si noen ord, men hele diktet mitt ble borte. Det diktet som plutselig dukket opp kvelden i forveien, som passet ypperlig. Hvor det er blitt av aner jeg ikke, men det er kanskje like greit. Jeg glemte noe, men jeg overlever.

The Cord

We are connected,
My child and I, by
An invisible cord
Not seen by the eye.

It's not like the cord
That connects us 'til birth
This cord can't been seen
By any on Earth.

This cord does it's work
Right from the start.
It binds us together
Attached to my heart.

I know that it's there
Though no one can see
The invisible cord
From my child to me.

The strength of this cord
Is hard to describe.
It can't be destroyed
It can't be denied.

It's stronger than any cord
Man could create
It withstands the test
Can hold any weight.

And though you are gone,
Though you're not here with me,
The cord is still there
But no one can see.

It pulls at my heart
I am bruised...I am sore,
But this cord is my lifeline
As never before.

I am thankful that God
Connects us this way
A mother and child
Death can't take it away!

Author Unknown

Det passer så godt for meg. Jeg har lest så mange fine dikt, og mange varmer veldig. Jeg finner dog ikke trøst i å tenke at Gud skal ha hentet Minstemann, eller himmelen trengte han på et vis. Jeg ser ingen mening i dette, så da er det helt uforståelig for meg å tro at Gud skal ha gjort det.
Men tro meg, det blir det første jeg spør om når jeg selv kommer dit engang. Hvorfor minstemann ikke ble frisk..

Minnestunden etterpå var hyggelig.. Det var godt å kunne le litt, gråte litt og spise litt. Flere medlemmer av familien min har ikke hilst på sviger familien-delen, så det var godt å ha gjort det. Men vi sier hele tiden at vi engang skal samle hele familien, for vi holdt aldri noen bryllupsfest, men jeg tør ikke love noe. Det hadde vært hyggelig hvertfall..

Bloggen er straks slutt..

Det har vært så hyggelig å bli kjent med mange flotte mennesker.. Det har vært så mange flotte tilbakemeldinger, meldinger, varme klemmer, og for å ikke snakke om pengestøtte, blomster og gaver. Det er helt utrolig..
Mange føler de har blitt kjent med oss, og med meg. Det blir et anti-klimaks, for det har vært intense måneder, daglige oppdateringer, dramatikk til tusen. Heldigvis er ikke mitt liv så fryktelig spennende ellers. De fleste som kjenner meg kan trygt si at jeg er passe kjedelig, passe normal og med en syk-rar humor. Jeg liker å le.

Jeg er som regel optimistisk, og har et positivt syn på livet. Jeg prøver å ta ting som de kommer og gjerne med et smil. Alt har som regel en løsning.

For å beskrive mor utseende messig er jeg passe høy, alt for tjukk, har gått fra blond til brunette. Er nok opprinnelig en mellomting, men siden jeg er så mørk i øynene så kan jeg skli rett inn som skikkelig brunette.
Jeg sminker meg sjelden eller grer håret for den del.
Jeg bare er meg.. Klønete, latterlige, kontroll friken som har nådd et nytt kaos i livet da hun mistet sønnen sin.

Jeg har tråkket over en grense i livet.. En del av min naturlige naivitet er borte, men jeg har full tillit til verden. At den retter seg opp på et vis, at livet igjen blir godt å leve til neste krise eller kaos.

Nå begynner tiden etterpå, det blir dokumentert på en annen blogg..

69 kommentarer:

Anonym sa...

Takk for følget.

Jeg har lest en del litteratur om syke barn, siden vår sønn selv ble alvorlig syk som liten.

En ting jeg synes var særlig nyttig, var at det stod beskrevet ulike typiske måter foreldre reagerte på. Og at de som reagerte mest "dannet", rolig og saklig ofte fikk minst hjelp (både av helsevesen og andre), fordi "de klarte seg så bra".

Håper ikke dere går i denne fellen (som vi gjorde), og klarer å formidle til omverden hvis det er noe som er vanskelig eller dere trenger hjelp.

Anonym sa...

Så flott at begravelsen ble bra!
Takk for at jeg har kunnet få følge dere på denne lange veien, som endte så trist.
Jeg følger gjerne med dere videre. :)

Anonym sa...

Kjære Heidi.
Jeg vil ønske deg alt godt videre i livet. Jeg håper familie, venner og kjente tar godt vare på dere nå når hverdagen begynner. Lille Minstemann lever videre i våre minner. Historien om han har gjort dypt inntrykk på meg, og han har hjulpet meg å forstå hvor skjørt livet er.
Tusen hjertelig takk for at jeg har fått tatt del i minstemanns kamp, i dine følelser og deres sorg. Du er helt unik, og jeg ønsker deg alt godt.
Mange klemmer fra Marit.

Anonym sa...

Nok en gang må jeg si takk for at du delte minstemann med så mange. Jeg har lært mye av historien din.
Jeg kommer nok til å følge dere litt i tidenetterpå også. Håper dere alle får den hjelpen og støtten dere trenger i tiden fremover.

Takk

Anonym sa...

Da var dagen over og det er på tide å gå videre. Har tenkt masse på dere i går og i dag, og er glad over å lese at det ble et fint farvel med Minstemann.

Skjønner at det nå er på tide å avslutte bloggen. Men jeg følger dere så gjerne videre.

Varme klemmer fra Enni/Marianne

Unknown sa...

I need to say goodbye although you're with me.
I stand beside your grave, yet you are here.
I miss you terribly and hope you miss me,
But when I turn to you, you're always near.
I talk to you as though you lived within me,
Not changed but simply moved in from outside.
I know each day you must a little leave me,
But here, as always, you must be my guide.
You were and are and will be, just as ever,
In many minds and hearts, not only mine.
No physical event can such love sever;
Death is a dimension, not a line.
And so goodbye does not mean you are gone:
So long as I still love you, you live on.

Anonym sa...

Så godt å høre at begravelsen ble nydelig! Og godt å høre at dere fikk ledd litt etterpå på minnestunden, regner med dere mimret litt om minstemanns rampestreker.:)

Du er et flott menneske, Heidi, uansett hvordan du selv synes du ser ut.;)Du klarte iallefall å føde den nydeligse gutten!
Takk for at jeg har fått følge deg, og jeg følger gjerne med på veien videre.:)

Masse varme klemmer fra Alexy

Anonym sa...

Så godt å høre at dagen i går ble minneverdig, Heidi.

Jeg kommer til å følge dere videre i den nye bloggen. Dere har fått en så stor plass i hjertet mitt, at jeg greier ikke å kutte "båndet" her.

Mange klemmer fra Camilla/Zemoc

Anonym sa...

Kjære Heidi.

Takk for at vi har fått følge Minstemann i hans liv, og spesielt dei siste månadane. Takk for at vi fekk følge han i går. Minneorda om Minstemann var nydelige..., å sjå dykk bere ut den lille kista var hjarteskjerande... det fall veldig mange tårer på Førstedamerekka.

Diktet du hadde tenkt å lese er jammen nydelig, og så sant!

No starter tida etterpå, og eg vil gjerne følge deg vidare. Eg håper også å få muligheita til å møte deg på ordentleg igjen, men om du orker det eller det vert for vanskeleg vert opp til deg. Eg tek kontakt etter kvart.

Du har lært meg så mykje Heidi, og er verkeleg Superior!

Klem
Gry

Anonym sa...

Takk for at jeg fikk ta en del i livet deres. Takk for at jeg fikk ta del i glede og sorg. Jeg kommer aldri til å glemme dere!!!!

Anonym sa...

Du må jo være et fantastisk mennske og en ubeskrivelig flott mor! Jeg beundrer ditt pågangsmot og din styrke gjennom en tøff tid! jeg fikk denne adressen av min kollega i barnehagen, som forøvrig kjenner deg og har samme navn:)

Sist Fredag var jeg syk når jeg kom hjem fra jobb. La meg rett på sofaen og leste gjennom alle bloggene dine. Tårene spruta... 3,5 time gråt jeg for minstemann. Den utrolig flotte gutten som ikke fikk oppleve livet lenger:(

Da klokka var 11.30 på jobben i går var jeg ikke tilstede i barnehagen. Da var tankene hos dere. Så fint å høre at han fikk en verdig avslutning på livet.

Jeg og H har pratet mye om deg og minstemann og denne bloggen. Kommer sikkert til å gjøre det fremover også.

Håper for all del at dere får det bra etterhvert, selvom det ikke kan virke sånn nå. Kommer alltid til å huske minstemann! Det har vært en ære å få lov å følge med her den lille tiden jeg har hatt mulighet til det.

Lykke til!

mvh ess

Anonym sa...

Jeg heier på deg og dere videre i livet. Takk for at vi har fått tatt del i Minstemanns kamp.

Varme klemmer fra Smelt (FP)

Anonym sa...

Hei Heidi.
Jeg er glad for at begravelsen ble fin.Vil nok en gang si takk for at jeg fikk følge dere i livet deres.Tente lys for minstemann i går og tenkte mye på dere.
Kommer nok aldri til å glemme dere så følger med videre på den nye bloggen din.

Klem fra (ukjent i Ålesund)

Anonym sa...

Godt å høre at begravelsen gikk bra. Nå kan du endelig ta det litt med ro framover... : ) Ta vare på deg selv og familien... ; ) Vil aldri glemme deres mot og styrke...også hos Minstemann! Jeg vet om en sang som handler om de små...den starter slik:

"Minstemann, minstemann, I Guds rike er ingen større enn han. Minstemann, minstemann, jeg er glad at jeg er minstemann."

Nok en gang, tusen hjertelig takk for alt du har delt opp igjennom tiden med minstemanns sykdom bortgang! Det har vært veldig lærerikt å lese det du har skrevet...du skriver fantastisk nydelig...så levende!

Skal følge nøye med videre på neste blogg = )

Arne

Anonym sa...

Kjære Heidi og familien!

Det var godt å lese at seremonien igår var vakker og fin!
Takk for at jeg har fått fulgt dere på denne tunge veien dere har gått. Det endte trist, men selv om Minstemann er borte, så lever han sterkere enn noensinne i minnene, og i hjertene deres, og i veldig mange andre hjerter på denne jord.
Nydelige lille minstemann!
Han har en egen plass i hjertet mitt også!

Jeg følger dere gjerne videre!
Klem Alexandra :)

Anonym sa...

Godt å høre at dagen i går ble minneverdig. Ta vare på hverandre fremover, snakk sammen. Jeg kommer nok til å følge dere videre, dere har fått en stor plass i hjertet mitt.

Klem. SeZa/Ragnhild

Anonym sa...

Kjære Heidi!
Tusen takk for at du har gitt meg sjansen å "bli kjent" med Minstemann. Tror mange av oss har fått oss enda en oppvekker om hvor skjørt livet er, og hvor mye vi har og være takknemlige for. Minstemann har satt dype spor i svært mange av oss, og vil ALDRI bli glemt, men husket som en tapper liten (STOR) gutt! Ønsker dere alt godt fremover.
For håpe veien videre ikke blir for tung, men at dere vil huske på de gode stundene. Selv om jeg fortsatt ikke begriper hvorfor et barn skal gå bort.

Anonym sa...

Jeg har fulgt dere hele veien fra Minstemann ble syk og frem til i dag - men jeg har aldri kommentert i bloggen før. Nå må jeg bare gjøre det - selv om jeg egentlig ikke vet hva jeg skal si. Hva sier man egentlig i en slik situasjon? Jeg kommer nok til å titte innom den nye bloggen din, jeg ønsker deg og din familie alt godt. Minnet om minstemann kommer nok til å leve for alltid hos meg... skjønne lille minstemann.

Klem fra en NM-medlem.

Gurine sa...

Det diktet var kjempenydelig. Og skjønner godt at du følte det passer til dere.
Tusen takk for at jeg har fått lov å følge dere her i bloggen.

Dere og minstemann kommer alltid til å være i tankene mine.
Kommer nok til å følge med på den nye bloggen.

Varm klem fra Gorine (NM)

Anonym sa...

Takk for alt du har lært meg, om livet og om døden, sette ord på morskjærligheten....
Jeg skal ta hvert ord med meg videre og bruke det. Du er ikke så ordinær som du gir utrykk for, du er helt spesiell er du, som klarer og dele sin skatt med så mange ukjente...
Så vi kan bruke han til å gjøre verden litt bedre, til å elske litt mer....
Jeg kommer til og følge deg videre jeg, takk for at du lar meg, jeg føler en inderlig respekt for deg og dine ord...
Nydelig dikt, og flott det ble en fin avskjed...
Men er fremdeles like ufattelig at et barn skal få kreft, kommer nok alltid til og tro i min lille verden skjer ikke det, det blir for ukjent for meg, et barn skal ikke ha kreft.....
Men takk igjen å ta vare på dere selv og hverandre...

NordNorge

Anonym sa...

Gud
Gi meg sinnsro
til å godta de ting
jeg ikke kan forandre
mot til å forandre
de ting jeg kan
og forstand
til å se forskjellen

Fred være med deg minstemann!

Heidi: måtte alle universets gode krefter være med deg!

Anonym sa...

Jeg er glad for at jeg fant denne bloggen, samtidig som den gjør så vondt at man noen ganger skulle ønske man aldri leste den.

Jeg kjenner dere ikke, men jeg tenkte på dere i går da Minstemann ble begravet, og hjertet mitt holdt på å briste. Jeg tenkte på begravelsen og hvordan den kanskje opplevdes som det vakreste óg verste du og din familie noen gang har opplevd. Jeg tenkte på hvordan døden er en naturlig del av livet, men at det allikevel ikke er naturlig at man skal dø når man såvidt har begynt å leve.

Du fortalte for et par dager siden om hvordan realiteten slo til som en knyttneve i magen din da du forstod - og husket - at Minstemann ikke skulle våkne opp sammen med dere om morgenen. Jeg kjente på følelsen, og forstår hvordan det må føles (selv om jeg takker Gud for at det ikke har skjedd meg på samme vis).
Jeg lever meg så inn i deres sorg at det kanskje ikke er helt sunt.

Uansett... Minstemann var en liten kjempe, og har på sitt eget lille vis blitt "kjendis" her inne :-). Av alle forfengelige ting (som jeg har lovet meg selv å slutte med), tok jeg sol her om dagen; gråt og tenkte på Minstemann mens jeg lå der- og det slo meg at i hele norges land sitter det flere enn meg og gråter over Minstemann. Mennesker som du aldri har, eller kommer til, å kjenne personlig. Minstemann kommer alltid til å bli husket av meg, og flere andre, til dagen jeg dør. Han har blitt et symbol på tapperhet. En liten hverdagshelt.

Jeg kommer alltid til å holde denne gutten tett til mitt hjerte. Óg deg. Mest av alt har jeg lyst til å spore deg opp slik at jeg kan få gitt deg en stor klem. Si til deg at alt vil gå bra - på et eller annet forunderlig vis.

Jeg håper det ordner seg for dere alle sammen. Dere vil være i mitt hjerte for bestandig. Og jeg vil ta lærdom i deres sorg å slutte og bry meg om ubetydelige ting i hverdagen. Litt rot skader ingen. Bikkjehår på gulvet er det ingen som bryr seg om. Om kjæresten glemmer å putte tallerken rett inn i maskinen IGJEN - nei vel; en ALT for liten ting å bry seg om i min hverdag nå. Det viktigste er at vi har hverandre.

Tusen tusen takk for å la meg ta del i et vondt kapittel i deres liv. Det har vært veldig smertefullt, men VELDIG lærerikt.

Må Gud være med dere.


Hilsen en annen Heidi

Anonym sa...

kjære heidi
så flott at sermonien med lille R gikk bra..
takk for at du delte historien med oss, lille R og dere kommer jeg aldri til å glemme, du har vist meg en styrke som jeg er glad for at du har hatt denne vonde tiden.
følger dere gjerne i en ny blogg .

klemmer fra sola

Anonym sa...

Kjære deg!

Tusen hjertelig takk, Heidi, for at du lot oss få følge minstemanns kamp. Det har virkelig satt livet i et nytt lys.
Og så godt at begravelsen ble fin og verdig den lille kjemperen.

Jeg kommer nok til å følge dere videre. Dere har satt så dype spor i meg at jeg ikke klarer la være å få med meg hvordan fremtiden vil bli nå.

Lykke til videre til dere alle!

God klem fra
Siri *3barn*

Anonym sa...

Kjære Heidi m/familie

Jeg gråter med dere og tenker på dere.

Nenne

Anonym sa...

Minstemann vil aldri bli glemt. Det er en ting som du kan være helt trygg på.

Jeg tror ikke på den guden som tar fra foreldrene barna sine, hva godt gjør det?
Man kan gjerne si at minstmanns oppgave var å lære oss alle en lekse om livet, at vi må slutte å ta hverandre for gitt.
Det har han gjort, men jeg hadde ikke lært mindre om du hadde fått beholde ham.

Jeg komer til å følge deg på din nye blogg. Du er unik.

Anonym sa...

GOdt å høre at begravelsen ble vakker. Må innrømme jeg regnet med den vil bli vakker, for en så vakker gutt.

Livet går videre for oss alle, men forskjellen er at Minstemann er med meg videre. Han blir aldri glemt. Jeg er så glad jeg fikk følge han denne sommeren, selv om det endte så ufattelig trist.

Jeg ønsker deg all lykke videre i livet, og jeg følger deg gjerne i din nye blogg. Håper og tror det går deg godt, slik gud har lovet. Du er fantastisk.

Klem shg.

Anonym sa...

Så godt å lese at begravelsen og samværet etterpå ble så vakkert som du skjønte det kom til å bli! Diktet var helt nydelig.

Takk for at du har delt litt av minstemann med oss, og som andre sier - jeg følger dere gjerne videre. Håper dere finne styrke i hverandre nå som hverdagen kommer igjen.

Klem fra enda en Heidi

lijander sa...

godt at dere synes begravelsen var fin..at det ble en verdig avslutning for minstemann!

vi følger dere videre i neste blogg.
Minstemann vil aldri bli glemt!

Anonym sa...

Vi er mange som står på sidelinjen og heier på dere! Du er et prakteksemplar av et menneske, måtte det gå deg godt!

Klem Torunn

Anonym sa...

Så bra at begravelsen ble fin! Jeg tenkte masse på dere i går. Tenker på dere og Minstemann fremdeles, og vil nok for alltid ha Minstemann med meg i hjertet mitt.

Lykke til fremover! Jeg følger dere gjerne videre :-)

Klem, Kiki/Kristin (FP)

Anonym sa...

Kjære Heidi.

Så godt å høre at begravelsen ble slik dere ønsket.
Jeg tenker på dere hele tiden, og jeg blir fortsatt beundret av din styrke. Du har gitt mange et nytt syn på livet. Du har vist at man ikke kan ta ting forgitt. Tror du har vekket mange, og gitt nye perspektiver.
Må også si at det var et flott dikt du hadde funnet, det sa alt.

Jeg vil nok en gang takke for at du har delt Minstemann med oss.

Kjære Minstemann, du var for god for denne verden, men du verden som du har satt spor etter deg! Vil ALDRI glemme deg, nydelige Minstemann.

Jeg ser du har linket videre til en ny blogg, og jeg følger gjerne videre med dere :)

Klem fra Annki med familie

Anonym sa...

Så flott at dere følte av det ble en fin begravelse.

Jeg kommer til å følge dere videre.

AC

MrsSoersdal sa...

Hello!

Love the poem. I agree with your attitude about the whole thing, I think it's a great one to have and it will be what gets you through the whole thing.

I'm glad I could be at the funeral in some small tiny way, even if it was just over the phone.

Love,
Heather

Anonym sa...

Så godt å lese at det ble en fin og verdig avskjed med minstemann i går.

Tusen takk Heidi, for at vi har fått lov til å ta del i denne kampen. Og jeg kommer nok til å titte innom den nye bloggen innimellom, for jeg tenker stadig på dere, og hvordan veien fremover blir. Det er jo nå deres kamp begynner...

Karen sa...

Kjære Heidi

Så flott at begravelsen ble slik dere ønsket.
Det brant 2 lys her i går når klokken var 11.30.

Takk for at du har delt Minstemann med oss i denne bloggen.

Jeg følger dere videre...

Klemmer og gode tanker fra
Oss

Anonym sa...

Godt at det ble en verdig og fin begravelse for Ruben...det fortjente han.

Blir godt å følge deg litt videre..ta godt vare på hverandre!

Klemmer fra Vibecke

Anonym sa...

Diktet var nydelig. Og så sant så sant. Håper du får et lite nurk igjen, som kan bringe glede og håp til dere alle sammen etter denne tunge tiden. Minstemann smiler ned på dere :)

Anonym sa...

Kjære Heidi!

For en epoke du legger bak deg!
Nå begynner livet videre - håper det vil gå bra med deg, og at du klarer å minnes Minstemann med glede.

Takk for at du har latt oss dele denne tøffe tiden med deg, vi er mange som har lært mye av deg, om livets brutalitet.

Minstemann vil alltid ha en plass i hjertet mitt, det samme vil du!

Jeg synger Lykkeliten for ungene mine hver kveld, og til det ene verset kan jeg ikke fri meg fra å tenke på dere.

"Til livets ære skjer et under,
i alle land hver dag som går.
Ja i ethvert av de sekunder
som men'skehetens klokke slår.
Men ingen vet og ingen kjenner
den vei ditt lille barn skal gå
- og ingen vet hva skjebnen sender
av lyse dager og av grå."

Måtte livet ditt bestå av lyse dager framover, Heidi! - stor klem!

Månestråle

Anonym sa...

Kjære Heidi og resten av familien!
Det har vært en utrolig tøff historie du har delt med oss Heidi, jeg har fulgt dine tanker og håp. Jeg har grått mine tårer over den tapre og nydelige Minstemann, og mine tårer renner enda når jeg tenker på dere som sitter igjen. Så godt at begravelsen ble en fin opplevelse for dere, ta tiden til hjelp nå. Minstemann blir aldri glemt, hverken av dere eller av oss som har lest ordene dine.

Stor klem til deg og dine.

Anonym sa...

Kjære Heidi..

Så godt å høre at begravelsen til lille store minstemann ble fin.

Vit at jeg tenker mye på dere, både dere fire som er her på jorden og på lille minsteman som sitter oppe i himmelen. Dere vil aldri bli glemt..

Følger dere gjerne videre.. Håper og tror at det vil gå dere vel i livet, selv om dere for alltid vil savne minstemann.

klem fra Maria (NM)

Anonym sa...

Kjære Heidi,

jeg har ikke visst om Minstemann så veldig lenge, første gangen jeg fikk lese denne fantastiske, på både godt og vondt, siden, var bare noen få dager før den lille gutten din døde.. Som alle andre følte jeg raskt at jeg kjente deg og minstemann og hvert ord traff hjertet mitt. Vil bare si at det er urettferdig og forferdelig at dere måtte oppleve dette, og jeg tenker så mye på dere og ønsker at det bare har vært en vond drøm.

Jeg er full av beundring for hvordan du har satt ord på følelsene og opplevelsene dine gjennom fire vanvittige tøffe måneder, det du skriver er levende og veldig virkelig.

Masse lykke til videre i livet etter Minstemann, jeg er sikker på at dere møtes igjen en dag. Inntil da: ta vare på hverandre og skyld dere selv og Minstemann å leve lykkelige lange liv. Klem fra Hanne

Anonym sa...

Takk for at jeg fikk følge dere gjennom denne tiden.

Dere har gjort slikt inntrykk på meg at jeg har meldt meg som blodgiver.

Anonym sa...

Godt at du sitter igjen med en god følelse etter begravelsen. Det var virkelig en fin sermoni.

Men.. det var ikke slik denne bloggen skulle ende. Det er så vondt og trist, men jeg følger med deg over på "den andre siden". Du er så sterk og du gjør tingene så riktig.

Ta vare på hverandre!!

Klem Kirsti

Anonym sa...

Skulle så gjerne ha vært der , men bor så langt unna.
Dere har uansett vært i tankene mine og det er godt å høre at selv om det såklart var en trist dag så var den likevel fin.
Minstemann vil alltid ha en plass i hjertet mitt og likeledes du.
Du har en styrke og en tro som er helt beundringsverdig , barna dine er heldig som har en mamma som deg.
Kommer til å følge deg videre ;)
Masse varme klemmer



Beate (Silkemamma)

Anonym sa...

Kjempefint at det ble en vakker seremoni.
Takk for at jeg fikk følge dere i denne vonde tiden. Kommer aldri til å glemme nydelige minstemann, han har satt dype spor og lært meg å sette enda større pris på også de små ting i livet, og ikke bare ta det som en selvfølge.
Du virker som et flott, oppegående og sterkt menneske, Heidi.
Kommer nok til å følge deg og dine videre i tiden etterpå.
Ønsker dere alt godt her i livet, dere fortjener det virkelig. Ta godt vare på hverandre!
Varme klemmer fra Heidi i nord.

Anonym sa...

Kjære Heidi!
Jeg tenkte på dere i hele går og kl 11.30 satt jeg og gråt for dere og vesle Minstemann. Så flott at begravelsen ble slik du ønsket. Jeg ble så vemodig da jeg leste at denne bloggen var slutt. Og så glad da jeg leste at jeg kunne få følge deg videre likevel. Du virker som et helt fantastisk menneske, Heidi, og så flink til å uttrykke det du føler. Jeg vil aldri glemme Minstemann. Han har lært meg mye om hvor skjørt livet er og at man skal sette pris på hver eneste dag.
Sov søtt, Minstemann.

Klem fra Trebarnsmamma

Anonym sa...

Kjære Heidi.

Tusen takk for at du har delt dine tanker og opplevelser i denne tøffe tiden. Det har gjort enormt inntrykk på meg og lært meg noe nytt. Det å ta vare på dagen idag, det å sette pris på det en har og det å verdsette livet.

Gikk hvileløst rundt i stuen igår rundt 11.30. Det var så fortvilende vondt å vite at dere da satt i kirken og skulle ta farvel med den fantastiske gutten. Skulle ha vært der med dere.

Ønsker dere alt godt videre i livet og kommer til å følge med på den nye bloggen. Mest av alt; jeg kommer aldri til å glemme dere, Minstemann har virkelig satt spor etter seg!

Masse klemmr fra Mona, Nordland

Anonym sa...

Kjære Heidi. Lille, skjønne minstemann sin kamp og sjebne har gitt det "takk for i dag" som jeg sier til sønnen min hver kveld en helt ny mening.

Jeg er så glad for at begravelsen ble en så flott sermoni. Minstemann har brent seg fast i hjertet mitt for alltid. Jeg håper at den dråpen i havet jeg har bidratt med kan hjelpe dere til å få gitt minstemann en verdig gravstein.

Hvil i fred du vakre lille gutt.

Anneline sa...

Kjære, kjære Heidi!

Tusen tusen takk for at jeg fikk komme i begravelsen. Den var HELT nydelig,men så ubeskrivelig vond. Klarer fortsatt ikke forstå at han ikke er mer jeg, fysisk altså. For han lever jo i aller høyeste grad, i hundrevis av hjerter og hoder.

Det var så godt å høre alt som ble fortalt om minstemann.Jeg kan helt tydelig se han for meg med såpeboblene, full av barnlig uskyldig nysgjerrighet og utforskerlyst.

Han minner meg så fælt om min egen,Minstemann. Min lille har akkurat lært seg å riste på hodet, og hver gang han gjør det ser jeg R. for meg, der han rister på hodet når maten kommer. Og min lille elsker også å bade, og jeg har begynt å badehan litt lenger enn vanlig, som om jeg gir minstemann et bad samtidig,og lar han også leke litt med vannet.

Alt med begravelsen var perfekt. Stemningen, ordene,blomstene og sangen. Dere hadde valgt fantastiske sanger,som alltid kommer til å minnem eg om minstemann. Jeg sang faktisk minstemannsangen for en venninne idag, og da gråt vi litt sammen.

Det var så godt å få hilse på deg også,Heidi. Å få ta deg i hånda og vise at vi ukjente som sitter her og gråter for dere, eksisterer (tror ikke du har trodd noe annet altså). Og du skal vite at du ikke er ordinær. Du er vakker. Den godhet og styrke du viser med det du skriver, skinner også i virkeligheten. Det er så lett å se at du er så ekte, så herlig og så sterk. Beundringsverdig sterk. Bare det at dere klarte å si noen ord,imponerer meg veldig. Jeg vet om flere som ikke hadde klart det,selvom det ikke hadde vært den aller nærmeste som var gått bort.

Jeg vil også forklare litt hvorfor jeg ga deg skytsengelen. oliver fikk en skytsengel i glass til navnedagen av en tante av meg. Håndlaget. Den betyr mye for meg. Jeg har alltid følt at den passer på oss. Når ruben ble syk,følte jeg at den passet på ham,beskyttet han. Nå føler jeg på en måte at den nå skal passe på dere som er igjen. åper du likte den, den kommer alltid til å minne meg om R. selvom jeg ikke har den lenger.

Jeg forstår godt at du ikke ser en mening med dette, det gjør ikke jeg heller. Absolutt ikke. deter fortsatt så vondt,så sårt og så urettferdig. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg kan føle så sterkt for en jeg ikke kjente, men det er nok fordi han (og du) har endret meg så mye. For det er jeg evig takknemlig.

Takk for at du er den fantastiske jenta du er! Takk for alt du har lært meg om livet. Jeg håper jeg en gang får gleden av å møte deg igjen. Kanskje gå en tur i området (bor på Strømmen) når den første snøen faller, og minnes en stor liten,vakker minstemannkjempe.

takk for at jeg fikk følge med på deres kamp, og for at jeg får følge med videre..

Stor klem Anneline (~alvejenta~ NM)

Anonym sa...

Jeg vil aldri glemme Minstemann.

Anonym sa...

takk for følget så langt heidi. kommer nok til å følge den andre blogen videre.

godt å høre at begravelsen ble fin. det er vanseklig å skulle sette seg inn i følelsene det må ha vært å skulle gravlegge sin nydelige lille sønn... det må være ubeskrivelig tøft.

ta vare på hverandre i tiden fremover. livet uten minstemann blandt dere...

alle gode tanker sendes til dere.

klem fra mokki

Anonym sa...

Det er godt å tenke på at Minstemann fikk en fin og verdig avslutning.
Livet må gå videre, selv om man av og til skulle ønske at man kunne hoppe av litt.
Tiden fremover blir nok vanskelig, og det vil felles mange tårer, man vil være sint fordi det fikk den slutten som det fikk.
Men jeg håper at dere klarer å ta vare på hverandre fremover.

Lykke til videre.

Anonym sa...

Kjære Heidi.

Tusen takk for at jeg fikk lov å følge dere i deres tyngste kamp.
Har sikkert sagt det før,men jeg fikk en endring i livet mitt etter jeg begynte å lese her.
Jeg har bestandig verdsatt livet,men det var som om livet fikk en sterkere mening etter dette. Tar vare på øyeblikkene lengre.

Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne ha muligheten å ha truffet deg,siden du virker som en veldig unik og spesiell jente.
Godt å høre at begravelsen var fin og vakker,minstemann er heldige som har slike flotte foreldre og familie rundt seg.

Blir å følge deg videre på den andre bloggen din siden jeg syns du er uendelig flott person!
Takk for at jeg fikk æren av å bli "kjent" med minstemann og deg.
Han er for alltid i hjertet mitt.

Klemmer fra Aurora/Frysh

Anonym sa...

Tusen tusen takk for at du har åpnet livet ditt for oss. Takk for at vi har fått lov til å ta del i den vanskligste kampen i deres liv. Takk for alt du har lært meg gjennom dine fantastiske ord.

Minstemann var en vakker gutt, som har satt dype spor i hjertet mitt -- han var en liten skatt! Takk for at du delte ham med oss også!

Jeg kommer til å følge dere videre i den nye bloggen, for å vise min støtte til dere som er igjen, som elsket Minstemann.

Mange varme tanker
Trolljenta25 (NM)

Thyresse sa...

Hei Heidi.
Så godt å lese at begravelsen ble fin. JEg hadde store planer om å dra sammen med Muggi og Føniks, men vi fikk en aldri så liten katastrofe hjemme med en ulmebrann som kunne virkelig endt riktig så ille. Alle sier at jeg tar det så bra, men når jeg forteller de at det bare er materielle ting som er ødelagt og at sønnen til ei jeg kjenner faktisk døde like før, en gutt som var like gammel som min datter, da priser jeg meg lykkelig for at alt gikk bra tross alt.

Man tråkker over en grense i livet når man mister et barn, det er en god beskrivelse.

Lykke til på ferden som englemamma. Minstemann vil uansett aldri adri bli glemt!

Anonym sa...

Takk for at jeg har fått lest alle innlegg, og at jeg har fått "fulgt dere" her inne den siste tiden..Du skriver ufattelig bra!
Ønsker dere alt godt i fremtiden, og ta vare på hverandre.. Minstemann lever videre i mange hjerter - det er sikkert og visst!

Kram Mari

Anonym sa...

Nydelig vakre du som har så mange flotte kvaliteter!

Du er unik!


klem fra hyppa

Anonym sa...

Kjære Heidi!
Takk for at jeg fikk følge den tøffe kampen deres i disse intense månedene. Minstemanns hisorie har på så mange måter forandret måten jeg tenker på nå enn før. Jeg er så mye mer takknemlig for de små tingene; en klem, friske barn, vennskap, nydelig samboer, godhet og kjærlighet.
Takk for at du er til!

Lille Minstemann vil alltid bli husket og bevart som et minne i mitt hjerte. Lykke til videre i livet.

Anonym sa...

Takk for at du ville dele Minstemanns tapre kamp med oss. Det ble overhode ikke det utfallet av kampen som noen overhode skulle ønske, men du har gitt oss masse å tenke på og gitt oss en ny og, for mange, ukjent vinkling på livet.

Minstemann vil, gjennom bloggen din, ha en spesiell plass i manges liv i lang tid fremover.

Anonym sa...

Takk for at du har delt denne strevsomme tiden av livet deres med oss... du har lært oss og sette pris på de små grå hverdagene..

Tusen takk for at jeg fikk følge minstemann`s begravlese, det var en virkelig vakker begravelse.. en spesiell og vakker stund for en spesiell og vakker gutt! Dere hadde virkelig et flott opplegg!!

Jeg blir garantert over på den andre siden deres, jeg vil ikke slippe dere enda.. jeg vil så gjerne vite hvordan det går videre nå..

Tusen takk igjen Heidi...


Stine (tingeling132)

Anonym sa...

Takk for at jeg fikk lov å ta del i deres og Minstemann sin kamp. En kamp som endte så fryktelig, fryktelig trist, men som på underfundig vis har gitt meg en spesiell varme i brystet.

Sliter fortsatt med å finne ordene, men følelsen jeg har inne i meg når jeg tenker på dere gjør noe med meg.

Må livet videre bli godt for dere, Heidi. Det tror jeg det vil ;-)

Varme klemmer!

Anonym sa...

Kjære Heidi...

Jeg har hatt trøbbel med datamaskinen siden lørdags formiddag, og har ikke fått lest siste innlegget ditt før nå..

Jeg har vært urolig i kroppen pga at jeg ikke fikk lest. Det var vondt å måtte vente..

Har nå lest om begravelsen, og jeg er glad dere fikk en fin avslutning. Latter og tårer er nært linket sammen. I sorg og i glede vil alltid latter og tårer komme fram i oss mennesker...

Jeg har bilder inni hodet mitt hvordan det så ut i begravelsen. Og det jeg "ser" er, som du beskriver, med nydelige blomster og varme ord om Minstemann... Engelen dro hjem til Gud, selv om ingen kan fatte hva Gud har til hensikt med dette. Men hva nytter det vel å bli sint?...


Jeg takker deg Heidi, for alt du har lært meg. Det du har formidlet til meg finns ikke i noen bøker, kan ikke sse i noen program. Det er ekte ord, ærlige ord som kommer rett fra et skadeskutt Mammahjerte. Jeg skal ta med meg hvert eneste ord på livets vei, det lover jeg deg.

Minstemanns ansikt lever i min sønns ansikt. De er veldig like. Det er godt, og det er trist. For jeg "vet" hva du har mistet.

Jeg håper av hele mitt hjerte, at dere nå tillater dere å ramle "helt ned i kjelleren" i sorg. Rase og gråte, hyle og skrike, for hva dere er blitt frarøvet. Dere har all rett, og sikkert behov for det! Ingen har godt av å være for lenge i kjelleren, men å ta en tur dit kan være nødvendig før turen går oppover igjen...


Takk for at jeg fikk bli kjent med Minstemann. Igjen sitter jeg her med varme, salte tårer nedover mine kinn. Den gutten din har røvet hjertet mitt i så stor grad, som jeg ikke trodde var mulig.

Heidi, jeg er blitt så veldig glad i deg. Jeg omfavner deg på den måten jeg kan. Via datamaskinen :-)

Måten du beskriver deg selv på fikk meg til å le. Hvem ville ikke havne under samme beskrivelse? Jeg er nok veldig nær. Så utrolig alminnelig og A4, men jeg elsker det!


Jeg ber for at dere forsetter livet deres i tro og håp om at livet er en fin ting. Vise glede over at dere er en flott familie på (fortsatt) fem.
Jeg vil så lenge du skriver, følge din blogg.


Jeg lyser frad over Minstemann minne. Hvil i fred og søv søtt lille venn. Snart skal du få treffe din nydelige Mamma igjen, din Pappa og dine to søstre. Må bare vente litt, skjønner du...



Klem fra Kine

Anonym sa...

Jeg har fulgt bloggen din hver dag, og har flere ganger villet si noe mer, men ord blir så fattige..

Vil med dette bare si at jeg tenker på dere, og tenker på Minstemann hver eneste dag.

Jeg og sønnen min har fortsatt med å tenne et lys hver dag, selv om Minstemann ikke er blant oss lenger. Det er dessverre mange barn som ikke får være med oss lenger, og lyset er med på å minne meg på at jeg skal være glad for hver dag som kommer, og går - og ikke ta noe for gitt.

Jeg håper dere klarer å fortsette livet, selv om Minstemann ikke lenger er fysisk til stede. For meg virker det som en skikkelig utfordring, å skulle leve uten ett av sine barn. Livet er så ufattelig urettferdig!

Føler med dere!

Hilsen
ViVenteridesember(Dinbaby)

Anonym sa...

Jeg kondolerer så mye med tapet av Minstemann!

Guds fred over ukene og månedene som kommer! Det er tøft å leve videre når man opplever at et barn dør. Sorgen går aldri helt bort, men blir stadig lettere å leve med. Og minnet om ham kan ingen ta fra dere.

Jeg anbefaler boken "Sommerlandet" av Eivind Skeie. Den har gitt meg mye håp.

Anonym sa...

Denne kommentaren skulle egentlig stå på tiden etterpå, men jeg har ingen konto - og ville så gjerne si noe ang innlegget ditt i dag, fredag 14.sept:

Tårene kom i dag også Heidi, ikke for minstemann denne gangen - han har det godt der oppe...

Nå gråter jeg for deg - og jeg kjenner virkelig smerten og sorgen din langt ned i magen...

En setning har satt seg fast i hodet mitt, Heidi..
Den om at smerten over å ha mistet minstemann, aldri kommer til å overdøve gleden av å ha fått han..

Du opplevde det jeg fryktet å oppleve - hjertet mitt verker for deg..

Du skal vite at jeg har fulgt dere helt siden starten - hver linje av minstemann sin blogg er lest. Ikke en dag har gått uten at jeg tenker på dere.

Du, minstemann og familien din har lært meg så mye - dere rører ved meg, hver eneste dag.. og vil forme meg til et bedre menneske (tenker jeg...)

Takk Heidi, for at du er du.

Takk minstemann for det store du har lært meg!


Klem fra Siv (Cherub)

Kine sa...

Kjære Heidi...

I dag er det 19 september, og jeg vet ikke hvorfor jeg skriver her, i steden for på den nye bloggen...

Har vært å "bladd" i bloggen til Minstemann, igjenn... Vet ikke, men det føles som om jeg kommer litt nærmere Minstemann hvis jeg skriver inn noen ord her :.-)

Han er så vakker, så utrolig vakker. De runde fine kinnene, de uttrykksfulle øynene, som desverre lyser i smerte på de siste bildene.

I dag har han sikkert en helt annen glød i øynene sine, de glitrer sikkert. Jeg ser han, så tydelig og så lykkelig. Han har det nok fint nå, og mens han venter på Mamma'n sin, leker han i himmelen ilag med de andre englebarna.


Ha det så fint Minstmann, jeg tenker på deg hele tiden. Hver gang jeg ser på min egen sønn på 17 mnd, så ser jeg deg. De trekkene dere deler, de er så vakre..


Klem fra Kine

Anonym sa...

Jeg er sikker på at Gud tar var på minstemann der han nå er, i Himmelen.

Gud er vår tilflukt og vår styrke, i alle trengsler var det han som hjalp oss.
Salmene 46,2

Anonym sa...

Hello. This post is likeable, and your blog is very interesting, congratulations :-). I will add in my blogroll =). If possible gives a last there on my blog, it is about the Home Theater, I hope you enjoy. The address is http://home-theater-brasil.blogspot.com. A hug.