å skulle skrive noen ord om minstemann..
Hva skriver man, hvilke minner skal man bruke, hva er hans personlighet?
Tårene triller, for det er så vondt å snakke om tiden da han var frisk. Den gode gutten, som vi kjenner så godt.
Tenk om jeg glemmer noe viktig..
Jeg vet ikke hvordan det blir til fredagen.. Er redd jeg glemmer noe som er viktig. Noe som viser hvor mye han betyr for oss.
Ser at noen lurte på om jeg leste alle tilbakemeldinger, og det gjør jeg. Hvert eneste en.. Jeg klarte ikke å lese den dagen han døde, men i helgen så leste jeg alt. Alle dikt, tanker og ord er brent seg fast.
Mange sier at omgivelsene glemmer forbausende fort..
Jeg vet med meg selv at jeg fort tenker på den lille gode gutten som vi mistet i vennekretsen vår før jul, og den lille tapre kjempen som døde 2. juledag i 05.
De er med meg hver dag.. Og hver dag tenker jeg på deres familier..
Med det så håper jeg at minstemann kan bli et lite minne for mange andre om hvor skjørt livet er. Plutselig skjer det med en selv, og man må gå de tunge skrittene selv.
Jeg er sikkert veldig nummen og rar, men akkurat nå har jeg en dyp følelse av lettelse. Jeg er så lettet over at han skal slippe å ha det vondt mer.. Frykten for tilbakefall, nye infeksjoner har preget livet så enormt de siste ukene. Selv om vi kan oppleve andre ting, så tror jeg vi aldri kommer til å få et barn med kreft igjen.
Det er kanskje skummelt å si det høyt, men jeg tror det.
Jeg tror det skal gå bra.. Jeg må bare få lov til å gråte, bli sint og rase når jeg føler for det. Den smerten sitter som en klo i mellomgulvet.. Spesielt når jeg våkner om morgenen. Det er akkurat som i de første sekundene der så tror jeg at minstemann ligger og sover i senga si, og er i ferd med å våkne. Men så innser jeg at han er borte..
I de sekundene vil jeg bare dø.. Helt til jeg kan igjen, trøste meg med at han har det godt nå.
Jeg føler han er med meg hele tiden, så jeg rekker ikke å savne han. Føler han sitter i fanget mitt når jeg ser på tv, står ved siden av meg når jeg sitter ved pcen. Sover ved siden av meg når jeg sover..
Veldig rart..
Jo, så må jeg fortelle om alle de flotte blomstene som ramler inn her..
Jeg har snart ikke vaser igjen, men de er så vakre alle sammen. Orkidéer, liljer, nelliker og jeg vet ikke hva.. Nydelige oppsatser og flotte buketter.
I morgen er annonsen i avisa, så de som har den avisa vil se han der. Vi har også satt det inn i "hjemmebygda" så flere vil nok se han der også.
Igjen, vil jeg si at alle er velkomne til fredag, selv de som ikke kjenner oss.
Jeg tror det er viktig at man får se at han er ekte.. Han levde og betydde noe for noen. Kanskje som en naturlig avslutning..
Det er selvsagt helt fritt.
Vi både må og vil.. Kjenner det knyter seg i magen bare ved å tenke på det. Bære den lille kista.. Å, hjerte mitt.. Jeg tror det skal gå i stykker..
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
111 kommentarer:
Ååååh men hjertet mitt blør for dere Heidi!
Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan du har det nå. Å bære en så liten kiste skulle ikke vært lov!!!
Men som jeg beundrer deg og den personen du er! Du viser deg som en så sterk og god Mamma, både for minstemann og for jentene-jeg beundrer deg stort.
Skulle mer enn gjerne tatt farvel med minstemann, selv om jeg "bare" kjenner han gjennom nett, men avstanden blir for lang-desverre.
Men dere skal være i tankene mine hele dagen.(som alle andre dager).
Masse lykke til.*klem*
Åååh, Heidi!!!
Jeg tenker slik på deg, dere og vesle R..
Jeg gråter med dere, jeg er lettet med dere, jeg kjenner følelsene dine på kroppen...
Jeg har ikke mulighet til å være hos dere på fredagen - men du skal vite at jeg er der i tankene..
Du skal vite at dere og minstemann har satt dype spor - i hele vår familie..
Minstemann har lært meg mye i løpet av sitt korte liv, og jeg kommer aldri til å glemme han.
Akkurat some deg tenker jeg på lille S med jevne mellomrom, og jeg tror nok det vil bli sånn med din lille gutt og. Han kommer jeg ikke til å glemme!
Har tenkt på dere hver dag siden jeg begynte å lese bloggen.
Har så lyst til å skrive noe fint men så får jeg det ikke til, og klumpen i halsen blir bare større og større mens jeg sitter her og tenker på dere.
Sender mange gode klemmer til deg, mannen og de to jentene deres!
Grunnen til at du kjenner han ved din side til enhver tid er fordi han er der. I sin ånd trøster han nok mamma og resten av familien, så godt han bare kan. Døden finnes ikke.
Jeg tenker så mye på dere, og ber for dere.
Jeg kjenner dere ikke, men Minstemann og du har likevel en plass i hjertet mitt. Dere har lært meg mange viktige lekser, og de tar jeg med meg.
Jeg kommer iallefall aldri til å glemme Minstemann. Har aldri møtt dere, men aldri har en blogg gjort så inntrykk på meg. Jeg gråter hver gang jeg er her inne å leser, og jeg har lært meg å sette pris på hvert eneste sekund jeg har sammen med mine egne barn. Smerten og sorgen deres klarer jeg ikke forestille meg, når jeg, som aldri har møtt denne vakre, tapre kjempen, reagerer så sterk på hans død.
Men jeg føler inni meg, med hele mitt hjerte, at han er på et trygt, godt og vakkert sted nå.
Kjære Heidi! Jeg har grått med dere og for dere hver eneste dag den siste tida. Og fortsatt rører det du skriver meg til tårer...
Jeg er innom bloggen din mange ganger for dag fortsatt, spent på å se om du har skrevet noe, har så lyst til å høre om hvordan det går med dere.
Jeg kjenner deg jo ikke IRL, men jeg skulle ønske jeg gjorde det! Jeg er så imponert over dine reflekterte tanker, din måte å takle dette på, og hvor voksen du er (tross dine unge 25 år). Jeg er 11 år eldre enn deg på papiret, men jeg tror du har en større livsvisdom enn mange av oss!
Jeg tenker på din minstemann flere ganger for dag. Når min minstemann våkner med et smil om morgenen, når han kommer løpende mot meg og vil ha kos... og i alle mulige tenkelige og utenkelige situasjoner. Jeg tenker at det ikke er rettferdig at du ikke skal ha din minstemann hos deg på samme måte som jeg! Har jo nevnt det et par ganger før, de er jo jevngamle, bare noen få uker skiller dem.
Jeg gråt noen tårer på kvelden den dagen han døde, da jeg dusjet min lille Andreas. Jeg ble sittende å se på den sprell levende lille kroppen som frydet seg i dusjen, og samtidig så jeg for meg hvordan din minstemann var da... Det var så vondt Heidi, det skulle ikke være sånn!
Jeg kommer helt sikkert til å være med dere i tankene på fredag....
*klem*
Jeg klarer ikke å skrive så mange ord nå, Heidi.. derfor imponerer det meg å se du skrive, beskrive følelser, sinne, sorg.. Du er sterk. Og du skal vite at R er der sammen med dere hele tiden, det er jeg sikker på!
Jeg tenker så masse på dere og jeg håper fredagen blir en verdig og flott begravelse for et unikt lite menneske som har satt store spor i manges hjerter.
Jeg gråter med deg Heidi.
Dere er i tankene mine hver eneste dag, jeg tenker på dere og gråter med dere ofte.
Jeg er sikker på at du kommer til å klare fredagen fint. Minstemann kommer til å få en kjempefin begravelse. Det kommer til å bli kjempehardt og sårt, men dere kommer til å klare å vise verden hvilen fantastisk gutt vakre R. var.
Du er fantastisk Heidi som i det hele tatt klarer å holde deg oppe i denne situasjonen.
Klemmer og gode tanker fra
Oss
Kjære Heidi
Du og dine er i mine tanker hele tiden. Jeg kjenner dere ikke, men minstemann har blitt en del av mitt hjerte. Kommer til å bære han med meg der. Det gjør så inderlig vondt å lese om han, se bildene av han. Du er sterk som klarer å dele alt dette med oss.
Jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier i form av at du sier du våkner å tenker at han fortsatt er her. Har selv følt, og føler den følelsen, etter jeg misten noen som sto meg veldig nær, nemlig pappa.
Vit at vi er mange som tenker på dere. Hadde jeg hatt mulighet skulle jeg kommet i begravelsen, men bor for langt unna dere dessverre.
Men kommer til å være med dere både den dagen og videre.
Ta godt vare på hverandre. Styrker får dere gjennom dette.
Minstemann, søte lille skatten, hvil i fred.
Du har satt spor i mitt hjerte, som aldri blir borte.
Klem fra Annki
Kjære Heidi
Nå triller tårene her, atter atter atter en gang for deg, for familien fin og for vår alles kjære herlige minstemann. For meg som fremmed så gjør dette så ufattelig vondt. Jeg kan ikke engang forestille meg smerten du sitter med. Som du selv sier, du må få gråte, rase ut frustrasjon. Du har mistet det aller mest kjære, en nydelig prinsegutt.
For meg har du virkelig blitt en hverdagshelt. Du har så mye inni deg av godhet, klokskap, kjærlighet, omtanke. Dine 3 barn er VIRKELIG heldige som har deg som mamma. Jeg beundrer deg stort. Skulle så gjerne ville møtt deg IRL, gitt deg en kjempestor klem.
Du kommer ikke til å glemme noe viktig på fredag, det er jeg sikker på. Det viktigste med minstemann sitter i hjertet ditt, i sjela di. Det vil du for ALLID har med deg overalt.
Gråter fremdeles for dere.
Holder dere tett til hjertet mitt om dagen...
Klem
Siri *3barn*
Kjære Heidi.
Jeg har fulgt med dere og jeg har grått..venner og familien min har grått..jeg gråter nå..du er så sterk,Heidi.Jeg kjenner deg ikke,men håper vennene dine aner hvor heldige de er.Du er en fantastisk mor.Jeg skjønner faktisk ikke hvordan du klarer det..jeg hadde fått sammenbrudd for lenge siden.Barna våre er det viktigste vi har..den største frykt en mor har er jo å miste et barn..jeg ville ikke kunne takle det.Jeg vet ikke hva jeg skal skrive til deg,hadde ikke tenkt å skrive noe for alt er sagt allerede,men ville du skulle vite at jeg har det vondt sammen dere.Den dagen jeg leste "Minstemann...er død" fikk jeg så vondt i hjertet,virkelig fysisk smerte.Det er umenneskelig.... kjære Heidi m/fam.. lykke til på fredag. *klem*
..vil bare legge til en ting til,jeg vil ALDRI glemme gutten din.Aldri.
Kjære Heidi..
Tenker så mye på dere alle sammen! Det gjør så vondt å tenke på at minstemann er borte, det gjør så vondt å tenke på at dere må bære han i en liten kiste..Ingen skulle være nødt til å bære en så liten kiste!
Skulle så ønske at jeg kunne ha vært der på fredag, men avstanden er dessverre for stor.
Jeg har sagt det før, jeg kommer aldri til å glemme lille minstemann eller dere. Dere har gjort et altfor stort inntrykk på meg. Dere har rett og slett forandret noe inni meg, jeg tenker annerledes..
Jeg er inne å leser i bloggen din mange ganger om dagen, ser på bildene av minstemann og gråter. Det hele er som du sier helt uvirkelig.
Jeg har selv ei lita jente på samme alder, født i jan 06. Når jeg ser på henne kan jeg se minstemann for meg..
Jeg tenker på dere og sørger sammen med dere.
Mange klemmer fra Maria (NM)
Jeg tenker på dere hver dag, mange ganger hver dag. Har lest hele bloggen og bare sånn plutselig dukker det opp noe fra bloggen og jeg må kjempe med tårene.. Sist idag da jeg hadde vært i byen en tur, så dukket det opp fra den dagen han døde.. Tidspunktene fra da han sluttet og puste og hjertet ikke slo mer.. 13.17 og 3 minutter etter.. Tok på meg solbriller i bilen, mens tårene trillet.
Kjære Heidi, fra en mamma til en annen.., klarer ikke helt å ordlegge meg nå, men du skal vite at du og minstemann er i tankene mine hele tiden.. Tiden leger alle sår, er det noe som heter. Hvor lang tid det tar før kloa rundt hjertet løsner, vet jeg ikke.. Om den går bort vet jeg heller ikke, men det vil gjøre mindre vondt etter hvert.
Håper dere kan ta dere en velfortjent ferie når dere føler dere klar for det!
Avstanden mellom oss er for stor, men skulle gjerne vært hos dere på fredagen. Skal iallefall tenke på dere.
Klem Alexy(nm)
Minstemann vil aldri bli glemt! Herlige vakre gutten!
Godt at han slipper å lide mer, men han skulle jo vært her og vært frisk..det er så brutalt og trist, at han skulle bli rammet av en aå alvorlig kreft. At du skal måtte planlegge begravelsen hans, det er bare ufattelig.
Men,j eg er helt sikker på at du kommer til å minnes Minstemann må en super måte på fredag, du er så utrolig flink med tanker og ord. Følg hjertet ditt!
Du er så utrolig klok, jeg er dypt imponert!
Tenker masse på deg og dine! Håper at storesøstrene har det bra, kan ikke være lett dette for de.
Klemmer fra Vibecke
Å, jeg får så utrolig vondt av dere. Når du skriver, så er det som om smerten lyser gjennom skjermen. Selvom jeg egentlig ikke klarer å føle den sterkeste smerten dere foreldre bærer på.
Jeg lider med dere, jeg tenker på dere,jeg prater om dere og den tapre nydelige gutten deres og jeg gråter for og med dere.
Hadde jeg bodd nærmere dere, skulle jeg vist minstemann siste ære og vært der for dere. Selvom det hadde gjort ufattelig vondt. Men jeg skal tenke ekstra mye på dere og tenne et lys for dere pårørende og et lys ekstra for minstemann.
En liten kjempe måtte gi tapt, men den lille kjempen har satt igjen sine spor.
Jeg håper av hele mitt hjerte at dere får et godt liv fremover ( så gdt det lar seg gjøre) med jentene deres,med minstemann godt plassert i hjertene deres.
Mange klemmer fra Gro/Gurine
Stakkrars Heidi...har så lyst til å klemme deg.....hjertet mitt gråter fordi du mistet han, det kjæreste du hadde....
skal aldri glemme han og det han var...nydelige nydelige skatten....
en engel så altfor god for denne jorda....
klaer ikke se bilder av han uten at det knyter seg i magen....
men jeg vet også at nå har han det godt....
Minstemann...
Sov søtt og hvil i fred. Husk å passe på mamma og pappa og søstrene dine...
sørg for at de bærer deg med seg i hjertet sitt, i sjelen sin, hjelp dem slik at sorgen blir lettere å bære, slik at de en dag kan tenke på deg å smile gjennom tårer...
Du kommer til å bli savnet lille venn, store kjempen....
Klem benja....
Jeg tenker mye på minstemann og dere. Det er vanskelig å tenke seg til hvordan dere har det. For å vite det, må man nok ha opplevd en slik sorg selv.
Hvert eneste blogginnlegg har rørt meg dypt inn i hjerterota. Minstemann har et plass i hjertet mit og har satt dype spor.
Dere har lært meg å sette ting i fokus og virkelig nyte hver dag, man må ikke ta hverdagen og livet man lever forgitt.
Jeg tror du har gitt mange tankevekkere til oss som har fulgt med denne bloggen her.
Jeg vil tenke på deg i dagene som kommer og vil ha dere i tankene på fredag.
Kära dig/dere jag lider med er. Jag kan aldrig føle den sorg & smärta som pregar er men när man läser det du skriver så är det aldrig svårt att sätta seg in i hur ont det gör för er.
Jag gråter hejdlöst när jag läser om hur du vaknar om morgonen & i de första sekunderna är allt som vanligt, han ligger där. För så att vakna å vilja dö av vetskapen av att han är borta..... Jag har vart där, om än i en annan situation & jag har tänkt på just morgonen för dig var morgon.....
Som ni har kämpat & behållt allt håp till sista stund. Ni har vart fantastiska, ni ÄR fantastiska.
Jag kommer ivartfall aldrig glömma minstemann eller dig, det är helt säkert!!
Mina böner är ändrade, jag ber inte längre om minstemanns helbredelse. Jag ber om att ni skall få styrka, kunna komma igenom livet med glädje & lycka för att så føle att livet var så rikt att det bara tog ett ögonblick till ni åter var förenade med er lilla prins.
Han vill altid vara med er oavsett & han är helt säkert omåttligt stolt av mamman & pappan sin.
Bästa hälsningar, guds velsignelse & ni vill vara i mitt hjärta & mina tankar på fredag.
Beste hälsningar Sessan
Sender mange tanker din vei i disse dager! Tenker begravelsen vil bli veldig fin, dog vond også selvfølgelig! Fortsatt er det hele ubegripelig! Han var så vakker og livlig!
Skal se etter annonsen i avisa her i "hjembygda" di, la magen knyte seg en siste gang før jeg vet han er vandret videre til en fredfyllt plass!
Fred over tapre minstemanns minne.
Forresten så er det en sang som bestandig setter seg på hjernen min når jeg er inne her og leser... Det er rett og slett en sang som jeg tror heter "Minstemann"! Vet du hvem jeg mener?
"Minstemann, minstemann i guds rike er ingen større enn han..."
Klem fra Linda!
Heidi-
I don't really have anything good to say. I'm all out. I sent you an email yesterday with all the things I could remember about him.
But how could you possibly be expected to mention everything that expresses how much he means to you? How could all of that ever possibly fit into a few hours? I'm guessing it would probably take 19 months give or take. They don't make funerals that long.
Love,
Heather
Kjære Heidi,
jeg vet ikke, men på en måte synes jeg det er godt å lese at du raser, at du er sint og lei deg. Det er en prossess du må igjennom, du trenger det for å gå veien videre. Om jeg bare kunne bært noe av byrden for dere, om jeg bare kunne lettet sorgen deres bittelitt... Du skal vite at jeg tenker på dere kontinuerlig, jeg gråter hver dag og ville så gjerne vært der på fredag, men jeg er dessverre så alt for langt unna. Minstemann lever i hjertene våre, og jeg er sikker på at du vil føle nærværet av han resten av livet. Det er som du skriver, godt å vite at han ikke lengre har det vondt og at han var så heldig å havne hos akkurat dere den tiden han fikk på jorden.
Klem Torunn
Eg har så vondt av dere. Kan ikkje ein gang litt forstå den smerte de går gjennom. Sender alle gode tanker for fredagen. Du kommer til å gjere dagen spesiell for minstemann uansett.
Kommer alltid til å ha den store lille gutten i hjertet mitt. Takk for at du lot oss ta del i han.
Mange varme klemmer fra nm bruker
Å kjære deg, det gjør så vondt å lese dette. Mange rundt om i landet vil være med dere i tankene på fredag. Minstemann, vi tenker på deg!
"Med det så håper jeg at minstemann kan bli et lite minne for mange andre om hvor skjørt livet er", skrev du, Heidi. Jeg skal tenke på Minstemann hver gang jeg føler treng til å klage over noe ubetydelig i livet mitt. Jeg vil aldri glemme de blå, uttrykksfulle øynene hans. Tenk at en fremmed gutt kan få sånn betydning for så mange. Takk Minstemann for at du har levd og takk Heidi for at du ville dele din kjæreste skatt med oss.
Mamma og Pappa, ikke sørg over meg
Jeg er tett ved deres side natt og dag.
Og inne i hjertet deres vil jeg alltid være.
Mitt legeme er borte, men alltid er jeg nær.
Jeg er alt dere føler, ser eller hører.
Min sjel er fri, men jeg er aldri borte så lenge dere har meg levende i deres hjerte.
Jeg vil aldri gå bort fra dere.
Jeg er den største stjernen på himmelen.
Dere vil alltid se meg.
Jeg er den varme myke sanden når dere er på stranden.
Jeg er de fargerike bladene når høsten kommer, den rene hvite snøen som treffer bakken.
Jeg er de vakre blomstene som dere er så glade i, og det klare stille vannet i et lite tjern.
Jeg er de første blomstene dere ser om våren.
Jeg er de første regndråpene som april kommer med.
Jeg er de første solstrålene når solen begynner å skinne.
Og dere vil se at ansiktet i månen er mitt.
Når dere tror at ingen er glad i dere, kan dere snakke til meg.
Jeg vil hviske mitt svar mellom løvet på trærne, og dere vil føle mitt nærvær i den varme sommervinden.
Jeg er de varme salte tårene som renner når dere gråter og de vakre drømmene som kommer når dere sover.
Jeg er smilet du ser i et barns ansikt.
Bare se etter, Mamma og Pappa
- Jeg er overalt.
Tenker på dere, Gråter med dere.
Dere kommer til og være i mine tanker fredag.
Minstemann kommer ikke til og bli glemt, det kan jeg love deg.
Ikke du heller, du har fått meg til og tenke litt anderledes.
Skulle gjerne ha tatt farvel med Minstemann, lille R. Selv om jeg kjenner han bare gjennom nettet
Mange klemmer
Å, kjære deg.
Gråter med deg. Kan ikke si jeg vet hvordan du har det, for jeg har aldri mistet et barn.
Vil bare gi deg en kjempegod klem, og si at dere er i tankene mine hele tiden, og jeg kommer ikke til å glemme dere.
Varm klem fra Ann Kristin/Gorine (NM)
Kjære Heidi!
Det er både godt og vondt å lese når du skriver.
Det går ikke en dag uten at jeg tenker på dere. Jeg kommer alltid til å ha dere i mine tanker.
Du har rett i det du skriver. Av og til møter man (om ikke alltid fysisk) mennesker som gjør et utrolig stort inntrykk. Et menneske som gjør noe, eller opplever noe, som gjør at andre rundt blir påvirket.
Du har gjort stort inntrykk på mange med dine fantastiske ord og din vilje til å dele gode og triste tanker med andre. Minstemann har også gjort et veldig veldig stort inntrykk med sin utrolige kamp de siste månedene, og han kommer aldri til å bli glemt. Minstemann som kjempet så tappert for å overleve, men som måtte gi tapt da sykdommen tok overhånd.
Det er mange mammahjerter og pappahjerter som alltid kommer til å ha stor plass til minstemann og resten av familien. Han deler plass med lille S som du også nevner. Kjemper som disse to guttene blir aldri glemt!
Minstemann sin historie har gjort til at mange har fått opp øynene for hvor skjørt livet er. Hvor fort det kan snu fra gode dager som man ofte tar for gitt, til dager der man kjemper om liv og død.
Jeg kunne ønske jeg kunne være med for å ta farvel med minstemann på fredag. Avstanden er dessverre for stor til at jeg klarer det. Jeg vil likevel ta dere i mine tanker. Spesielt den dagen, men også i dagene etter.
Sender dere mange gode tanker og håp om styrke til å komme gjennom dagene. Ikke bare frem til fredag. Men, også i alle dagene som kommer etterpå.
Klem fra Siw (minon)
Vet du, jeg kommer alltid til å huske Minstemann, selv om jeg aldri har møtt han.
Jeg har fulgt kampen hans, og jeg vet at han har det godt nå. Han sitter der oppe hos Gud, og leker og passer på familien sin. En dag treffes dere igjen, og dere kan igjen leke og kose!
Det å følge kampen, har gjort meg mer oppmerksom på mine egne barn. I en travel hverdag er det lett å ta ting for gitt, og syte og klage over umulige barn. Nå ser jeg barna mine med nye øyne, og jeg setter mer pris på det faktum at de er friske.
Det er vel ikke store trøsten for deg, men jeg vil at du skal vite at Minstemann såvisst har gjort seg bemerket her i livet. Han var en kjempe, en som påvirket utrolig mange.
Jeg takker deg Heidi, for at du har delt kampen med oss.
Jeg håper du får grått alle tårene, og at du finner trøst i Guds ord.
Det er som du sa en gang i bloggen, Minstemann er for god for verden.
Jeg ønsker dere masse lykke til i begravelsen. Hadde jeg bodd litt nærmere, skulle jeg ha vært der.
Det blir nok en tøff dag for dere, og jeg skal være der i tankene.
Du er enestående, og Minstemann er heldig som hadde deg som mor.
Ta vare på dere selv.
Klem
Hadde jeg bodd nærmere, så hadde jeg kommet i begravelsen, selv om jeg ikke har truffet dere, og selv om jeg ikke liker begravelser overhodet, jeg knekker helt sammen.
Datteren til mammas bestevenninne mistet sin lille datter da hun var rundt 6 mnd gammel(hjertefeil), og alle spurte om hvordan hun skulle klare å bære den lille kisten. Da sa hun: Jeg har laget henne og båret henne inni meg i 9 mnd. Jeg har båret henne mens hun har levd, da skal jeg klare å bære henne det siste stykket også.
Jeg har alltid beundret henne for den styrken hun viste(og har vist) og hun minner meg på mange måter om deg og din styrke.
Du har lov å rase, du har lov å skrike, du har lov å gråte, du har lov å være svak, du har lov å være sterk. Bare du vet hvordan du best skal takle deg selv og det kaoset du opplever nå. Ikke bry deg så mye om hvordan du tror at folk mener du må sørge. Det er DU som sørger mest(og pappaen og søstrene og besteforeldre), derfor må dere få sørge på deres måte, ikke slik det blir "forventet" at dere skal sørge.
Om du glemmer noe du ville ha sagt på fredag, så ikke tenk så mye på det, minstemann har satt evige spor hos alle fremmøtte allikevel...
Cecilie/Fimbo
Kjære Heidi..
Denne gangen skal jeg ikke skrive så langt innlegg, for det er ikke så mye å si. Ikke denne gangen. Det eren trøst å lese hva du skriver. Du nevner lettelse, og det er et godt ord å bruke. Tror vi alle er lettet over at det er over for Minstemann, kun i den forstand at det ikke er rett at en så liten kropp skal oppleve så store smerter.
Tro hva han tenkte? Hvorfor har jeg det så vondt? Jeg klarer ikke mer... Tenkte han det?
Kanskje han var glad for å slippe?
Minstemann sovnet inn med sin mamma hviskende gode ord i øret sitt. Minstemann sovnet for godt, og smertene slapp taket for alltid..
Vi bærer sorgen sammen med dere, men dere må ta den tyngste børen selv. Vi skal alle tenke på Minstemann, og for min del så er han her hele tiden. Jeg har han like mye inni hodet og hjertet mitt som mine egne barn. Det er plass til mange i hjertet mitt, og du Heidi og Minstemann har lukket seg inn der for alltid.
Skulle gjerne vært der sammen med dere på fredag, i gleden og sorgen. Ta et verdig farvel....
Søv søtt Minstemann.
Klem fra Kine
Jeg bor i en annen landsdel og vil ikke kunne komme på fredag. Men alle mine tanker vil være med dere den dagen.
Jeg er overbevist om at Minstemann og din måte å dele ham med andre på har satt uslettelige spor i mange hjerter.
Lykke til på fredag!
Mvh,
Smelt
Hva skal en si? Du er så fornuftig, så rasjonell og realistisk - det lyser en indre trygghet og styrke av det du skriver.
Pass bare på deg selv - ikke vær for sterk heller - det er lov å være "svak", fortvila og desperat.
Minstemann har satt dype spor, og vi er mange som har lært mye av det du har gjennomgått.
Tenker på dere, og som andre sier - du er ikke glemt. Selv om hverdagen kommer og ting kommer litt mer på avstand for oss som ikke er direkte berørt - han blir ikke glemt.
Opplevde sjøl å miste to i familien for snart 15 år siden - likevel tar jeg meg fremdeles i å regne dem med, f.eks. på juleselskapet. Kusina mi ble 5, kanskje hun og minstemann leker sammen nå?!
Tenker på dere!
Stor klem.
Kjære Heidi..
Jeg kommer aldri til å glemme lille vakreste minstemann! Han har brent seg fast i hjertet mitt, og jeg ser han for meg, og jeg syns jeg hører han!
Lille vakreste minstemann er fortsatt lille vakreste for meg
Skulle så gjerne fått vært med å tatt farvel, men avstanden blir for stor når jeg er alene med to små. Jeg kjenner deg heller ikke, men føler jeg kjenner deg likevel.
Men du skal vite at jeg tenker på dere hver dag, og fredag kommer jeg til å tenke på dere hele dagen!
Han er på et godt sted minstemann nå, det er jeg sikker på!
Og jeg er også sikker på at han "med" deg i alle situasjoner. Han sover i senga ved siden av deg, han sitter på fanget ditt når du ser tv... han er der!
Kjære deg, Heidi. Du virker så vanvittig sterk!
Men det er lov å gråte og HYLE ut, når du føler for det.
Minstemann har det helt sikkert bedre der han er nå, og det er nok viktig å tenke på. Så kan dere ha litt ro med den tanken.
Masse, masse lykke til med begravelsen på fredag. Det blir nok fint....
Klemmer fra Sunny (NM)
Vil bare gi deg en storklem å sei at dokker e i tankan mine ofte ofte ofte. Masse lykke tell i begravelsen *klæm*
kjaere heidi m/familie
Jeg kan fremdeles ikke gi slipp og er inne flere ganger om dagen. Ser om det kommet noe nytt fra deg, kikker paa gamle innlegg og ikke minst bilder av den vakre gutten deres.
Jeg kjenner dere ikke, men foeler alikevel at jeg har blitt kjent med dere, iallefall deg heidi og minstemann, gjennom nettet her.
Skulle saa gjerne vaert der sammen med dere paa fredag og tatt farvel med minstemann, men avstanden blir for stor ettersom vi ikke en gang bor i samme verdensdel som dere.
Men der er jo ganske utrolig da alikevel, at minstemann har faktisk naadd andre land og verdensdeler.
Minstemann har roert mitt hjerte og jeg kommer aldri til aa glemme ham. Baade han og dere andre kommer til aa vaere i mine tanker paa fredag.
Et lys vil da blit tent for aa minnes den vakre lille kjempen deres.
Stor klem fra M
Kjære deg.....
Selvsagt har du lov til å hyle og gråte, JEG som ikke kjenner deg eller Minstemann gjør jo det......
Jeg har virkelig lyst til å komme på fredag, men jeg bor så altfor langt borte. Jeg har ikke gjort annet enn å tenke på dere og grått siden jeg fikk høre om dere på fredag, så det hadde nok vært "godt" for meg og å få vært der, selv om jeg ikke kjenner dere.....Rart at jeg reagerer så voldsomt på historien deres, men det viser vel litt om hvor spesiell Minstemann var!
Lykke til på fredag, vit det er mange som er med dere i tankene sine!
Kjære Heidi.
Jeg såg dødsannonsen til lille R i avisen i dag....
Tårene trillet, og jeg følte en enorm tristhet for dere og den skjønne gutten som ikke fikk være med dere videre i livet.
Begravelse dagen er tung og vond.... Men samtidig vil den være god å se tilbake på senere...
Jeg, mannen min og de to andre barna våre, bar vår lille gutt til graven.
Jeg tror aldri noen steg vil bli tungere å ta, enn de stegene vi gikk da....Ord kan aldri beskrive den smerten. Det var da jeg virkelig forstod at han aldri kom tilbake til oss. Men jeg er så glad for at vi gjorde det. Vi var lenge i tvil om vi skulle la søskene være med å bære, men de ville og det føltes veldig naturlig og riktig.
Fredag kommer jeg til å tenke på dere hele tiden. Jeg håper med hele mitt hjerte at dagen, blir akkuratt slik dere ønsket at den skulle bli.
Nydelige lille minstemann, jeg har gjemt han i hjertet mitt....
En stor god klem til deg, Heidi, i denne vonde tiden.
en annen englemamma.
Kjære Heidi..
Ville bare tilføye at jeg har satt inn penger til dere, slik at dere kan kjøpe inn akkurat den vakre steinen til Minstemann som dere ønsker. Skal ikke være nødvendig å måtte tenke på pris når det er Guds vakreste engel som skal ha den :-)
Jeg håper og oppfordrer alle som kan til å gjøre det samme.
Klem igjen fra Kine
Ord blir så fattige og avstanden så stor.
Jeg vil bare si videre noen ord presten sa i begravelsen til en annen liten gutt.
Gud tar ikke i fra - Gud tar i mot.
Jeg tror det er bortimot ubeskrivelig vondt for oss som leser dette jeg, så hvordan du har det, håper jeg vel kort og godt at jeg aldri får vite...
Akkurat nå har jeg grått en dam av tårer på voksduken foran meg over tanken på den lille kista. Jeg føler med dere, og jeg føler også en lettelse over at Minstemann i alle fall slipper smerten nå. Det var verst å lese bloggen din den perioden han hadde mest vondt... Jeg tror aldri før jeg har vært så rasende på Gud eller skjebnen, eller hva det nå enn er.
Jeg glemmer aldri lille Minstemann - Han har en plass i mitt hjerte. Jeg venter på å bli innkalt til konsultasjon før registrering som blodgiver nå, og hver gang jeg gir blod, skal jeg tenke på ham som fikk meg til å begynne med det.
Jeg ønsker dere en fin og vakker stund på fredag, tross all smerten.
Kjære Heidi og familien!
Det er ikke så rart at du føler minstemann er med deg rundt omkring, han er jo der!
Jeg bærer han også med meg, hver dag, om enn på en litt annen måte. Jeg overdriver ikke når jeg sier at minstemann har vært i tankene mine hvert minutt siste uka. At smerten vil komme i en annen form den neste tida, betyr ikke at jeg noensinne vil glemme ham. Det er helt umulig. Han har fått en så stor plass i hjertet mitt at det ikke går an. Når jeg ser min egen jevnaldrende lille gutt leke, når skyene og månen titter fram, når bladene smått om senn vil skifte farge og gjøre seg klare til å reise, hver gang jeg hører nydelig musikk på radio - minstemann "lurer" seg inn i veldig mange øyeblikk av min dag. Og slik skal det være. Det er greit. Jeg er glad det er sånn... Gråten og smerten over minstemann overrumpler meg fortsatt hver dag, den tar ikke hensyn til hvor jeg er eller i hvilken situasjon. Om jeg er på jobb eller i butikken - den får bare komme...
Hvordan man kan bli så glad i noen som ikke er ens eget barn, det vet jeg ikke. Men kjærligheten er sterk og virkelig. Jeg kommer ikke til å glemme ham Heidi.
Jeg håper at nettverket deres er sterkt, at noen passer på dere også. Bedre dager - til og med gode dager er i vente. Det er bare så vanskelig å se. Fredagen kommer til å bli lang, vond og smertefull også her i Ålesund. Lys skal tennes, tårer skal felles og bønner skal bes. Men dere vil komme dere gjennom alt sammen. To flotte jenter og en god pappa og mamma - dere har livet omkring dere og foran dere.
God klem fra Wenche (Geo)
Kjære mor og far.
Kjære storesøstre.
Kjære, kjære Minstemann.
Dere er i mine tanker.
Dere har satt spor i mitt hjerte som aldri vil forsvinne.
Minstemann har berørt flere hjerter en de fleste som lever et langt liv.
Det ble kort, men så utrulig betydningsfylt, vi er mange som kommer til og minnes han.
Vi skal bære han i våre hjerter og aldri la han dø.
For man er ikke dø før man er glemt.
Å Jeg skal ALDRI glemme den lille gutten som kjempet så hardt, eller mammaen hans som elsket han så høyt at hun kunne dele han med oss.
Dere har lært meg så mye om livet..
Skal være med dere i mine tanker på fredag.
Lyser fred over minstemanns minne.
Sov søtt lille venn.
NordNorge
Åååå, hjelpe meg Heidi.... alt ei mamma skal klare...
Å skulle plukke ut minner til sitt eige barn si gravferd, å skulle bere den vesle kista til grava. Det skulle ALDRI vore bruk for små kister...
Minnet om Minstemann vil mange av oss for alltid bere med oss. Han blir ikkje gløymt, og lærdommen du og Minstemann har gitt oss skal vi bere med oss. Vi gløymer han ikkje, og vi gløymer heller ikkje resten av familien. Om de har bruk for oss no eller om 10 år... vi skal vere der.
Du har all rett i verda til å gråte, vere sint, vere fortvila, nummen, rar, kva som helst.
Sjølv om du veit at Minstemann har det bra no er det jo så vondt at han ikkje er her, og har det bra saman med dykk.
Men... på ein måte er han her nok likevel. Om han ikkje er her fysisk, så vil han vere med dykk, inne i hjartet for heile resten av dykkar liv her på jorda.
Tenker på dykk alle.
Klem
Gry
Din lille gutt har satt dype spor i så mange. spor som aldri forsvinner.
Du er en person jeg alltid kommer til å beundre, du er en utrolig flott jente, selv om jeg ikke kjenner deg. har vært i samme barselgruppe som deg på nm, men ble borte veldig lenge på grunn av kreft.
Jeg vet din lille gutt har kommet til et mye bedre sted, han sitter i guds fang å venter på dere. Får tiden går så fort, dere er snart sammen igjen.
Hva du går igjennom Heidi, har jeg ingen evne til å forestille meg ! Jeg har grått og kjent fortvilet smerte på kroppen bare ved å lese bloggen din, så det å være den som bærer byrden må være knusende ! Den byrden skulle ingen være nødt til å bære.
Minstemann er med deg og resten av familien, og vil alltid være det.
Han har tatt bo i mitt hjerte også, og i min manns hjerte...han klarer ikke lese i bloggen mer enn få minutter av gangen.
Takker til de som har ordnet med kontoen deres. Det gir oss en mulighet til å bidra med en dråpe, og det føles godt å være med på å skaffe Minstemann det minnesmerket han fortjener.
Ta vare på deg selv og familien Heidi. Vær sint, skrik hemningsløst, hold rundt hverandre og gråt fritt. Det er utrolig viktig !
Stor klem fra
Aina
*Mamma til 4*
Kjære Heidi.
Det går ikke en dag uten at jeg tenker på dere..Når jeg våkner og når jeg legger meg.Det er så ubeskrivelig vondt å lese det du skriver,jeg kan ikke en gang forestille meg hvor vondt dere har det.Jeg håper av hele mitt hjerte at det med tiden blir lettere for dere Heidi..Du er en fantstisk person,det lyser ut av alt du skriver og har skrevet i loggen her.
Jeg kan dessverre ikke være med dere på fredag,men vit at dere er med meg i tankene bestandig.
Jeg vil gi et bidrag som kan hjelpe dere litt,jeg vet at dere vil trenge det.
Samtidig vil jeg oppfordre alle andre til å gjøre det samme!
Lykke til på fredag Heidi...
Klem T
Kjære Heidi...
Selvsagt er dette smertefullt! Jeg evner ikke å fatte smerten dere bærer, men jeg evner å forstå at dere har det ulidelig vondt!
Det er klart du har rett til å gråte, bli rasende og føle deg så nummen som helst! Dere har alle rett til det!
Det å miste noen man elsker, er grusomt. Bare en ting er værre sies det - det å aldri ha elsket..
Hvis jeg kunne, skulle jeg ha bært noe av sorgen for dere, men jeg kan ikke det, bare være med dere i tankene..
Varm og stor klem fra Lise.
Jeg kan forstå at du er redd for at omgivelsene fort vil glemme, men jeg kan hvertfall si for min egen del, at minstemann og hans kamp har brent seg fast i hjertet mitt. En mor har ingen å miste, og jeg kjenner en del av den sorgen du føler.. Et tåredryppende hjerte, og en klump av skrekk og sorg i magen. Så inderlig vondt bare å tenke på at jeg skulle miste en av mine... Men jeg føler også at det var godt for minstemann å slippe mere smerte.. Tanken på hans smertekamp gjorde meg så inderlig trist og vondt. Små barn skulle ikke måtte lide, og nå gjør han ikke det lengre! Dere lider fordi han er borte, men heldigvis har dere mange gode minner, og det du kanskje glemmer å si, sitter alikevel i hjertet ditt. Jeg tenker på dere, vær ikke i tvil om det.
Elis@beth
Kjære Heidi!
Minstemann blir aldri glemt her i huset i hvertfall.. når jeg ser hva snuppa gjør, sier og holder på med så tenker jeg på han og dere.. jeg tenker at jeg må nyte dette.. for man vet ikke hvor lenge man har det.. å som ble nevnt tidligere her om å gi blod, tenk så mange her inne som begynte med dette nettopp pga minstemann.. og de vil aldri kunne glemme hvorfor de begynte..
Du skriver så levende, så bra, så realistisk og fantastisk. Selv om jeg bare har skrevet med deg på nm og sett bloggen her så føler jeg at jeg ser, høre og kan lukte alt du forklarer.. på den måten føler vel mange inkl meg at vi kjenner deg bedre enn vi faktisk gjør.Dette gjør at du har sååå utrolig mange som støtter deg og som er her for deg Heidi!
Du har lov til å være sint Heidi, du skal være sint, irritert, frustrert, lei deg, glad, hyle, skrike og stå på.. uansett hvordan du sørger er det normalt, ingen har noen fasit på det.. gjør akkurat det du føler for her og nå!
Jeg tror begravelsen på fredag blir en fantastisk avskjed med minstemann, og du skal ikke være redd for å glemme noe.. du har alltid med deg alle minnene uansett i hjertet ditt.. så om noe ikke skulle bli nevnt på fredag så vet minstemann og alle andre at du har alt lagret uansett.. ingen forventer at du skal huske alt, tenke på alt, gjøre alt nå i disse dager Heidi.. For en orkan som må være i hodet ditt nå.. alle skjønner at du ikke har plass til alt..
Det ser ut til at barnepike og jobb ordner seg for oss på fredag, så jeg har etter planen tenkt å komme.
Jeg leter etter noen fine ord å skrive, men jeg finner ikke Det Perfekte.. Håper jeg finner det før bloggen avsluttes...
Store klemmer fra Stine (tingeling132)
Lenge stod jeg foran den smale trebroen som speilte seg med den myke buen sin. Det var en bro der en kan gå til og fra, over dit og over hit. Så enkelt - på grunn av vandringen og speilbildet.
Sorgen er en vandring, frem og tilbake. Over dit, bort, der den andre gikk. Og tilbake, over hit, der en levde sammen årene i det nære fellesskapet.
Og det er viktig å gå slik, dit og tilbake hit, for noe er gått i stykker. Erindringen gjør det helt igjen, stadig på nytt. Noe er gått tapt. Minnene oppsøker det og finner det. Noe av en selv er gått bort. En trenger det. En leter etter det. En må finne det igjen om en vil leve videre.
En må vandre i det forgagne, dit og tilbake hit, helt til vandringen over broen fører en over på en ny vei.
Georgine.
Å kjære deg Heidi.
Hvor vondt har du det ikke nå? Som noen andre sa her, så lyser det sorg og smerte ut av skjermen når jeg leser ordene dine. Stol på det vi alle sier om at Minstemann aldri blir glemt.
Jeg sto foran senga til sønnen min i går kveld. Så på at han sov. Og bare tanken på å miste han gjorde at jeg fikk problemer med å puste. Mine tanker gikk så til dere, og det ufattelige dere står oppe i nå. Minstemann lever ikke lenger, dere må fortsette videre uten ham. Ufattelig.
Minstemanns historie har ført til at ting har blitt satt i perspektiv. Hver lille stund vi har med våre kjære, må vi ta vare på. Spre glede og kjærlighet, og la det positive råde. Jeg klemmer på barna mine, og klemmer samtidig på Minstemann. For han lever videre med dem...
Varme klemmer fra Enni
Kjære Heidi.
Jeg klarer ikke se for meg hvor vondt dere må ha det nå. Jeg får vondt langt inni hjertet når jeg tenker på det dere har gått igjennom, og det dere nå går og skal gå igjennom. Det knyter seg i magen.
Jeg skulle ønske jeg hadde mulighet til å komme til fredag, og vise at jeg bryr meg. At jeg tenker på dere og at minstemann har fått en plass i hjertet mitt. Dessverre bor jeg for langt borte, men jeg skal tenke på dere! Be for at dere får en vakker begravelse.
Tenker masse på dere.
Plutseliten
Satt meg ned i stad for å skrive noen ord, men det ble helt tomt...
Så jeg gikk ut for å klarne tankene, mens jeg tenkte på minstemann..
Men her er det fortsatt like tomt... Hva er det jeg kan si..? Jeg har mange tanker om minstemann. (men noen tanker klarer man bare ikke få uttrykt uansett hvor mye man ønsker det) Men jeg vet ikke åssen han var før han ble syk, da jeg "kun" kjenner han gjennom bloggen.
Men jeg regner med han var som alle andre barn i den alderen, levende, livsglad, lykkelig. Og enhvrs mamma lille skatt!
*løpeågiminegenverdensstørsteklem*
Hadde man ant hva morgendagen ville bringe, ville man da gjort noen ting anderledes? Nei, for alt man har gjort for de små har vært gjort med hjertet, et morshjerte som elsker de, i aller beste mening.
Så små kropper, men dog så store personligheter. Så små kister, men så stort savn.
Tragedier glemmes fort sies det ja...det er for de som er uberørt av den...
Og er det en ting minstemann har gjort, så er det å røre ved mange morshjerter rundt om i landet. Minstemann har gjort noe med oss!
Minstemann fikk odd til å smile når han kom med det lure smilet sitt..til å le når han delte bollen med pappaen sin. Til å håpe at dette måtte ende bra.Til å bli engstelige når det begynte å gå dårlig. Og til å gråte når han døde.
Det å sette ord på minstemann i en begravelse, det er jo ikke mulig. Men jeg håper du føler selv du får fram det viktigste.
*trist*
Vi vet dere elsker minstemann! Men hvordan skal man klare å forklare i ord hvor høyt elsket han er??
Tusen takk Heidi for at du skriver ned dine tanker, og deler dem med oss.
Du er så sterk og tøff, og er en fantastisk mamma for barna dine!
Minstemann blir aldri glemt. Han er i våre tanker ofte, og det er dere også.
Håper fredagen blir en minnerik dag. En dag der dere samles og minnes nydelige Minstemann.
Kjære Heidi!
Jeg har hatt lyst til å skrive noe til deg i lang tid nå.
Jeg startet å lese bloggen din den dagen Minstemann døde, og det ble så sterkt at jeg måtte lukke den ganske raskt. Jeg har siden penset tilbake til den i dagesvis og lest utdrag her og der før jeg endelig tvang meg til å lese hele bloggen for noen dager siden. Det er så vondt og vanskelig bare å lese den, og jeg har grått så mye for dere og for ham. Skulle så inderlig ønske at jeg kunne ha gjort noe, sitter her i min ende av
verdensveven og kan ikke gjøre noen ting for å hjelpe dere. Føler med dere med sorg og smerte.
Og når jeg, som ikke kjenner dere reagerer slik, da er det jo så utrolig mye verre for dere som kjente og elsker ham. Klarer ikke engang å forestille meg hvordan du har det inni deg, Heidi.
At dere skulle måtte oppleve dette, det er bare så urettferdig og brutalt. Det unner jeg ikke min verste fiende.
En ting kan jeg gjøre og skal jeg gjøre. Jeg skal bli blodgiver, takket være deg og Minstemann.
Tusen takk for at du har delt dette med oss, Heidi. Du har laget en fantastisk blogg, Minstemann verdig, og jeg håper og tror begravelsen vil bli slik dere ønsker. Kommer aldri til å glemme dere!
Benedikte
Jeg vil bare si at jeg fortsatt tenker på deg og familien din.
Minstemann har satt dype spor, jeg kommer aldri til å glemme han.
Han har lært meg noe viktig, at livet er skjørt, at man aldri vet hvilke farer som truer bak neste sving.
Han har vist meg hva som er viktig her i livet, og lært meg å ta vare på de små tingen. All of them!
Minstemann lever videre i hjertene til alle oss som har lest om han. Hans alt for korte liv har virkelig betydd mye for mange.
Denne har blitt skrevet fra før for en stund sden heidi, men jeg kriver den igjen for å minne deg på at uansett hvor tungt ting føles og vil føles nå så må du huske at du har hjelp hele veien..
Fotsporene:
En natt hadde en mann en drøm.
Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren!
Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens.
Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par
fotspor.
Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.
Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst - og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.
Stine (tingeling132)
Kjære Heidi.
Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne være der hos dere på fredag.
Slik at jeg kunne fortalt deg personlig at du og minstemann har funnet en plass i hjertet mitt og at jeg ser litt anderledes på livet nå.
Føler med dere,tenker på dere hele tiden og håper dere får det godt igjen vel vitende om at minstemann passer på dere.
Avstanden i mellom oss er stor,men du skal vite at på fredager er jeg der sammen med dere i tankene mine.
Håper dere får en fin avskjed med minstemann,det er ikke lett å måtte si adjø for godt slik.
Rart å si det til en person man ikke "kjenner",men jeg er glad i deg.
Klemmer fra Frysh/Aurora
Åh, så vondt det er å lese om dere. Jeg håper at du har noen til å holde godt rundt deg, noen som lar deg rase og være sint når det trengs, noen som lar deg bruke hele spekteret av følelser.
Dere har tøffe tak foran dere, og fredagen blir sikkert enormt tøff.
Atter en gang gråter jeg de vonde tårene, tårene over en gutt som så alt for fort ble revet bort fra denne verden...En verden han var alt for god for.
Du må gi deg selv lov til å være sint.jeg vet jo hvor sint jeg er,som ikke kjente han. Det hører med,for uansett hvordan man vrir og vender på det,er dette utrolig urettferdig!!!
Men jeg er så fryktelig glad for å lese at du føler en slags ro. Roen over at han ikke har det vondt lenger.
Jeg har ikke helt klart å føle det enda,men jeg håper jeg klarer det etter fredag. Jeg gruer meg masse for det blir så vondt, men samtidig føler jeg meg utrolig heldig som for tatt farvel. farvel til en gutt jeg ikke kjenner,men som ALLTID vil ha en egen plass i hjertet mitt. En plass ingen kan ta.
Derfor vil jeg takke deg igjen, for at du ønsker oss ukjente velkommen. Det er utrolig stort av deg, og det viser hvilken fantastisk person du er!
Jeg har tenkt på dere hver eneste dag siste ukene. Og jeg har grått og grått og grått. Og snakket om minstemann. Jeg har fortalt om den aller nydeligste gutten,som så ufortjent tapte kampen mot kreften. Jeg har bedt alle jeg møter om å gi blod, for man vet aldri når man trenger det selv.
Idag kom det faktisk en bort til meg påjobben og sa hun trodde hun hadde sett dødsannonsen i avisen idag. Jeg har aldri nevnt noe navn, men hun har likevel båret han med seg i tankene. Han har gjort inntrykk på så forferdelig mange...
Jeg jobber på sykehuset, og klarer ikke gå i 5. etg. Da blir jeg overumplet av en voldsom smerte,og jeg bryter sammen. Det er så vondt å tenke på at han lå der for bare noen uker siden og kjempet. Han skulle vært der enda, med ny styrke og nytt håp....
Tenker på deg ustanselig Heidi,og gir hele famiien din en stor klem i tankene hver kveld. Skulle ønske jeg kunne båret noe av smerten deres,som jeg har sagt en gang før...
Seespå fredag Heidi,selvom du nok ikke kommer til å se meg. Men gledet meg til å se lille R få en verdig avskjed!
Mange klemmer fra Anneline
ps. Setter også inn penger så dere kanfå den aller fineste gravstenen,en minstemann verdig!
kjære heidi
jeg tror ikke jeg klarer å finne di rette ordene nå,føler at det bare blir for dumt.
Men jeg kommer alldri,alldri til å glemme minstemann.jeg tenker på han og dere hele tiden,hvert ett sekund.
jeg kommer på fredag som jeg skrev i pm`n,jeg gruer meg,jeg kommer til å bli knust.Men jeg skal være der med dere,få tatt ett siste farvel med den skjønneste minstemannen.
ikke tenk på at du kommer til å glemme noe,det kommer til å bli en vakker begravelse,det er jeg sikker på.
jeg finner virkelig ikke di rette ordene nå føler jeg.
tenker på dere hele tiden
klem fra yvma(nm)
Glemmer dere aldri. Ikke vær redd for å glemme noe når du skriver. Alle vet, selv om det ikke husker det når du skriver. Det kommer til å bli perfekt og verdig den lille kjempen på fredag. Han har det godt nå, og vet hvor høyt han var elsket den tiden han fikk være på jorden. Klem shg.
Kjære Heidi!
Hjertet mitt blør for dere! Jeg tenker på dere hele tiden!
Skjønner at du har delte tanker om fredagen, meg jeg håper og tror at det blir en fin begravelse.
Håper det kommer mange for å vise en siste hilsen.
Varme klemmer fra Kirsti
Minstemann vil ikke bli glemt!
Jeg vil alltid huske lille, vakre R!
(glemte å skrive det istad)
Lille vakre kjemper vil aldri bli glemt. Han er godt forvart i mitt hjerte.
Tenker på dere.
Varme klemmer fra kariann m/fam
Jeg klarer ikke sette helt ord på det jeg tenker. Men jeg føler så med dere. Det er mitt verste mareritt som dere lever nå, og det er når jeg tenker på at noe sånt kan skje og at det faktisk skjer enkelte (det har virkelig fått et ansikt)at jeg nesten begynner å angre på at jeg først fikk barn.. så ganske satt på spissen.
Man får en gave og det er så ufattelig å måtte gi den tilbake. Så vondt at man ikke vet om man orker.
Det må være en kjempeglede og kanskje litt en lettelse å ha de to eldste nå, og jeg er sikker på at de fyller tilværelsen med mening og mange mange gode stunder i årene framover.
Vil gi deg en stor klem fordi du deler. Vi glemmer aldri minstemann eller mamman hans.
Å kjære deg, det gjør så vondt å lese dette.Tårene mine triller og jeg gråter som et lite barn nå.
Mange rundt om i landet vil være med dere i tankene på fredag.
Minstemann, Jeg tenker på deg!
tenker på dere døgnet rundt... du skriver så fint og jeg blir like lei meg hver gang jeg leser her inne...
lillegutt blir aldri glemt...
klem fra cathrine (NM)
Kjære Heidi,
jeg kjenner smerten din gjennom det du skriver... ingen skulle måtte oppleve det du nå har opplevd. Men han er her - i ånden og i hjertene våre. Jeg vil aldri glemme ham og de strålende øynene hans og det flotte smilet. Når jeg ser på mine egne barn blir jeg fylt av takknemlighet for at jeg har dem her hos meg. Jeg gir dem en god klem og sier at jeg elsker dem.
Lykke til på fredag, jeg skal tenke på dere! Håper det blir en fin seremoni og at dere får tatt farvel med ham på den beste mulige måte...
Sitter her og skriver gjennom et slør av tårer, nå vet jeg ikke hva mer jeg kan si.
Hjertet mitt blør fortsatt for dere, og tankene mine er hos dere!
Lucia (NM)
Jeg tenker på dere hver eneste dag. Jeg så annonsen i avisen i dag og tårene bare renner.
Klem. Ragnhild/SeZa
Hei Heidi
tenker masse på dere nå og ber om at du må holde deg oppe og at ting skal bli lettere for dere fremover nå
har en link som du må se på den er så rørende heidi og den passer litt inn nå :)
http://youtube.com/watch?v=En0A8KGMgq8
klemmer cathrine,karmøy
en ting er sikkert Heidi. jeg kommer aldri til å glemme hverken minstemann eller deg. du har satt dype spor i et ungt mammahjerte...
Jeg klarer ikke forestille meg hvordan dere har det nå, skjønner godt magen vrenger seg når du tenker på fredag. men jeg er sikker på at det blir en vakker og verdig avskjed til minstemann..
Jeg tenker på dere hver eneste dag..
God klem fra meg.
Jeg satt med avisen på pause på jobb i dag, og så plutselig annonsen til minstemann. Det var like før jeg begynte å tute der og da. Istedenfor fortalte jeg "kortversjonen" av minstemann sin historie til dem som satt på pause med meg da. Og jeg kan love deg at minstemann i dag har rørt ved enda flere! (må legge til at jeg jobber i barnehage, så det blir veldig nært for folk uansett om de selv har barn eller ikke).
Jeg er full av respekt og beundring for deg og familien! Jeg fatter ikke hvordan man kan gå videre - men du viser at det går an. Selvfølgelig er det vondt, og ingen skulle trenge å gå gjennom dette. Men du skal ha tusen takk for at du viser oss at det går an. Du skriver så fint og åpent!
Jeg skulle GJERNE vært i begravelsen. Jeg befinner meg ikke så langt unna. Dessverre er det umulig for meg å "skulke" jobb den dagen - men jeg kommer til å ha dere i tankene hele dagen!
Vit at jeg er en ukjent som tenker på dere flere ganger daglig og lurer på hvordan det går med dere nå!
Ikke vær redd for å glemme noe på fredag! Minstemann hadde garantert aldri vært i tvil om at alle minner ligger lagret inni dere som er glade i ham. Og ingen som kjenner dere - eller FØLER at de kjenner dere, sånn som jeg - er heller i tvil!
Du er sterk Heidi! Fortsett å vær sterk! Minstemann er i paradis og har det godt nå. Vet det ikke hjelper så mye på savnet, men livet på jorden er ikke langt...minstemann venter tålmodig på deg i himmelen. Den dagen det er din tur å dra hjem, så skal dere være sammen i evigheten!
Du er et fantastisk sterkt menneske! Jeg er ubeskrivelig takknemlig for at du deler dine tanker og følelser på bloggen her! Det jeg har lest her har gjort noe med meg! : )
Gud velsigne deg og din familie!
Arne
Jeg sitter her å gråter for dere. Tenker på hvor vondt dette må gjøre. Uffamei det finnes nesten ikke ord. Tenker på dere hver dag.
Du beskriver dine følelser og tanker så bra. Jeg beundrer deg for den sterke personen du er.
Minstemann og dere kommer alltid til å være i mine tanker, den lille gutten har virkelig satt spor.
Ta vare på dere selv i denne tunge stunden.
Stor klem fra meg
Kjære Heidi!
Jeg har vært uten internett lørdag og søndag, og så har vi vært bortreist i 3 dager. Først i kveld, 5. september, har jeg fått lest på bloggen.
Nå ble det fryktelig mye tøft på en gang... Igjen...
Som jeg gråter og lider med dere...
Hvordan må ikke DERE ha hatt det, og ha det, da JEG har det så vondt, som aldri har truffet dere i virkeligheten...
Det er vel neppe noe som har grepet meg slik, uten å være familie eller venn, som minstemann og hans kamp har grepet meg.
Det er så hjerteskjærende og meningsløst alt sammen.
Jeg har bedt så mye for minstemann og håpet til det siste at et mirakel skulle skje. Jeg ville ikke gi opp håpet uansett hva som sto på bloggen.
Klart du skal få gråte og rase... Du har lov til det. Du har lov å sørge så mye du vil, og på den måten som er naturlig for deg. Ingen ting er unormalt som sorgreaksjon...
Jeg føler virkelig med dere i denne vanskelige tiden...
Må Gud gi dere styrke til å komme videre.
Klem fra Laila
Kjære Heidi!
Så ufattelig vondt jeg har av dere.
Minstemann vil for alltid være i mitt hjerte,han har satt dype spor.
Klart du skal få rase,være fortvilt
og sørge.
Hadde jeg ennå kunne gjort noe som kunne lindret smerten litt ...
Jeg tror ikke du skjønner hvor mye denne bloggen betyr for oss som følger dere.
Du gir mye av deg selv,
men du forandrer faktisk mange mennesker rundt om i landet Heidi.
Skulle gjerne vært nær deg så jeg kunne gitt deg en klem.
Klem fra TIK
å, kjære deg. jeg knekker helt sammen når jeg leser det du skriver. jeg lider med deg når du beskriver smerten og tankene rundt begravelsen. håper og ber om styrke og krefter til dagene før begravelsen og til fredagen. jeg vet ikke hva mer jeg skal si, men jeg tenker på dere hver eneste dag, og jeg vil aldri aldri glemme hverken minstemann eller deg. det går ikke an å glemme dere når dere har satt så kraftige spor i meg. klem fra kari l.
Glemmer aldri...
Minstemann har satt uutslettelige spor.
Tenker på dere hver dag, men litt ekstra på fredag.
oslo78
Minstemann kommer aldri til å bli glemt her heller. Han har satt dype spor i hjertet mitt og der skal jeg bevare han.
Kjære Heidi,
det er så vanskelig å skrive her. Jeg skulle så gjerne ha tatt bort noe av smerten din eller gjort noe for å gjøre dette mindre vondt eller lettere å bære, men det kan jeg ikke. Uansett hva som blir gjort eller sagt så endrer det ingenting.
Jeg leser bloggen din hver dag, og i dag så jeg anonnsen til Minstemann og det gjorde fysisk vondt å se den rett foran meg, og jeg skjønner ikke hvordan du greier å i det hele tatt puste *klem*
Jeg håper dere får en fin semoni på fredag, hvis man kan si noe sånt, og dere vil være i tankene min da som nå.
spør ingen ikke noen
suser i stål i ljåen
spjærer åpen himmel
ingen er trygg på engen
skjærer høsten uten blund
uten hvile: blind & stum
snart der så her som lyn
røver øyenstenen din
tyven tyven
finnes ei den bot som bøter
sønderslitte hjerter
ei pardon sparer ingen
hugger ned alle som en
tyven tyven
alle er vi like
for ljåen
hadde han sjel var den en skjæres
røver de som skinner mest
tyven tyven
tyven tyven
røvet øyenstenen
smyger i skyggen
bare vi er igjen
tyven tyven
tok det han fant
alt har vi gjemt
blir aldri glemt
Tyven Tyven - Dumdum boys
Jeg har heller ikke mulighet til å komme på fredag da jeg bor i en annen landsdel. Jeg kjenner dere ikke, kun igjennom denne bloggen og nm. Allikevel har jeg grått for minstemann og ikke minst dere. Og følt at jeg kjenner dere. Du har skrevet så levende og utrolig bra. Fått frem alt..
Jeg kommer til å tenke mye på dere på fredag! Lykke til.
Minstemann kommer aldri til å bli glemt!
Kjære kjære Heidi m/familie
Dere er i mine tanker utallige ganger hver dag!
Minstemann vil altid ha en plass i hjertet mitt.
Jeg kommer på fredag!
Jag känner dig, Jag känner dig så väl
Dina fasor, dina våndor
Finns också i min själ
Du är mitt kött och blod
Du bär ett dyrbart namn
Och min kärlek Utan villkor
Jag gör vad jag kan
Så stor och stark på dagen
Men så liten mitt i natten
När ingen ser, när ingen vet
Kommer gråten mitt i skratten
ref: Fem fingrar ska skydda dig
Ett är månen
Ett är solen
Ett är polstjärnan bak' molnen
Ett är hopp och ett är tro
Handens fem fingrar Vaggar dig till ro
Stort är mörkret nu, Månen är itu
Men det är natten som gör dagen ljus
Och mitt ljus är du
På denna jorderund
Finns här ingen ann'
Som kan ge mig sån förtvivlan
Och som är lika sann
Du blir rädd för dina skuggor
Alla hot som aldrig når dig
Jag skall sjunga dig ett löfte
Och jag vet att du förstår mig
Ref: fem fingrar ska...
Om du tänker dig den skogsväg
vi vandrar ibland
Vik vid stigen, ner till vattnet
Din hand är i min hand
Det sägs att långt där nere i djupet
På botten av den sjön
Finns en silverskatt som glimmar
Och den är din i natt,
så slumra in och dröm
Ref: fem fingrar ska...
Syntes denne sangen sier mye.
Tenker på dere Klem
http://www.youtube.com/watch?v=jzoZnivlLhw&mode=related&search=
Denne sitter jeg å hører på nå, gråter for dere, for en sorg, fra en stolt 3-barnsmor til en annen. hadde jeg kunnet gjøre noe...
Hørte engang fra en annen englemamma, at å skulle gå videre, overleve, er ikke noe man vill, eller kan....Men må.....
Du har flere som trenger deg, 2 døtre som kommer til å gi sin mor og far mange,mang gleder i årene som kommer.
Barn er en velsignelse, men desverre bare til låns.....
Minstemann blir aldri glemt..
Dere er i mine tanker.
Nå har jeg meldt meg som blodgiver og skal sette inn et beløp på kontoen til Minstemann, vil oppfordre alle andre som leser og følger bloggen om og gjøre det samme, det er det minste vi kan bidra med!!!
Klemmer og min dypeste medfølelse
Ingrid
Tenker på dere Heidi!
Som du selv sier, det er godt at han slipper mer smerte. Men alikevel så urettferdig at det skulle ramme dere.
Minstemann våker nok over dere, og jeg er sikker på at det er hans nærvær du kjenner i sofaen, ved pc'n og i senga.
Minstemann har en stor plass i hjertet mitt, og jeg vil nok aldri glemme det lille jeg fikk "kjenne" han. Takk for at du delte historien med oss. Det hjelper oss til å ta vare på øyeblikkene med hverandre.
Mange gode klemmer sendes herfra!
MissPhun (NM)
JEg har ikke mulighet til å komme i morgen, men dere er i tankene mine.
Du trenger ikke være redd for å glemme noe som viser hvor mye han betyr for dere. Han vet hvormye han betyr for dere og det vet alle rundt dere også. Det er ingen tvil om det.
Lykke til i morgen, tenker på dere
Klem fra blue78(nm)
Minstemann og deg, Heidi, kommer aldri til å forsvinne.. Det du har delt med meg, og så mange andre, har satt sit preg på meg, og vil alltid følge meg videre.
Du er an tapper, tapper mamma, Heidi!
Minstemann blir aldri glemt, han satte dype spor i mitt hjerte.
Minstemann vil nok ikke bli glemt av meg, for dette har gjort så sterkt inntrykk på meg. Han vil alltid ha en plass i hjertet mitt.
Synes det var fint å se de siste bildene du har lagt ut, der han er frisk. Ser rundere ut enn da han var syk.
Misunner deg ikke tiden du har foran deg nå, men det virker som om du har gode støttespillere rundt deg, og det er viktig.
Husk at delt glede er dobbelt glede, delt sorg er halv sorg. Du sier det selv: gråt, vær sint og få ut følelsene, ellers bygger alt seg bare opp og kan ende i en "eksplosjon".
Skulle gjerne vist min deltakels på fredag, men bor for langt unna. Skal ha dere i tankene mine i stedet.
Har tenkt på dere hver dag siden den vonde nyheten kom! Har så lyst å være der på fredag for å vise en siste respekt for dere og ikke minst for minstemannen!
Minstemann vil ALDRI bli glemt-ALDRI!!!!
Jeg vet ikke hva jeg skal skrive en gang, bare sitter her helt nummen igjen og tårene triller atter en gang.....jeg har så vondt av dere, alle sammen. Dere er i tankene mine hver dag, og imorgen blir det vanskelig å konsentrere seg på jobben....
Lille, kjære, minstemann, lille prinsen, han var så vakker og god, det er så urettferdig at han ikke får vokse opp....Men han har det sikkert fint nå, et annet sted, men likevel så nærme dere.
Du er så sterkt du, Heidi, men frustrasjonen, sinnen, bitterheten og tristheten må du få ut, på alle mulige måter.
Tenker på dere....
Lille krølle (NM) og familien
Kjære Heidi.
Du er helt utrolig sterk. Jeg beundrer deg. Håper dere får en vakker begravelse og finner roen.
Jeg tenker på dere hver dag.
Klem fra June
Tenker på dere hver dag.
Igjen og igjen blir jeg nesten stum av beundring for den klokhet og gode evne til å sette ord på tingene som du innehar, Heidi. Du er et vist menneske, sterk i din evne til å vise din sårbarhet. Du er nok den beste mamma både minstemann og søstrene kunne fått!
Jeg tviler ikke et sekund på at Minstemann er hos deg både titt og ofte. Og du er så heldig som har et livssyn som tillater deg å tro det samme.
Som i så mange uker allerede, så er dere i tankene mine ofte - og fredag blir intet unntak. Minstemann har berørt meg med sin eksistens, og gjort meg mer ydmyk over det livet man så ofte tar for gitt. Hans oppgave på jord var så inderlig stor, den lille tassen med de blå øynene. Han lærte oss å glede oss over tiden vi har sammen med våre kjære, at livet ikke er selvsagt, og at vi må ta oss tid til å glede oss sammen med våre kjære mens vi kan. Det er lett å bli slukt av tiden. Man kan lett glemme å ta og gi av kjærligheten mens man sitter fastklemt i tidsklemma. Minstemann minnet oss på noe viktig. Han blir ikke glemt så fort.
Er sikker på at du heller ikke glemmer noe viktig når du skal minnes din elskede lille sønn. Du har ham i hjertet ditt, så sterkt tilstede, at jeg er sikker på at du sier nøyaktig de rette tingene.
Ta godt vare på hverandre.
Jeg tenker på dere!
Didi
En dag skal du og minstemann møtes igjen og da skal dere være sammen for all evighet!!!!
jeg tenker masse på dere, hver dag, når jeg står opp og når jeg legger meg. Tårene triller i tide og utide...utrolig hva du og minstemann har rørt ved hos meg og så mange andre her.
Jeg skal tenne lys på fredag når det er begravelse, og alle tanker og bønner skal da gå til dere.
Kjære Heidi, jeg syns så forferdelig synd på deg, dette er jo bare så utrolig vondt. Håper at du vet at vi er mange som tenker og ber for deg også når hverdagen kommer. Jeg vil aldri glemme deg og den vakre gutten din. Bildene av han sitter dypt bevart i mitt hjerte.
Varme klemmer
Ååååh Heidi, tenk å måtte oppleve det som du går gjennom nå... det må være så enormt smertefullt... så ufattelig vondt... Men samtidig holder troen din deg oppe og gir deg styrke i denne tiden, det er jeg glad for.
Jeg kommer aldri til å glemme minstemann. Du og han har gjort et så dypt inntrykk, at den lille gutten din og historien hans vil jeg bære med meg og huske hele livet.
Jeg håper det blir en fin begravelse på fredag. Desverre bor jeg for langt unna til at jeg kan delta, men kommer til å tenke ekstra mye den dagen...
Rosin
Hjertet mitt blør for dere.Jeg kan ikke forestille meg smerten dere gjennomgår nå. Og jeg tednker fortsat masse på dere.
Kommer aldri til å glemme lille R.
Klem fra Mathias sin mamma.
Jeg tenker på dere hver eneste dag Heidi, og slik blir det nok leeeeenge. Skulle ønsket at jeg kunne vært tilstede på fredag.. men det ville dessverre blitt en lang reise.
Ønsker dere masse lykke til, det er så vondt å skrive begravelsen. Selv om jeg ikke kan komme vil mine tanke være hos deg....
klem
Kjære kjære Heidi!!
Du skriver at kanskje han betydde noe for andre også. Det gjorde han virkelig. Jeg bærer han med meg hele tiden, hver dag tenker jeg på han. Når jeg sier god natt til datteren min så blir jeg en blanding av glad og trist. Så trist for plutselig dukker bildet av Minstemann opp i hodet mitt. Tenker på dere som har mistet det aller aller kjæreste dere hadde. Det er så fælt!!
Jeg skjønner godt følelsen du har av å ville dø... Men Minstemann har det godt nå. Han har det ikke vondt mer.
Dere har sikkert lurt på om meningen med det som skjedde. Det er jo ikke meningen at et lite barn må dø, men jeg tror det er viktig å tenke på at han gjorde noe for mange andre. Legene har kanskje fått forsket mer på sykdommen. Andre foreldre i samme situasjon kan høste av deres erfaringer, eller finne trøst i feks. bloggen til Minstemann.
Dere får jo aldri Minstemann tilbake, men bruk minnene godt Heidi. ALt er trist og mørkt nå, men det kommer lysere dager etterhvert.
Jeg har forresten meldt meg som blodgiver. Jeg har tenkt på det flere ganger, men med litt sprøyteskrekk har jeg ikke turt. Men når jeg vet hvor viktig det er så måtte jeg. Det er min måte å hedre Minstemann på.
Skal tenke på dere på fredag. Det blir nok en tung dag Heidi, men på en måte blir det nok godt å få det overstått også. Du kommer nok til å huske alt han betydde for dere. Jeg tror ikke du kommer til å glemme en ting. Du virker som en veldig veldig oppofrende mamma som er og var tilstede med hele deg.
Minstemann og jentene er heldig som har deg til mamma.
Stor varm klem fra en 3 barnsmamma til en annen 3 barnsmamma.
Det er ikke så mye å si, men jeg vil du skal vite at jeg tenker mye på dere.
Takk for at jeg har fått "låne" minstemann av deg. Han har gjort et enormt inntrykk på meg.
Jeg er tom for ord.Er ikke mer å si enn det alle di andre har sagt her..
Tårene renner for dere å lille vakre minstemann!
klem syllan (FB)
Kjære Heidi m/familie
Må aldri tro at Minstemann vil bli glemt! Den tapre helten har satt store spor hos mange og fått en helt spesiell plass i mange hjerter.
Skulle så gjerne ha vært med imorgen, men avstanden er desverre for stor. Men dere vil være i tankene mine hele tiden.
Mange gode klemmer!
Så gråter jeg for dere, igjen..
Jeg håper og tror dere vil få en vakker seremoni. Det vil falle mange, mange tårer i morgen.. Ikke bare blant de som er tilstede under begravelsen men også blant mange, mange av oss som sitter rundt i landet ellers - som ikke har mulighet til å være der fysisk men som vil være hos dere i tankene.
Jeg vil så gjerne sende dere masse, masse styrke nå. En liten kiste er en så altfor ting bør, som ingen skulle behøve å bære.. Dere er nødt, og jeg er så ubeskrivelig lei meg for det.
Alle mine tanker vil være hos dere i morgen. Jeg er helt sikker på at Minstemann vil få en avskjed som er ham verdig.
Stor klem fra meg & mine.
Tårene triller. Det er så ufattelig trist!
Jeg ber for dere hver dag og skal be for dere gjennom fredagen!
Lykke til.
May
åh heidi :(
jeg gråter igjen.Gjør ikke annet om dagen føles det som.
Når du skriver om å bære den lille kista...Fy søren,det er så sterkt.
Sender livsenergi,mot og kjærlighet deres vei.Finn styrke til å overleve morgendagen.Ikke tenk på hva andre tenker,behøver eller vil
Tenk bare på deg selv,mannen og jentene.Barn tåler at mamma og pappa gråter...De tåler at mamma ikke er ehlt seg selv i små perioder.
Håper dagen i morgen blir fredelig og en liten vakker kjempe verdig.
Klem june
Ord blir så utrolig fattige...
Dette var forferdelig trist lesning, samtidig utrolig vakkert...Denne historien har satt dype spor i hele mitt hjerte.
Tenker så mye på dere, og den tunge tiden dere har vært gjennom. Dere er utrolig sterke.
Nå har minstemann det endelig godt, og jeg vet at han har det godt i himmelen med gud. Der kan han leke masse, og spise all den maten han vil, godterier hver dag!
Stor klem fra LatinoBaby med familie..
Kjære Heidi..
Vet ikke hva jeg skal skrive egentlig..Syns dette er så utrolig trist...har ikke ord...Syns du er helt utrolig som har klart og sette ord på alt slik at vi fikk følge dere i dette...Minstemann kommer aldri til og bli glømt, vi er mange som bærer han i hjerte vårt, takket være hans utrolige mamma...Du har garantert husket det viktigste ang begravelsen på fredag...skulle virkelig ønske at vi var litt nermere og kunne dratt dit, men skal tenne lys for dere...
Stor klem til deg,pappan og søstrene til minstemann...
fra annka (NM)
Legg inn en kommentar