søndag 2. september 2007

Søndag -minnes i kveld-

( Denne hører jeg på nå)

Akkurat nå driver mor og rydder klær. Det er haugevis av de, overalt.. I bager, kofferten, poser, noe er skitten, noe er rent. Mest rent, siden mormor tok med seg det møkkete i går. Vaskemaskinen er ikke på plass enda, men kommer i morgen. Det skal bli godt å kunne styre selv. Godt å kunne ta på seg klær som er rent og som du _vil_ bruke, ikke fordi det er rent og du må.

Noen bukser er blitt romslige, men etterhvert som jeg tar opp spisingen igjen, så vil nok det endre seg raskt. Jeg er often sulten, men mat smaker ikke.. Jeg gruer meg til at det blir kaldere og kaldere, og etterhvert så mørkt og kaldt at jeg ikke får gått tur eller så. Men det er kanskje godt at det er mørkere og mørkere også, for da får jeg en naturlig jeg-vil-bare-være-hjemme-følelse, og det er mer naturlig å holde seg mer inne. Samtidig kan det være godt å se fram i mot våren.. Da skal store ting skje..

Jeg vet ikke hva, men jeg noe skjer. Det vil bli en oppreisning, en guddommelig legedom, men jeg vet ikke hvordan. Når jeg spurte Gud om alt ville gå bra, når minstemann var syk, så sa han alt vil bli bra.. Så på et eller annet vis, selv om det var vanskelig da ( Det blir aldri bra at barn dør!) så må jeg våge å tro på at alt vil gå bra.
Jeg vet minstemann har det godt, jeg kjenner han hos meg hele tiden. Jeg vil aldri glemme, det vil aldri slutte å gjøre vondt, men jeg håper med tiden at livet blir fylt med liv igjen.

Mai mnd er vondt å tenke på.. Det var da livet til minstemann startet.. Jeg tok en graviditetstest fredag den 13. mai.05, og den var positiv. Da var jeg 9 dager etter eggløsning. 1. mai i år ble han syk, og ikke mange dagene etterpå fikk vi diagnosen.
Mai er på mange måter måneden til minstemann.

FRa nå av, kan det bare gå oppover.. Men vi skal gå sammen, jentene, mor, far og minstemann, skal vi gå fra herlighet til herlighet..

70 kommentarer:

Anonym sa...

Du bærer på en stor visdom du, Heidi, mamman til tre så flotte barn.

Jeg bøyer meg i støvet over den roen du viser. Og jeg blir rørt og litt lammslått over at noen fremmedes skjebne har tatt så stor del av meg.

Takk, for at jeg får følge dere her :)

Varme klemmer fra en trebarnsmor til en annen.

Anonym sa...

Så godt at menigheten vil minnes Minstemann. Er nok mange der ja som har fulgt dere i denne tunge tiden.

Anonym sa...

hei.
Håper det ikke gjør noe at jeg henger meg på det, ålesund skrev.
For jeg er helt enig.
Men husk også og ta deg tid til og sørge få det ut.
For ellers så kan det plutselig slå tilbake,når du minst aner det.

Ønsker at dere får mange gode dager.

klem

Anonym sa...

Du er og blir fantastisk du Heidi! Minstemann er så heldig som har deg til mamma!
Lyset til minne om lille R tennes litt tidligere i dag, 17.00. Lyset, som har vært tent så mange ganger før. Samme lyset så var så vanskelig å blåse ut på onsdag (satt oppe mange timer for lenge den dagen ja, for å slippe å blåse det ut).
Det blir nok en fin minnestund i dag også. Tenker på dere hele tiden.

nm-juli06-mamma

Anonym sa...

Du skriver så vakkert heidi. Jeg syns det er utrolig måten dere står oppreist i noe sånnt som dette. Vi går i samme menighet, det visste jeg ikke. Har fulgt med på siden deres lenge nå og har bedt for dere hele veien. Får desverre ikke mulighet til å være der i dag. Veldig synd, men skal tenke på dere som jeg gjør hver dag. (Selv om jeg ikke kjenner dere)

Kristin

Anonym sa...

Tenker på dere!
Klem fra Nalim

(NM)

Anonym sa...

Ja, kan bare gå oppover nå..dere har mistet et kjært barn, men livet må gå videre..selvfølgelig med kjære Minstemann i tankene hele tiden.

Så flott at menigheten skal ha minnestund for han, det blir flott.

Igjen..såg på bildene igjen fra i går..og jeg både griner og smiler, for han var en sjarmør! Og bildet av dere to var så fint, det er et flott minne!:hjerter:

Ta vare på hverandre.

Klemmer fra Vibecke

Anonym sa...

Så godt å lese det du skriver.
Ja, jeg er helt sikker på at Gud har en plan for deg og dere. Og Minstemann følger med fra orkesterplass...

Klem fra Kitt

Anonym sa...

Håper du tar deg tid til å sorge som mamma39 sa. Du sa at du ville slutte bloggen her etter begravelsen, kanskje du vil opprette en ny en som du kan sorge i? Som vi kan sorge med deg i? Det vil gå oppover :klemme: Og minstemann er hos deg.

Anonym sa...

Jeg har nesten ikke ord for hvordan jeg skal beskrive deg. Du er enestående Heidi! Du viser en styrke som jeg ikke har sett før. Du viser en ro og et indre som ingen annen har vist før. Jeg beundrer deg for dine kloke ord og den styrken du har.
Godt at menigheten minnes lille kjemper. Titter på bildene jeg har her av han og smiler. Smiler av hans vakre vesen,den herlige gutten med de vakreste blå øynene som finnes. Han har en plass i mitt hjerte og vil for alltid være der!
Det går en vei for dere nå og det er oppover! Ta godt vare på hverandre.

Varme klemmer fra Kariann m/fam

Anonym sa...

Først vil jeg takke deg for å ha delt deres og minstemann sin historie med oss.
Det har blitt så virkelig for meg på måten du har skrevet på.
Jeg har kjent sorgen og smerten deres på meg hele veien.
Minstemann har fått fred nå,men savnet etter han for dere vil alltid være der.
Men som du selv sier så må det bare gå oppover nå.
Ta deg tid til å sørge Heidi.

Klem fra Mayba

Anonym sa...

Så godt at menigheten skal minnes Minstemann i kveld!
Tenker på dere hver dag..og det blir jo noen tårer.
Du virker som en utroli sterk dame Heidi..Noe kjent med fjeset ditt,men så bor vi jo i samme fylke;)

Anonym sa...

Godt å høyre at menigheita skal minnast godguten i kveld. Det blir nok ei tårevåt stund når filmen om Minstemann vert vist. Eg synes også det er godt å høyre at du vert styrka av trua di, og at det er med på å halde deg oppe.

Tenker på dykk i dag som alle dagar.

Klem
Gry

Anonym sa...

Det er godt å lese det du skriver.

Klem fra Siw (minon)

Anonym sa...

Minstemann har fast boplass i våre hjerter her hjemme, og vil alltid ha det!

Fortsatt så er det så rart (og tungt) og tenke på at minstemann er borte. Det føles uvirkelig.. Det er akkurat som om det bare er en film man har fulgt med på...Men det er det ikke, dette er det virkelige liv...og det er det som gjør det så vondt.
Og med nesten samme farge og noen likhetstrekk som min sønn har så blir det mange tanker...tenk om, tenk hvis, det kunne vært oss.. Og det kunne det...det kunne vært hvem som helst..
Vi må nyte tiden vi har sammen, hvert lille øyeblikk er dyrbart.
Vi har bare en lånt tid her på jorda, og ingen vet når vi blir krevd tilbake!
Det gjør det bare så vondt at lille R ikke fikk lenger tid her på jorden, som en frisk liten gutt.

Så for minstemanns skyld, la oss alle sette pris på hva vi har! La oss aldri glemme det minstemann kom for å lære oss. Vi er alle noen mirakler, både store og små. Bare de små er så uskyldige, så rene, så vakre.. De har aldri gjort noe for å forjene slikt, de har aldri tenkt onde tanker, gjort onde handlinger eller sagt onde ord!

Jeg får aldi sagt hva jeg så gjerne vil si...og hvilken rolle spiller det...alle ordene er så fattige uansett.. Først fordi jeg ikke kjenner minstemann sånn han var før han ble syk. Jeg kjenner ikke minstemann i RL. Jeg kan ikke beskrive hvilken engel han var på jorden. Hvilken glede og styrke han bragte inn i ders liv. OG jeg kan heller ikke skjønne og forstå hvilken sorg og tomhet han etterlot når han forsvant!

Gi deg lov til å sørge Heidi. Ta noe av tøyet hans, lukt på det og gi deg lov til å bare gråte. Gi deg lov til å være sint på Gud, på hele verden! Være sint på kreften som tok han. På dagen som er så tung og trist!

Hvil i fred, lille, vakre R!

Anonym sa...

Tenker på dere hver dag! Tårene triller bare jeg tenker på Minstemann, lyset tennes fortsatt hver kveld..

Du skriver vanvittig bra, må være litt "godt" å få utløp for følelsene sine. Du er så tøff!

Takk for at du har valgt å dele og fortsatt deler Minstemann med oss!

Klemmer Christine med fam

Anonym sa...

Du skriver så utrolig godt. Så flott at menigheten vil minnes han i kveld. Antar også at det er mange, mange der som har fulgt med og bedt for dere. Mange klemmer til deg i dag også .

livit (fp og nm)

Anonym sa...

Du høres ut som en sterk og flott kvinne! Har fulgt kampen til minstemann en stund, og han har fått en plass i hjertet mitt. Ta vare på hverandre, og gi deg lov til å sørge. Tårene sitter veldig løst hos meg om dagene, og minstemann vil bli husket.

Sov søtt, lille venn!

Klem fra Alexy(nm).

Anonym sa...

Du er så positiv Heidi, at det er helt utrolig. Tenk å klare å se så positivt på alt, og være så fremtidsrettet, bare dager etter at ens livs mareritt ble til virkelighet. Det er bare fantastisk.
Jeg tror nok dere går en fin og flott fremtid i møte, selv om der er et stort tomrom etter minstemann.

Du motiverer nok mange av oss som leser her inne, til å bli flinkere til å se det positive i ting, selv når det er på det mørkeste. Du motiverer i hvertfall meg, det skal du vite.

Anonym sa...

Kjære Heidi!

Jeg fikk ikke med meg Minstemanns kamp før hans siste dager. Men som den har berørt meg! I går kveld satt jeg og leste gjennom mye av bloggen din, og gråt mer enn jeg har gjort på mange år tilsammen! Jeg fikk en gutt i mars-06 (var på SM og NM - Safir), og kan ikke forstå hvordan man kan komme seg videre.

Men jeg ser at dere kommer til gjøre det, og jeg er så imponert over dere og deg. Slik verdighet og kraft tror jeg sjelden jeg har sett.

Jeg ønsker dere alt godt for fremtiden, og ønsker av hele mitt hjerte at dere vil få et liv fylt av positive opplevelser og varme minner!!

Jeg tenner et lys for å minnes minstemann kveld!

Stor klem Marte

Gurine sa...

Vil bare sende over en god og varm klem. Du er en sterk og god mamma for jentene dine, og for minstemann!

Anonym sa...

Ber for dere!
Ta deg tid til å sørge, ta deg tid til å føle. Du er en genuint godt menneske Heidi, så heldig minstemann var som fikk deg til mamma. Vi tenker på dere alle sammen.
K

Anonym sa...

Sender deg en klem i dag også.
Tanker på dere.
Marit

Anonym sa...

En god og varm klem til deg, mannen og jentene!

Anonym sa...

En stor god klem til dere alle sammen.
Håper dere får en fin minnestund sammen med menigheten deres i dag.

Tenker masse på dere.

Klemmer fra
Oss

Anonym sa...

Å så flott at oks vil minnes minstemann, mamma tilhører den samme menigheten, og jeg har vært med der flere ganger, det er en FLOTT menighet, og det vil bli en FLOTT minnestund der! Det er jeg sikker på, de har så dyktige mennesker med seg! Hadde jeg enda lest dette før i dag så hadde jeg reist inn dit for å være med på dette... men jeg rekker ikke reise dit nå:(

Det er så herlig å se at din tro ikke har blitt svekket men at du har fått den styrken du trenger i denne tiden!

Å som jeg og mange andre har skrevet før, bruk oss Heidi, bruk oss nm og fb damene dine for alt vi er verdt, vi er her for deg/dere!

Jeg tenker på dere hver eneste dag og jeg kommer ALDRI til å glemme minstemann, han har satt seg i en hule i hjertet mitt, og lagt igjen et bilde av et nyyydelig blikk med de nydeligste øynene på hjernen min.

:klemme:

Stine (tingeling132)

Anonym sa...

Så fint at dere inkluderer menigheten. Jeg har vært usikker på om jeg skulle anbefale deg denne boken. Nå vet jeg at jeg skal det. Kanskje har du lest den allerede?

Sommerlandet heter den. Det er en vakker fortelling.

Anonym sa...

Nå i disse minutter begynner minnestunden! Skulle gjerne vært der og minnet minstemann! Men tenner lys og tenker på han her hjemme!

Anonym sa...

Jeg er imponert over deg. Vet selv hvor knust jeg har vært når andre i familien har dødd, og kan bare forestille meg hvordan det hadde vært å miste ett av barna mine....

Jeg synes det er kjempeflott at du klarer å se videre, at du klarer å innfinne deg med at liv og død går hånd i hånd(selv om døden etter min mening ihvertfall kom altfor tidlig i dette tilfellet).

Og så må jeg bare få si at jeg synes bildet du la ut, med deg og minstemann, der han vinker til kamera, er så nydelig. Som et signal om at han er tilstede enda.

Cecilie/Fimbo

MrsSoersdal sa...

Hello, Heidi!

Just wanted to say hi. I'll do my own little memorial over here since I can't be there.

Love,
Heather

pluttis sa...

får grøssninger av måten du skriver på her inne.. du har mistet noe dyrebart og som vi som aldri har mistet selv kan forstå helt.. du viser så styrke og vet at livet må fortsette selv om det nok er virkelig tøft..
må bare si det men jeg beundrer deg virkelig for den styrken og sorgen du har delt med oss mens minstemann strvde for livet sitt.. bare det å dele det med mange hundre andre..
tenker masse på dere.
klem pluttis

Anonym sa...

Så godt å høre at dere har tilhørighet i en menighet som omslutter seg rundt dere. Det er helt sikkert en kjempestyrke å ha det fellesskapet. Håper det ble et fint møte i dag! Tenker masse på dere og er glad jeg kan følge dere litt videre. Det vil jeg uansett også gjøre når du avslutter bloggen. For som jeg har sagt før; dere har satt dere fast hos meg! Klem fra Kari L.

Anonym sa...

Håper dere har hatt en fin stund ikveld.
Her brenner lys for Minstemann,
vakre lille gutten.
Er litt tom for ord idag ...

Klem fra TIK

Anonym sa...

Kjære Heidi, igjen må jeg skrive inn til deg..

Jeg er så glad for at du skriver her inne, og så mye som du gjør. Det er sikkert en kjempefin terapi for deg, både å skrive ned hva du føler, og også hva vi som leser skriver tilbake til deg. Vi er sammen med deg og dine hele veien!

Selv etter den tunge begravelsen så håper jeg at du vil skrive i ny og ne hvordan det går med dere. Jeg ville syntes det var trist om jeg skulle "miste" deg. Bare å lese dene vise ord, har gjort meg til en mer voksen persom, mer moden på en måte. (tross mine 33 år :-) ) Du har gjort en sinnsykt inntrykk på meg, og det er derfor, som jeg skrev i går, at det ville vært en sann glede å få møtt deg en vakker dag.

Jeg tenker enormt mye på dere og Minstemann, med sorg og med glede.
I dag da jeg var ute å lekte med ungene, i det fine været, så så jeg på den blåe himmelen, med et par slørete striper tvers over himmelen, at der oppe sitter Minstemann og ser ned på oss. I trygghet og uten smerter sitter han og har det så godt, så godt...


Stor klem fra Kine.




P.S. Jeg vil sette inn penger på den kontoen som er opprettet. Bare det å arrangere en begravelse er en stor utgift. Mye skal ordnes, og det skal bestilles sten også. Jeg ønsker å bidra til å lette på en allerede vanskelig situasjon.

Anonym sa...

Så fint at menigheten minnes minstemann.

Som du sier fra nå av kan det bare gå oppover.
Satt å så på bildet dere to i går, et fint minne.Han er så nydelig.

Tenker mye på dere.

Thea_84 og mannen

Anonym sa...

Håper det ble et fint møte i dag.

Tenner lys for minstemann i kveld og tenker på dere alle sammen.

Kjersti

Anonym sa...

Tenker på dere, Heidi.

Du er et fantastisk menneske og verdens beste mamma.



Fruktflua

Anonym sa...

Jeg tar av meg hatten for den roen du har. Så mye visdom og så mye trøst.
Ta godt vare på hverandre
HMFH

Anonym sa...

Og takk for at du har delt dette med oss.
Du aner ikke hvordan du har rørt meg med alt du har skrevet.

Anonym sa...

Du er så sterk, Heidi. Så utrolig sterk og vis.
Du viser en styrke og en visdom så stor at du er en av de jeg beundrer mest av de jeg "kjenner".

Takk igjen at du deler tankene dine med oss.

Gode klemmer fra trøndelag.

Anonym sa...

Kjære Heidi. Jeg har fulgt med på bloggen din, og har blitt rørt over flotte Minstemann og den sterke mammaen hans. Ved å dele denne historien har du gitt meg en vekker - man skal ta godt vare på det man har. Og det skal jeg jammen bli flinkere til å gjøre.

Du er beundringsverdig sterk og rolig, og Minstemann har verdens beste mamma.

Ta vare på deg selv og familien i tiden framover.

Hilsen FP-mamma

Anonym sa...

Kjære Heidi,

Du er en fantastisk mamma! Jeg har ikke ord for hvor flott du takler situasjonen dere er i.
Takk for at du ville dele Minstemann med oss, det har vært en grusom vond tid. Men nå har han det ikke vondt mer!
Himmelen trenger små engler også...
Jeg ønsker dere alle alt godt i fremtiden!

Klem fra L.S. 3-barnsmor

Anonym sa...

Er innom bloggen nå i kveld også. Håper minnestunden i kveld ble fin og verdig, slik dere så for dere den skulle bli....

Måtte tilbake å se på bilder av MInstemann, nydelige lille gutten. Jeg forstår ikke at han ikke er mer...Forstår ikke at han er reist.

Tenker på han og dere, og skal ta han med i kveldsbønnen min...

Synes det er så trist at det mått bli slik...

klem benja

Anonym sa...

For en ro og styrke du viser Heidi. Jeg er imponert.
Tenker på dere og Minstemann hver dag, flere ganger om dagen.

Han har det ikke vondt lengre, men det er så trist så trist.

Varme klemmer fra Ellabella

Anonym sa...

Håper det ble eit fint møte i kveld.Minstemann har nok berørt mange mange med sin skebne.
Ta dere tid til å sørge og minnes.

"Etter alt vondt kommer det alltid noe godt"

klem Rime (NM)

Anonym sa...

Kjære Heidi!

Aldri har noen jeg ikke kjenner rørt sånn ved meg som Minstemann har. Jeg har bare fått fulgt dere de siste dagene, men alikevel har Minstemann fått en plass i mitt hjerte.

Du skriver så vakkert og Minstemann var så nydelig! Jeg har grått og grått og grått denne helgen.At verden kan være så urettferdig er helt uforståelig for meg.

Stod og skulle male trappen i går kveld, men måtte bare sette meg ned å gråte. For hvordan kunne jeg bry meg om å få et vakkert hjem når noen sitter og sørger over tapet av et barn? Ting har virkelig blitt satt i perspektiv denne helgen.

Jeg har lekt mer med min sønn på 11 mnd i helgen, og jeg har vært mer tolmodig. Ikke bryr jeg meg om han våkner på natten. Sutring og mangel på søvn betyr ingenting lengre, og det har Minstemann vist meg.

Det brenner et lys for Minstemann her hos meg.

Varme klemmer fra meg.

Anonym sa...

jeg signerer kine her oppe jeg..
vil også hjelpe til.
det er det minste jeg kan gjøre.

vil heller ikke "miste" deg..
da kommer jeg bare til å bekymre meg og gå rundt hele tiden og lure på hvorda det går.
jeg bryr meg virkelig om dere. selv om jeg ikke kjenner dere. har fulgt med på bloggen helke august og grått meg fordervet.
denne bloggen og minstemann har forandret meg totalt.
hvordan jeg tenker og oppfører meg.
lært meg om kjærlighet uten grenser og å leve livet til fulle.
i førsten angret jeg på at jeg hadde lest i bloggen din fordi jeg klarte ikke konsentrere meg om noe annet enn minstemann. jeg hadde en vond klump i magen hele tiden og tårene satt løst.
men nå jeg er så glad for at jeg fikk følge dere.
skulle ønske jeg kunne bære halve sorgen din...men jeg sørger med deg.

gode gode minstemann..
du er så heldig som har en så spesiell og nydelig gutt.

stor klem til deg Heidi. tenker på dere natt og dag..

Anonym sa...

Kjære Heidi.

Jeg har ikke vært flink til å skrive her inne. Føler liksom at det er så mye fint som blir sagt til dere at jeg har veldig lite å komme med. Men jeg har fulgt dere hele veien og tapet avminsteman runger også her i vårt hjem.

Jeg er så glad du ikke har mistet Gud på veien. Jeg har forståelse for de som gjør det, for hvor lett er det vel å tro på en gud som kan tillate at noe slikt skjer. Men selv i håpløsheten finner du styrke hos Gud og det beundrer jeg deg for. Han har helt klart planer for deg og dere Heidi. Og hans løfte om at alt vil bli bra må være et godt holdepunkt.

Minstemann bor i hjertene til så mange der ute. Din historie gir oss litt mer tålmodighet, litt mer kjærlighet og litt mer tid til våre egne familier og kjære. På denne måten lyser minstemann i hjertene våre og gjør livene våre litt bedre.

Han har det bra nå Heidi. Gud har fortalt meg det også.

Klem fra Melis_nm

Anonym sa...

Du skriver så vakert Heidi,jeg bøyer meg i støvet over,hvordan du greier å vinkle sorgen i en positiv retning.
Du skal vite at du og minstemann har fått meg og sikkert mange andre til å sette mye mer pris på det vi har,og fått oss til å se hvor skjørt livet kan være..

Håper minnestunde i kveld var fin..
Fine bilder av nydelige minstemann...

"my"

Anonym sa...

Tenker på dere..

Klem

Anonym sa...

Igjen renner tårene mine for deg Heidi...

Jeg beundrer deg som så mange over her, jeg har ikke ord for hvor mye jeg ser opp til deg.

Håper også å få følge dere videre, (og kanskje gjøre som foreslått i PM?), men forstår deg om du velger å avslutte bloggen.

Skulle så inderlig ønske jeg hadde sett innlegget før, da hadde jeg kommet på minnestunden istad. Jeg skulle så gjerne "tatt farvel" med minstemann selvom jeg ikke kjente han... Men dessverre kom jeg ikke hjem før altfor sent.

Ta var på deg selv opp i alt dette, Heidi, og ta imot all hjelp!

Klem Anneline

Anonym sa...

Du skriver så levende og flott! Jeg må virkelig bare se opp på deg i måten det virker som dere takler dette på. Mange vonde dager blir det nok, men håper og tror virkelig at det blir flest vakre og gode dager. Som du selv skriver, det kan ikke bli verre nå!

Eg har faktisk alltid glemt å takke deg for at du delte denne bloggen med oss alle. Den har gjort mye med meg. Jeg vil også si at jeg går siste året på sykepleien og temaet for hovedoppgaven er klart:Pårørende til barn med leukemi!

Klem fra lena (en fremmed fra bergen)

Anonym sa...

Jeg har ingen ord som kan uttrykke den sorg som jeg føler med dere...
Her er et dikt fra gårsdagens Dagbladet som jeg syntes var så utrolig vakkert, og en trøst om at Gud passer på deres gode og modige minstemann, han har det fint nå...ingen smerte eller gråt!

"Jeg låner deg en stund mitt barn, sa Gud,
som du kan elske mens han lever og sørge når han dør.

Vi tok vare på han med ømhet, og vi elsket han så lenge vi fikk,
og for den lykke som vi har kjent
vil vi for alltid være takknemlige."

Mange, mange varme klemmer fra Anna i Kristiansand!

Anonym sa...

Hei Heidi,

Jeg leste ikke bloggen din før i kveld. En venninne tipset meg om den.
Vi er litt i samme båt; du har din lille gutt i Guds paradis, jeg har min der. Min døde i midten av juni, 4 1/2 år gammel, av sykdom.

Vi har noe stort å glede oss til; en dag skal vi møte våre små sønner igjen!

I kveld har mannen min og jeg valgt ut gravsten til gutten vår, noe man egentlig bare skulle måtte gjøre til sine foreldre og besteforeldre... På gravstenen (som skal være en familiegravsten) skal det stå nederst: "Den som tror på Meg skal leve om han enn dør" (Joh.11.25) - verset gjelder for mannen min og meg. Gutten vår, og alle andre barn i hele verden, har del i Guds rike uansett. Men fordi vi har valgt å tro på Jesus, så skal vi leve om vi enn dør, og møte gutten vår igjen.

Når savnet blir stort, så trøster vi hverandre med det. Vi får han tilbake.

klem fra Ragnhild (som går i Salemkirken)

Anonym sa...

Kjære Heidi..

Håper og tror dere har hatt en fin minnestund i kveld.

Du er en fantastisk mamma Heidi, både for jentene og for minstemann. De er alle så heldige som har fått deg som mamma. Jeg beundrer deg så for din styrke og ro. Men glem nå ikke at også du har lov til å være svak.

Jeg har ikke vært så flink å skrive her inne, har liksom følt at mine ord ikke strekker til i en slik situasjon.. Men du skal vite at du og minstemann har krøpet inn i hjertet mitt og der kommer dere og resten av familien din til å være for alltid. Jeg vil aldri glemme dere.

Håper også å kunne få lov til å følge dere videre.. Føler at jeg kjenner dere og ønsker derfor å få vite hvordan det går med dere. Men jeg forstår deg jo godt hvis du vil trekke deg tilbake.

Ønsker alt godt for deg og din familie Heidi

God klem fra Maria (NM)

Anonym sa...

Kjære heidi.
Du er virkelig spesiell.Dette er bare så uvirkelig ,tøfft og vondt.Får så vondt inni meg når jeg tenker på Ruben og alle dere.Minstemann har satt dype spor og bildet av dere sammen har brent seg inn i hjertet mitt,så nydelig bilde av mamma og vakkergutten...Du er sterk du Heidi og værdens beste mamma.
Klem fra Lena(NM)

Anonym sa...

Kjære Heidi!

Det er så godt å lese det du skriver. Jeg finner ro inni meg over at du er som du er. Du viser en klokskap og et indre som mange er deg forunt. Når jeg tenker tilbake så vet jeg at jeg mang en gang på SM og NM har tenkt at ; DU må være ei klok dame. Du har kommet med så mange gode råd og tilbakemeldinger. Når du da fortalte at du hadde 25 årsdag en tid tilbake ble jeg rett og slett sjokka. Du virker å ha så mye erfaring og klokskap, og allikevel er du så ung.

Minnestunden i menigheten var nok rørende og kan tenke meg at ikke et øye var tørt når filmen av vår aller kjære minstemann ble vist.

Jeg tar meg selv i flere ganger å logge inn på bloggen din for å nyte synet av minstemann. Spesielt det siste bildet av deg og han sammen har fått en spesiell plass i hjertet mitt.

Er også glad for at du har klart å beholde trua di oppi alt dette. Det vil hjelpe deg videre på ferden. Og at noe flott og positivt vil skje neste år er jeg ganske sikker på. Det fortjener du virkelig...

Er hos dere i tankene hver dag!

Klem Siri *3barn*

Anonym sa...

Mente selvsagt at DERE er i tankene mine hver dag... ;-)

Siri *3barn*

Mari sa...

Hei Heidi!

Du er en enestående fantastisk menneske. Det er godt å lese det du skriver, og så fint at menigheten lager minnestund!

Din styrke er stor, du imponerer meg!

Klem fra en trebarnsmor til en annen!

Anonym sa...

Livsveven

Ikke før veven har stilnet
og skyttelen sluttet å gå.
Vil gud trekke teppet tilside
og la oss riktig forstå.
At også de mørke tråder
så vel som de lyse bånd
Var helt nødvendig for mønsteret
i Mesterens mektige hånd.

-ukjent-

Tenker på dere Heidi.
Klem fra Kariann

Anonym sa...

Det har vært vondt å følge dere denne tunge tiden. Det er nesten uvirkelig når et barn dør, det blir så meningsløst. Jeg har kjent på sorgen sammen med dere, og det er merkelig. Hadde ikke trodd at fremmede mennesker, en fremmed skjebne kunne røre meg så mye.

Jeg har tenkt noen ganger på hvordan jeg ville reagert dersom noe slikt skulle skje med et av mine barn. Jeg har lurt på hvordan livet kan gå videre. Svaret på det viser du gjennom dine ord nå. Hverdagen kommer, uansett hva som skjer. Sorgen og smerten vil alltid være der, selv om den blekner etterhvert. Men det kommer alltid en ny dag, med sine gleder, sorger og utfordringer.

Dere har levd i et vakum hele våren og sommeren, og selv om det endte så trist så trist, så kan jeg forstå at det nå er godt å komme videre. Dere har to døtre som krever sitt, og som trenger dere. Minstemann har satt sitt preg på så mange, og vi som står utenfor dere har lært at vi ikke skal ta noenting for gitt.

Jeg føyer meg inn i rekken av alle som beundrer deg for dine reflekterte tanker og fornuftige handlinger. Det er godt å se at dere har det bra, og er framtidsrettet, tross alt.

Ønsker dere all lykke til videre i livet.

Klemmer fra Enni/Marianne (NM)

Anonym sa...

Heidi, jeg har så mye å lære av deg!

Anbefaler samtidig alle å sette inn en lite slant på kontoen - kontonummeret står her på siden.

Torunn

Anonym sa...

Kjære minstemanns familie,
Jeg har så vondt av dere, og ønsker dere bare alt godt fremover! Kan ikke gjøre så mye for å hjelpe dere annet enn å tenke på dere og hjelpe litt til økonomisk. Håper dere får nok inn til å få den gravsteinen dere ønsker, minstemann er nå en liten engel, og engler fortjener det beste.. Blir det noe igjen på kontoen, så er det deres. Bruk det til det dere har lyst til, for jentenes skyld og minstemann.
Håper jeg kan få følge dere videre i en annen blogg..

Masse klemmer Alexy(nm)

Anonym sa...

Hade sån väldig lust att gå ned på minnes stunden på OKS men fegade helt enkelt ur......
Men vit att ni är i mina tankar hela tiden!!

P.s bor rett ved oks jag da... å vi har säker felles kjente ;0) D.s

Massa varme klemmer & gus velsignelse till er alla

Klem Sessan

Anonym sa...

Kjære Heidi!

Jeg tar av meg hatten for måten du skriver på!
Du virker så sterk, selv om du har opplevd noe av det verste. Å miste sitt barn.
Jeg har lest og lest, grått og grått, sett bilder av Minstemann. Den nydeligste gutten jeg har sett!
Jeg har lært masse gjennom denne bloggen. Jeg skal aldri mer bry meg om bagateller, og heller nyte livet med barna mine. Og prøve å heve meg over småting som 4-åringen min finner på:-) Har også en som er litt eldre enn minstemann, og må ofte bort å klemme på ham, merker jeg.
Vær sammen nå i denne tiden, dere har jo to små jenter også.
Minstemann har det godt nå, han sitter jo og ser på dere:-)

Takk for at du har delt alt dette med oss!!!

Klem fra en NM-mamma (Klomp)

Anonym sa...

Kjære Minstemann,

det er så vondt og trist at du ikke fikk bli stor. Det er helt meningsløst at du måtte reise fra alle som var så glade i deg.
Men nå har du ikke vondt mer, det er en liten trøst.
Du var, og er en vakker liten gutt, så sterk!

Du skal vite at mange har tenkt på deg, bedt for deg, tent lys for deg og grått for deg. Du har satt store spor etter deg.
Varmer hjertet mitt at mammaen din tenker på barna på sykehuset og gir dem vognen din, det hadde du nok likt. Du har satt store spor i meg, som bare har fulgt bloggen din her inne. Jeg gir litt penger til Foreningen for Kreftsyke barn, det er det minste jeg kan gjøre, håper det hjelper litt, for alle som jobber for en så god og viktig sak.

Til mammaen din, du er en sterk kvinne, som skriver så godt, tusen takk for at vi alle har fått ta del i historien rundt Minstemann.

Sov godt lille venn. Hils alle småengelene du leker med.

Anonym sa...

Så rart å sørge over en du ikke har møtt, men tårene mine faller for deg Minstemann, og en mor og en far, å to søstre som sikkert savner deg volsomt og ikke riktig forstår....
Jeg er sikker på at du fikk fylt livet ditt med kjærlighet og glede. Med klemmer og sang. Du har lært meg så mye, og mammaen din som har fortalt din historie så levende.
Tårene mine er nok en liten bekk i forhold til dine foreldres hav.
Åh for en sorg.
Tenker på dere alle

Anonym sa...

kjære deg.

Du skriver ord av en annen verden.
"da skal livet bli fylt med liv igjen".

du er en ekte kvinne:sterk i motgang,mottagelig og åpen for visdom og ikke minst:hjertet på rett sted.
Med en slik kombinasjon kan ,uansett hva som skjer deg, ødelegge deg.
Det er så uendelig viktig å bruke motgang til noe positivt, for deg kan bare gjøre deg større og sterkere enn hva du i utgangspunktet var.

Jeg beundrer deg.Enkelt og greit.
Fatt mot,bruk høst,vinter og jul til å samle deg og familien sammen igjen.Øs av ditt kjærlige morshjerte.Jentene dine har vært fantastiske i dette de også,det er jeg helt sikker på.Nyt dem og la dem minne deg på også R sin skjønnhet,hver dag.Man kan ikke glemme...

Stor klem fra June

Anonym sa...

Du er jo utrolig!! Jeg beundrer deg for den styrken du har, den evnen til å se fremover! Stor klem til deg!!

Anonym sa...

Kjære Minstemann :)

Jeg sitter her og klarer ikke gi slipp på deg... tårene triller, og jeg sitter og ser på et av de siste bildene mamma'n din har lagt ut. Du ser så blid og fornøyd ut - det ser ut som du vinker farvel. Som for å fortelle oss som sitter her og sørger at du har det bra.(rart å si, men ja vi er mange som sørger over en vi ikke kjenner annet enn via det mamma'n din har fortalt oss)

Håper du har hatt en fin tur til himmelen minstemann, og at du nå sitter på en sky og våker over familien din som blir igjen her på jorda inntil dere møtes igjen :)