lørdag 3. mai 2008

Dagene nærmer seg...

Og jeg tenker på min vakre lille gutt.

Blogg nr 2 er avsluttet, og vil stå som stengt fram til den er kopiert og slettet. Ingen andre har tilgang enn meg, selv om det kan virke slik.

Livet etterpå har vært turbulent. Med mye motgang, og jeg lurer på når hva mer som skal skje. Nærmest tragikomisk hele greia!
Dette blir et spennende år for meg og jentene, og jeg kjenner for første gang på lenge at jeg gleder meg.

Minstemann

Du er min sønn, min vakre gutt. Du var mitt alt.. Ingen kan erstatte deg. Jeg savner deg veldig..

Hjertet mitt svulmer av stolthet med tanke på at jeg fikk ha deg i livet mitt. Min, vakre, vakre sønn. Jeg elsker deg.

klem fra mamma

8 kommentarer:

Anonym sa...

hvorfor finnes det ikke bedre ord..
kjære Heidi.
du er fortsatt daglig i mine bønner og mitt hjerte og i mine tanker.
sammen med din lille sønn.

det å legge ut på en reise i livet kan være spennende nok, og det at det virker som du gleder deg til de nye oppdagelsene din nye reise vil bringe med seg er veldig godt å "se" :)

det er veldig vondt at livet har vært så brutal mot deg, at det på en måte alltid henger en usikkerhet rundt deg i tankene dine om hva som vil bli det neste negative som skjer.
det er sikkert veldig tankeløst gjort av meg å be deg om å tenke positivt på de ting som ved første øyekast ser utrolug negativt ut, men det har en fordel.
det å snu sine negative tanker til positivt altså.. kreves litt trening å snu tanken, men har utrolig god effekt på de mindre tingene vel og merke.
det er de små tingene man kan forandre på :)
de større tingene råder vi ikke over alene....

jeg ønsker så gjerne du får dine oppturer nå, at livet og lykken virkelig vil smile til deg.

har savnet ordene dine disse dagene..lurt fælt på hvordan du nhadde det etter forholdene..
jeg kommer aldri til å slutte å tenke jeg tror jeg..

håper jeg en dag får anledning til å gjøre noe for deg av betydning, for du fortjener så utrolig mye bra.


klem fra Ina

zatana sa...

Kjære Heidi.
Skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for og hjelpe.
Håper nå at vinden snur og bringer dere lys og medgang.
Dere er i mine tanker.
Klem monica.

Anonym sa...

Heidi Jeg tenker på deg
skulle ønske det var noe jeg kunne ha bidratt med,mange klemmer fra meg
cathrine,karmøy

Anonym sa...

Kj�re Heidi.

Eit grusomt vanskeleg �r er over. Smertene vil alltid vere der, men eg h�per verkeleg det neste �ret bringer s� uendelig mange gleder til dykk. Vert glad for � h�yre at du gleder deg, du fortjener det beste.

Du har s� mykje � vere stolt av Heidi, du er ei superflott dame, og den beste mamma til dei tre flotte barna dine. Takk igjen for alt eg har l�rt.

Klem
Gry

Anonym sa...

Du og minstemann er alltid med meg i mitt hjerte og mine tanker. Måtte innom å se på alle det vakre bildene av han i bloggen,kanskje det blir siste gang før bloggen blir avsluttet helt... Fremdeles vondt, han var nydelig og sjarmerende gutt.Ser han for meg med alle bleiene rundt seg på gulvet.
Skulle bare ønske jeg kunne skru tiden tilbake, slik at Minstemann ble frisk og fikk leve.... <3 <3 <3

Ønsker deg Heidi alt Godt i fremtiden! Tenker på dere.

Klem
Elin

Gurine sa...

Kjære Heidi.
Håper virkelig tiden framover vil bli lettere og bedre. Bra vil det nok aldri bli...uten nydelige minstemann.
Skulle også ønske at jeg kunne tatt litt av børen din, sånn at du slapp så mye.
Vil alltid ha dere i mine tanker. Takk for at du har delt så mye med oss alle.
Masse lykke til, vennen!
Klem fra Ann Kristin

Anonym sa...

Tenker ofte på deg Heidi - og din skjønne minstemann. Kampen din har gitt meg så mye. Kanskje dumt sagt, men jeg kan dessverre ikke hjelpe deg i din sorg direkte. Eneste jeg kan si er at det at du har delt av deg selv, det å få lese den brutale virkelighet dere har hatt, det har gjort at jeg er en mer ettertenksom person, en mer takknemlig mamma. Noe som er så viktig - det å sette pris på hverdagen for en vet ikke hva som "lurer" i fremtiden.

Tusen takk Heidi.

Hilsen Nordland

Kine sa...

Kjære Heidi...

Visste ikke at du hadde skrevet her inne nå.. Har gang på gang prøvd å komme meg inn på blogg nr 2, uten hell, men nå skjønner jeg hvorfor.

Jeg har tenkt så mye på dere i det siste. Rart å ikke få de daglige oppdateringer, og jeg kjenner helt klart at noe mangler i livet mitt :-)

Jeg håper du har det bra, etter forholdene. Jeg håper du har nytt dagene med sol og varme, fårr litt varme helt inn i hjerterota di, og at du finner ut av ting i livet ditt.

Skjønner veldig godt at du bruker ordet "tragikomisk" om livet ditt. For makan til dramatikk og tragiske hendelser for én og samme person, syns jeg er helt utrolig!
Du har intet annet valg enn å være sterk for å komme gjennom dette, enten du er det eller ikke.

Du vet hvor jeg er om du har behov ;-)

Mange klememr fra Kine...