tirsdag 13. mai 2008

Det skulle jeg aldri ha sagt

Tårene renner i strie strømmer..

Lys ble tent på graven, og der fant jeg roser, noen hestehov og en liten leke.

Det verker i brystet, og kroppen er nok mer sliten enn jeg tror. Jeg var så lykkelig..

Vil det noengang bli slik? Vil jeg noengang få kjenne ekte lykke igjen? Kjenne en klem som varmer, og som er ekte?

Minstemann.. Jeg savner deg.

8 kommentarer:

Anonym sa...

åh Heidi...
Jeg strigråter med deg nå....
Ikke spar på følelsene dine uansett hva de er...

Anonym sa...

Kjære Heidi

Den som kunne gi deg Minstemann tilbake i armane dine, om enn berre for ei lita stund...

Dette vil jo aldri slutte å gjere vondt. Livet som det var før det vart snudd opp ned for litt over eit år sidan kjem aldri tilbake, og savnet som du har følt sidan slutten av august kan aldri bli borte. Likevel, eg håper at det vil bli litt mindre tungt ettersom åra går, at dei gode minna får ha overtaket, men at det vert vanskleg, ja det vert det, og det ER det.

Håper sommaren kan bringe deg mange lyse dagar og at du får oppleve mykje fint, sjølv om Minstemann kun får vere med i hjartet ditt, og ikkje som ein 2 åring i full fart. Skulle ønske det var annleis....

Klem
Gry

Anonym sa...

Kjære Heidi! Jeg har savnet dine ord, og prøvde febrislk å finne ut hvordan du har det nå. Jeg skulle egentlig bare inn her se på de vakre bildene av minstemann og alle dine kloke ord. Så det var veldig koslig å se at du hadde skrevet, men trist det du skrev. Jeg håper så inderlig at verden lyser din vei med fullkraft snart. Du og minstemann vil aldri bli glemt, dere er godt gjemt i mitt hjerte.
Hilsen fra Lena (Bergen)- eg med hovedoppgaven!

Anonym sa...

Kjære Heidi...

Må si som Lena,at jeg har virkelig lett etter innlegg fra deg.
Du har på en måte blitt en stor del av hverdagen med dine innlegg..og jeg har savnet deg.
Skulle bare ønske omstendighetene var anderledes..at minstemann vant kampen og at dette var en Blogg om det fine livet hans fremover.
Jeg føler så med deg og skulle ønske jeg kunne hjelpe deg på noen måte...

Mange klemmer.

Kine sa...

Kjære Heidi...

Hva lykke angår, så er jeg sikker på at lykken vil komme til deg. Selv om du aldri vil bli 100% fylt med lykke, da det alltid vil mangle en liten prins i livet ditt, så vil noen, gamle som nye bekjentskaper, sørge for at du igjen vil kjenne at liver smiler til deg, at lykken bobler inni deg.

Kjenner ingen i hele verden som fortjener det bedre enn deg. Du er bare så god du Heidi, så varm og så ekte, så tvers gjennom brutalt ærlig, og vakker på alle måten. Du vil helt klart kjenne lykke igjen :-)

Jeg sørger sammen med deg, går veien sammen med deg, og skulle ønske jeg kunne vært sammen med deg. Da skulle du fått en varm og ekte klem av meg.

Håper du klarer å finne tid til å hvile deg mellom slagene, for jeg skjønner du er sliten. Fysisk og mentalt utslitt!


Stor klem fra Kine...

Kine sa...

Jeg ønsker deg og dine en så fin 17. mai som dere kan få. Håper jentene koser seg med is og pølser, og nyter barnas dag :-)

Klemmer fra Kine

Anonym sa...

Heia Heidi
off du har det tungt og trist nå
tenker hvertfall fremdeles mye på deg og dine,håper at ting lettner etter hvert for dere,fint å høre fra deg igjen
klem cathrine,karmøy

Anonym sa...

ja nå er dagen nesten over, og håper dagen din har vært så fin det er mulig å bli, sammen med de du er glad i.
som alltid har du vært i tankene mine i dag som andre dager.
kanskje litt ekstra i dag..jeg vet at denne mnd er vond for deg, og bringer tilbake mye vondt fra i fjor...

jeg ønsker for deg mange solrike dager fremover, mye lys og varme.


mange klemmer fra Ina