onsdag 23. juli 2008

I stormens sentrum er det stille..

og nå er det stille.. Ikke min favoritt person, men falt for sangen.. Denne hører jeg på. Som jeg alltid har sagt, så finner sangene meg. Hvem jeg skal holde meg fast til, aner jeg ikke..

I går var det fortvilelse og sinne, i dag er det helt stille. Jeg kan ikke gjøre mer..

Hvorfor føler jeg at ting er over? Det har jo knapt begynt. Livet mitt har knapt begynt i den hele og store sammenhengen, hvorfor føles det da som om alt er forgjeves?

En ting jeg kjenner nå er ro, eller jeg vil kjenne ro, så jeg krever at kroppen skal gi meg det, nuh! Slår magen en kolbotte til, så hyler jeg. Livet mitt er stadig i bevegelse, mye mer enn for andre synes jeg. Jeg vil bare ha ro, nyte, leke, le, smile, stå støtt.
Jeg tror jeg skal klare det. En ting jeg vet nå er at jeg overlever. Jeg har en flott mamma som støtter meg i alt, og jeg har to nydelige jenter.

Ja, jeg skal overleve. Jeg skal ha det godt, og jeg skal sørge for det. På alle mulige måter. Flere forteller meg at snart er det min tur.. Min tur til å oppleve noe fint. Jeg trodde jeg hadde funnet det på mange vis, men kanskje ikke?

Jeg føler ting er kaos, men samtidig er jeg mer klar enn noensinne. Jeg skal klare dette.. Et nytt sett å tenke, et nytt sett å leve på. Jeg gleder meg til fortsettelsen..

Jeg bretter opp armene og gjør nye tak. Minstemann, jeg aner ikke hvor du er eller hvordan du har det. Kanskje du bare sover dypt og tungt, og aner fred og ingen fare. Jeg vet hvertfall at jeg elsker deg, og jeg elsker livet. Jeg vil leve, og jeg vil ha det godt.

Jeg gleder meg!!

3 kommentarer:

Anonym sa...

Tenker så på Deg Heidi,håper at gode ting snart vill skje for deg og Jentene dine.På alt det du har gått gjennom så har du nok fått en styrke og en ballast med deg som du kommer til å bruke når tiden er inne.skulle ønske jeg bodde nærmere deg så kunne jeg hvært der for deg i tunge stunder.men tenker hvertfall på deg ofte
masse klemmer fra Cathrine,Karmøy

Kine sa...

Kjære, kjære Heidi..

Jeg tror at hvis du bare nå får litt ro, masse støtte av de rundt deg, og en dose lykke inn i livet ditt, så vil du få et kjempefint liv! Du har viljen og styrken inni deg, du har de rette tankene og holdningene, du er på en måte klar for å gyve løs på livet, men det er et men.. Noe mangler enda..
Men jeg håper og tror at om ikke alt for lenge, så vil du begynne å kjenne roen rundt deg. At lykken vokser. Ingen kan vel fortjene det mer enn deg!

Du er min egen heltinne, og jeg heier på deg :-)

Klemmer herfra :-)

Bakketun sa...

Jeg er fortsatt innom å leser bloggen for å følge med hvordan det går med deg. Vil sende deg alt jeg har av klemmer og positive tanker.Håper så inderlig at du snart skal få oppleve at ting går din vei.

Klem