Er det bare å tråkke på, dolke, ødelegge.. Det har ingen verdi, ei heller er det beskyttet på noe vis.
Jeg føler meg sviktet på den verste tenkelige måten, og sparket i fjeset. Jeg aner ikke hvordan jeg skal karre meg opp igjen!
I går hadde jeg en vond dag allerede pga minstemann.. Er det ikke grenser for hva som kan skje med meg? Skal jeg virkelig lide på alle mulige tenkelige måter!!
Hva er galt med meg?! Hvorfor fortjener jeg ingenting?!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Kjære Heidi..
Mitt hjert brister... Har sendt deg mail, vennen...
Uff da Heidi.
Håper du har noen rundt deg som kan hjelpe og trøste deg, ja bare være der for deg.
Du vet hvor du finner meg viss du vil lufte tanker..
Klemmer fra Oss
Uff Heidi!
Høres virkelig ikke ut som du har det noe bra nå, kunne virkelig ønske eg kunne hjelpe deg på noe vis.
Stor klem fra lena (bergen)
Kjære kjære Heidi!
Hva er det som skjer i livet ditt, hva eller hvem er det som vil deg så ille...
Hjertet mitt gråter for deg, jeg kjenner det knyter seg i magen min når jeg leser bloggen din idag,
Jeg kan ikke annet gjøre enn å sende deg mine varmeste tanker.
Det er så lett å si at det kommer bedre dager for deg også, men jeg forstår at det er lettere for meg å si det, enn for deg å tro det.
Mange lange trøsteklemmer oversendes.
Klem fra Tove
Jeg får så vondt av innlegget ditt. Skjønner ikke hvorfor det skal være sånn. Du fortjener å ha det så bra som det er mulig i din situasjon.
Tenker på deg.
Nordland
kjære deg Heidi
du har det ike lett nå og du har måttet tåle så inderlig mye vondt,det er så urettferdig at du skal ha det sånn.
tenker på deg Heidi og håper snart at ting snur seg for deg
klem cathrine,karmøy
Kjære Heidi!
For en smerte du bærer,og nå har du tydligvis blitt såret,skuffet og tråkket på.
Håper virkelig du har ekte og varme mennesker rundt deg nå.
Disse dagene må være tøffe å gå gjennom...alt for et år siden...
Tenker masse på dere,og ønsker deg lyse dager.
Store og varme klemmer fra Ellen
Kjære Heidi!
Tenker så ofte på deg, og det var fint å se at du hadde skrevet i bloggen igjen. Men utrolig trist å lese hvor vanskelig du har det nå. Jeg håper at ting snart snur seg for deg slik at livet blir litt lettere å leve. Det må være hardt å gå igjennom disse dagene og tenke tilbake på ifjor da Minstemann stadig ble dårligere. Jeg har så utrolig vondt av deg. Ønsker deg alt godt i tiden som kommer. Håper det snart kommer noen lysere dager...
Klem fra Hilde
Å kjære Heidi
Får vondt i hjertet av innlegget ditt. Det skulle vore mot universets lover å gjere deg meir vondt. Du har hatt nok. Eg håper at menneske rundt deg gir deg bedre dagar. Noko eg såg ein annan plass i dag gir meg håp om det :)
Eg er av og til innom bloggen her og ser eit år tilbake. Det er så rart. For eit år sidan i dag var Minstemann heime. Du var sliten etter ei elendig natt, lei for at alle såg på sonden og ikkje på guten din, men såg likevel lyspunkt, var rolig og Minstemanns supermamma. Skulle så ønske at bloggen din fra juli til september hadde fortalt ei anna historie...
Du veit eg ønsker deg alt det beste.
Klem
Gry
Legg inn en kommentar