mandag 25. august 2008

Superior supremacy

Det er navnet på min nye blogg.

I det vi går inn i et nytt år, uten "på denne tiden i fjor", åpnes en ny blogg. Nytt terreng skal utforskes..

Håper noen vil være med videre. Mister nok flere og flere for hvert blogg bytte, men det får nå være.

Superior`s Dominion, velkommen skal du være!

Denne sangen hører jeg på.. Veldig trist sang. Min vakre minstemann, vil alltid være for god for denne verden <3

fredag 22. august 2008

skyfri himmel

Det eneste jeg ønsker meg er en solskinnsdag..
Denne hører jeg på, selvfølgelig.


Dette skrev jeg i fjor
Livet går sin vante gang, hverdagen kommer og dagen kommer nok snart hvor vi må ta farvel..

Om det blir til minstemann eller denne infeksjonen, vet jeg ikke.. Min så engang så sikker tro vakler veldig..


Min engang så sikker tro ja.. Den var så sikker så sikker.

Bursdagen min er stille sklidd over, og vi er enda noen dager nærmere da minstemann måtte gi tapt.
Jeg savner deg så mye... Når du dro, så tok du hele hjertet mitt med deg, og jeg klarer ikke å fylle det tomrommet. Jeg prøver å løpe vekk fra alt, men det tar meg igjen og igjen..

Hadde en grusom drøm, hvor minstemann var i ferd med å dø. Jeg våknet av at jeg hulket.. Et høyt, og langt hyl, og jeg trodde et kort øyeblikk at han var der ved siden av meg og sov. Jeg ventet å se han og vite at det bare var en drøm. Alt ramlet nedover meg, og jeg visste at han er død. Han kommer ikke mer tilbake.
Hva er dette hjertet til for, annet enn å bli knust til stadighet.

Jeg prøver bare å leve.. Overleve så godt det lar seg gjøre, men det virker umulig. Stadig er det noe som får meg ned på jorda igjen..
Blir det noengang bra igjen? Vil jeg noengang føle meg hel? Så mye har skjedd, så mye vondt. Når er det min tur?

Det er meg vs verden. Jeg står her mot veggen og venter på en sjanse. Jeg har så lyst til å hoppe i det, og si pokker heller! La det som skal skje, og bare blås i resten. Men jeg skrekkslagen, totalt fullstendig! Den minste ting kan få vippet meg helt av pinnen. Jeg har følelsene utenpå kroppen og jeg er ikke redd for å bruke de for alt de er verdt. *må pakke de vekk fort som bare det*
Men det er litt den jeg er..

Jeg er drama, jeg er en hyggelig masekopp, jeg er Heidi og jeg vet ikke hvordan jeg er noen andre. Om noen ikke vil ha meg for den jeg er, ( uten at det er en ansvarsfraskrivelse ) så kan jeg ikke gjøre annet.

Alt jeg ønsker meg er en solskinnsdag, en skyfri himmel, en problemfri time! Målet mitt er å ha det godt, og at andre rundt meg har det godt. At jeg kan være en ressurs, og en glede for andre. Jeg vil klare det.. Jeg har så lyst. Jeg prøver å finne den gamle Heidi, som var tøff og hard. Men jeg må bare innse at det er ikke meg lenger.
Denne Heidi nå er sår, og utrygg, men jeg vet ikke om jeg vil ha den andre. Jeg har lært så mye.



Langt inni meg er det et stort mørkt hull, og jeg sitter midt i det. Alt hva jeg kaver og strever så kommer jeg ikke opp. Jeg får vel bare sitte her, og lulle. Engang så blir det vel min tid også? Min tid, hvor jeg skal ha det godt.


Kjære vakre minstemann.
Jeg ser bildene dine fra tiden i fjor. Det er så vondt, så vondt.. Kroppen verker etter å kjenne deg. Holde deg i fanget mitt. Jeg tror du har besøkt meg i drømmene mine. Du har ropt på meg, og jeg kan se deg langt vekk og vinker til meg. Du er blitt stor gutt. Snart er du kanskje voksen?
Du er så uendelig vakker der du står, men du er ikke der lenge. Du snur deg snart, og løper vekk. Vekk fra meg.. Du ser ut som du har det så uendelig godt. Jeg vil at du har det bra, selv om det gjør så vondt.
Besøk meg ofte.. Det er så godt å se deg.
Jeg ville gi deg liv og kjærlighet, men jeg klarte ikke å passe på deg.
Jeg er veldig glad i deg, og tenker på deg hele tiden. Jeg savner deg, som bare en mor kan savne sitt barn.

klem fra mamma.

torsdag 14. august 2008

I give you to his heart <3

Her er en nydelig sang..

Teksten også..

Må høres..


I Give You To His Heart
by Alison Krauss

The wind is blowing down the quiet river,
a shining road that carries you alone.
Baby boy my love will last forever.
If you're to live, I must give you up to God.

I know our God will guide, protect and keep you.
Teach you faith and hold you by the heart.
Though your mother's heart is broken by your leaving,
her Father knows just who he is and who you are.

I wish that life wasn't always ending up this way,
with Heaven's love at stake and hell to pay.
But you in God's loving plan might be the missing part.
You must live.
So I give you to his heart.

The wind is blowing down the silent river,
a shining road that leaves me all alone.
A life for you's worth losing you forever.
Some day we'll stand in God's fair land, forever home.

I wish that life wasn't always ending up this way,
with Heaven's love at stake and hell to pay.
But you in God's loving plan might be the missing part.
You must live.
So I give you to his heart.

I wish that life wasn't always ending up this way,
with Heaven's love at stake and hell to pay.
But you in God's loving plan might be the missing part.
You must live.
So I give you to his heart

tirsdag 12. august 2008

Dette sa jeg i fjor

Og det gjelder like mye i dag føler jeg.. Ny enya sang, bær over med meg.

Jeg er trøtt, det er seint, jeg har ikke sovet godt på flere netter, jeg bekymrer meg vanvittig, prøver å være blid, men jeg trenger det lille ekstra av tålmodighet fra andre rundt meg. Det lille ekstra som gjør at man tenker.. "nei, jeg vet ikke hvordan du har det. Kanskje du ikke vet det heller? Men uansett er jeg her for deg, og du har lov til å føle og reagere som du gjør"


Hva disse dagene gjør med meg, vet jeg ikke.. Jeg er bare kaos, mildt sagt! Jeg ler og gråter om hverandre.
Det er så ufattelig godt å være aleine, og så uendelig trist på samme tid. Jeg vil så gjerne at noen skal komme og ta det vonde bort. Det sitter der langt inni meg, og rikker seg ikke.

En klump som minner meg om hvor mislykket jeg er, og hva jeg har mistet. Hvor lite jeg betyr og hva jeg har utrettet. Det er en slitsom kamp, og jeg begynner å innse at jeg taper.
For hvert "Heidi er nede i kjelleren" -innlegg som kommer, så håper jeg støtt at jeg får de samme "Heidi skal reise seg" - innlegg. Men jeg kommer aldri lenger..

Dette er som å gå to skritt fram, og så få fengselskortet, må stå over et kast, og rykk tilbake til start alt på engang. Dette spillet som spilles med livet mitt er jeg mektig lei, men jeg vet ikke hvor jeg skal rette det sinnet hen.

Verden er jo ingenting! Den bare er der, og tar og tar.. På et år har jeg mistet min sønn, mistet min familie, og jeg står her. Er det nå jeg skal le? Jeg bare gråter..

Tiden nærmer seg dagen jeg ble født. Som jeg skulle ønske det ikke hadde skjedd..

Livet er så tungt, og jeg orker ikke bære dette aleine. Når knekker jeg? Når? Er jeg ødelagt? Jeg føler meg ødelagt.. Ødelagt på alle nivåer!

Kaos, jeg sa det var bare kaos alt sammen. Men jeg er blid, og jeg smiler, mens jeg gråter. Jeg er merkelig skrudd sammen..
Hvem der ute vil ha en som meg? Jeg kan umulig være til noen glede eller hjelp. Og jeg vil ikke ha det sånn! Heidi er sterk, og skal vise muskler. Heidi skal klare!
Jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til!!
I want to be Superior!

lørdag 9. august 2008

If I could be where you are..

Synes denne sangen sier det meste!

For hver dag leser jeg blogginnlegget jeg skrev i fjor. Jeg føler meg tom.. Det er bare et skall igjen av den Heidi som engang var. Noe er ødelagt inni meg, og jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse det. Jeg prøver så tappert å bare leve.. Ha det godt! Men det er visst ikke så enkelt.

Jeg håper jeg bare kan visne i fred, og bli borte. Jeg vil la dette mørket bare ta over hele meg, og la meg forsvinne. Akkurat som søvnen fanger tankene dine, og gjør hele kroppen slapp..

Tenk så vidunderlig å bare slippe alt sammen. Jeg ønsker å bli straffet, hardt og intenst, og jeg føler jeg blir det gang på gang. Jeg tåler nok litt til, før jeg bryter helt sammen, så det kommer nok mer..

Ta en kniv og stikk den dypt inn i hjertet mitt, så er det ferdig. Da er det endelig over..

fredag 1. august 2008

August..

Den kom, og den drar ingen steder.

Den står der som en hånlig, smertelig påminnelse om hva jeg har mistet. August, jada..

Du har mye glede med deg, men du tok den fra meg. Men jeg står her, og jeg skal gå gjennom det.

Neste år har det ikke hvert noen, "i fjor på denne tiden". Åå.. Hvorfor? Hvorfor meg?

Jeg hadde det godt, jeg visste ikke annet.. Nå er livet mitt snudd helt rundt, og jeg fatter ikke hvordan det skal gå!

August, i din tid ble jeg født engang.. Og din tid døde min sønn, en vond død. Hva er meningen med det?

Jeg savner deg, min kjære minstemann. Det er å få som kan forstå den smerten ditt tomrom har skapt i livet mitt. Et lite menneske jeg har båret fram og født, ble tatt fra meg. Jeg elsket deg, men du fikk ikke bli.

Minstemann, jeg savner deg..

tirsdag 29. juli 2008

Snart august, snart ferie..

Ting er blitt litt snudd på hodet for meg, men det går bra. Denne hører jeg på

Ting jeg trodde skulle bli, ble ikke, og sånn er det. Jeg kjenner hjertet pumper, og jeg elsker livet. Kjenner at jeg lever!

Guuu, så godt det er.. Smerten som sitter i meg sier meg at jeg har gjort noe dumt, men det er fordi jeg har glemt hvem jeg er og hva jeg skal.
Minstemann, denne er for deg!

Jeg savner deg og skulle ønske du var her. Du var gutten i mitt liv, og nå er du ikke mer. Jeg setter så uendelig stor pris på at jeg fikk ha deg den lille stunden.

Stort lengre ned kan jeg ikke falle heller. Hehe..Min stund vil komme..

Jeg kjenner alle musklene spenner seg, kroppen reiser seg. Alle de tåkete tankene klarner og jeg kjenner meg mer meg enn på lenge. Jeg har det godt, vondt og alt på engang.

Jeg er nesten litt i sjokk, for jeg tar ting heeelt anderledes enn jeg hadde regnet med. Men easy come, easy go, er det ikke noe sånt?

Jeg vet mer enn jeg gir uttrykk for, og jeg kan med hundre prosent sikkerhet si at min tid kommer. Da Heidi blir sett, og elsket for den jeg er, og jeg gleder meg.
For hver dag, så er jeg et skritt nærmere min tid.

Min tid starter vel egentlig til fredag for da er det ferie. Hva som skjer vet jeg ikke, men jeg har alt kommet fram til et par ting. Det er så godt å ha venner, familie, og andre som bryr seg. Jeg er ikke aleine! Ikke et øyeblikk..

For første gang på lenge så gråter jeg skikkelig. Snørr og tårer renner, og det er så godt. Etter regn kommer sol, og jeg gleder meg..

Heidi reiser og blir stående. Det er det ingen tvil om!