Minnestund i dag

Og det skal bli godt/vondt.

Det er godt å dele han med andre.. Godt at han er en del av andre også, og kanskje få høre deres minner om han.

Dere som kjenner oss, skal vite at minnestunden er i dag kl. 19. De som vil kan kjøre etter oss herfra rundt 18.30. Gi meg en beskjed eller en melding om dere kommer.
Flott om man kanskje tar med en kake e.l. De som har bilder eller filmer av han må gjerne ta det med. Vi har storskjerm og pctilgang. Vi har med minnebrikke med bilder..

Vi skal til kapellet rundt 16. Det skal bli godt å se han igjen.. Jeg vet han ikke er der, men samtidig er han jo det. Den kroppen jeg har båret på, ammet, stelt og passet på ligger jo der. Men det mennesket jeg har blitt kjent med har reist.

Jeg trodde jeg ville synes det var veldig vanskelig å skulle tenke seg at barnet ditt blir lagt i jorda eller gå i fra det på kapell. Men naturens gang er brutal, og begynner alt å kreve å få han. Bare det å kjenne at han ble så kald så fort, det var uhyggelig.

Straks kommer min gode, kjære vennine. Min livredder og støtte.. Mitt fjell! Jeg gråter bare jeg ser henne.. Du er ekte, kjære P og jeg er så glad i deg for det!

Jeg må også takke for den utrolige massive støtten med tlf, meldinger, mail, tilbakemeldinger her og på andre fora. Jeg forstår at minstemann, kjære lille R har satt dype, dype spor.. Og det er veldig godt å se og vite at andre også hr det vondt nå. På sin egen rare, vonde måte, er det veldig godt å vite at han har betydd noe for andre.
Kanskje hjulpet noen til å våge og bli blodgivere, gi litt ekstra til støtteforeningen for kreftsykebarn, gi litt ekstra tid til andre, eller føle seg mer takknemlige ovenfor egne barn.

De er virkelig et mirakel og privilegium, ikke en rettighet eller en gode man skal ta for gitt.
De tar virkelige med seg hele hjertet når de dør.

Kjære lille minstemann..

Så ble det ikke slik vi hadde tenkt. Du måtte dra, og jeg forstår. Natt til den 30, så innså jeg at du var for god for denne verden. Jeg håper du hørte hvert ord jeg hvisket deg i øret. Jeg mente alt sammen..
Jeg, pappan din og søstrene dine skal gå den tunge veien nå. Du har det lett, godt og trygt.
Jeg ville så gjerne følge deg dit du er, men jentene trenger meg her. Men jeg kommer snart. På et øyeblikk er jeg der.

Da skal vi sitte der begge to i Jesus` fang og kose oss.

klem fra mamma..

P.S. Mormor savner deg enormt.. Hjelp henne og se hvor du er, og hvordan du har det. Jeg trenger hennes støtte..

Minstemann

er død..

Han pustet ut og sovnet inn i dag kl 13.17.

3 minutter seinere ble han erklært død.

Han er så vakker.. Men samtidig er han ikke minstemann. Han ble borte tidligere i dag. Han ble veldig blå etter et blodtrykksfall, men kjempet seg opp igjen. Hjerte gav etter da han ble totalt koblet fra respiratoren. Det var en avgjørelse sykehuset gjorde, men vi kunne se at han var borte.

Han var kjempe tung av all væsken.. Men det var godt å ha han på fanget. Vi har vasket, kledd på og pakket han inn. Vi sa adjø når de hentet han på avdelingen og de tok han med til obduksjon.

Det hele var rolig, tøft, vondt, trist.. Det var som om noen tok ut hjertet mitt og tråkket på det. Det er og blir bare meningsløst.

Igjen sitter vi alle sammen, stumme.. I vakuum.. Og med et hus fult av minstemann sine ting.

Hva gjør man med vogner, triller, bilstoler, seng, klær, leker.. Man gråter hver gang man ser de, men man klarer ikke gjøre noe med det.

Jeg skal skrive framover, spesielt tiden rundt begravelsen.. Etter det avslutter jeg minstemann bloggen.


Han er og vil alltid være for god for denne verden.. Jeg legger ikke ut bilder her etter. De yter han ikke rettferd..

Ord strekker ikke til

Fra Heidi 11.45:

Nå i disse minuttene trekker han sine siste pust. Hjertet har ikke gitt opp, men han sover alt godt. Minstemann er og vil alltid være for god for denne verden...

Så uendelig trist, og smertelig vondt.
Marit K

Melding fra Heidi

Denne meldingen kom til min mobil kl 06.30 i dag tidlig:

Vi har fortsatt håp. De skrur av mer og mer, og han kjemper. Det har vært en lang dag. Grunnen til det er at han har multiorgansvikt. Nyrene, leveren, lungene, tarmene har svikta eller holder på. Beinmargsprøven kom i går, og den viste en leukemi i vill vekst... Så alt jobber mot han

Marit K

Tiden har kommet

Da har Heidi bedt meg fortelle at minstemann er tatt av respiratoren, og at blodtrykket nå faller.

Alt vi kan gjøre nå er å håpe...

Marit K

En oppdatering for Heidi

Jeg skulle ønske at det jeg kunne skrive her var en positiv oppdatering for Heidi og minstemann, men dessverre er det nok ikke det.
Prøvene som ble tatt var ikke bra, og i tolvtiden i dag ble det holdt et møte for å beslutte når de skal slå av maskinene rundt gullgutten. Avgjørelsen er at om noen ganske få timer, så avslutter de behandlingen.

Dette er så uendelig vondt og trist, og selv klarer jeg nok ikke helt å forstå rekkevidden av hvordan familien må ha det nå, men Heidi nekter å gi opp, og har håp og tro på at mirakler enda kan skje.
Vet dere er mange der ute som følger med i denne bloggen, og om det noen gang har vært noe tidspunkt hvor vi har måttet sende alle gode tanker i minstemann sin retning så er det nå. Tenn lys!

Marit K

Bibliotek..

er fint å ha..

Når pcen er ledig vel og merke. Bøker har jeg liten glede av akkurat nå..

Ja, prøven er tatt. Svaret får vi i dag rundt 15-17. Avhengig av når legen er ledig, og om de har sett på prøven. Jeg er forbausende rolig akkurat nå, men tiden går veldig sakte. Litt tannlege venting og julaften på en og samme tid. Magen er helt i ulage, og jeg svetter og fryser om hverandre.

Altså..

Om prøven viser veldig positivt eller negativt i forhold til siste prøven, så får vi vite det. Er prøven omtrent den samme, eller vanskelig å si, så får vi svaret i morgen. Har kreften stoppet opp, så er vi likevel på riktig vei synes jeg. Da blir det hele tiden er vurdering sak.

Legene ønsker seg nok enten en helt positiv, de ønsker ikke negativ, men en prøven som viser et klart svar! Så alle avgjørelser kan tas utifra det..

Mange ting går framover.. Han har fått noen liggesår alt, og de skla være obs på det. Hans liggesår ser ut som noen myggestikk som er blitt klødd på. Så har det blitt litt gult i dem.. Sikkert bare jeg som klær på alle myggestikk, men har du ikke et det selv eller klør selv så forestille deg det. :o)
Kannskje som et lite brannsår..
De sitter veldig omkring et område, så det er nok noen skrukker som er synderen. Har har fått flere hematomer, eller store intense blåmerker. De er dype blå, nesten lilla og bare dukker opp.

Nå skriver jeg bare for å skrive nesten.. Men er så godt å få litt pc tilgang. Det kan bli lenge til neste gang..