men du glimrer med ditt fravær.. Som vanlig.. Denne hører jeg på
Du kommer når jeg skal sove. Du smiler så søtt. Så gråter du så sårt.. også ligger du der tung i armene mine.. Kald..
Det er over..
Vakre minstemannen min.
Always be mine..
Minstemann født i januar-06 fikk diagnose AML i mai -07.(AML; akutt myologen leukemi). Når denne bloggen opprettes, venter man på å få tatt en ny beinmargsprøve som etterfølger den andre cellegiftkuren, og krysser fingrene for at man nå har kreften under kontroll. Minstemann døde fra oss august 2007, etter en fire måneders kamp mot kreften. Her følger tanker fra mor, i tiden etterpå...
lørdag 7. juni 2008
onsdag 4. juni 2008
Grrr
Dette er ikke dagen for å skrive noe som helst..
Denne hører jeg på..
Livet er bare mitt! jeg skjønner det.. JEG skal ordne opp, alt som er..
Jeg har SKJØNT det!
Jeg er sååååå sint!
Dumme liv, dumme kreft, dumme meg.. Hvorfor gidder jeg?!
Jeg savner deg, minstemann. Jeg savner å snuse inn din gode duft, din unike evne til å få meg til å le.. Jeg bare savner deg så inderlig! Jeg savner den tryggheten og roen jeg hadde med deg. Tålmodigheten som bare du gav meg. Den er borte, og tilbake sitter det bare et stort hull.
Hva skal jeg fylle det med? Hvor er noen lyspunkter? Jeg finner dem ikke.. Hjelp meg, minstemann.
Jeg trenger noen..
Denne hører jeg på..
Livet er bare mitt! jeg skjønner det.. JEG skal ordne opp, alt som er..
Jeg har SKJØNT det!
Jeg er sååååå sint!
Dumme liv, dumme kreft, dumme meg.. Hvorfor gidder jeg?!
Jeg savner deg, minstemann. Jeg savner å snuse inn din gode duft, din unike evne til å få meg til å le.. Jeg bare savner deg så inderlig! Jeg savner den tryggheten og roen jeg hadde med deg. Tålmodigheten som bare du gav meg. Den er borte, og tilbake sitter det bare et stort hull.
Hva skal jeg fylle det med? Hvor er noen lyspunkter? Jeg finner dem ikke.. Hjelp meg, minstemann.
Jeg trenger noen..